Flux 47: Terapi for fremtiden – samtale med Mats Uldal

Mats Uldal i samtale med Kari Bu


Flux: - Hva er et tankefelt?

Mats Uldal: - Det er området som skapes i hjernen når vi tenker. I tankefeltet ligger informasjon om det vi ser og føler når vi tenker, fx i form av bølger. Noen ganger blir det skurr i dette feltet; vi får en irrasjonell angst eller fobi. Noen klarer ikke å gå på bussen av frykt for hvordan andre skal oppfatte dem. Så går de kanskje i kognitiv terapi (samtaleterapi), hvor de prøver å forstå problemet og løse det med fornuft. Det er ofte svært lite effektivt. En person med sosial fobi mangler jo ikke fornuft. Han vet inderlig godt at det egentlig ikke er farlig å gå på bussen. Men redsel er nettopp det motsatte av fornuft og intellekt. Følelsene tar overhånd. Og følelser sitter i kroppen og kommer fra kroppen. Lar vi kroppen løse den følelsesmessige intensiteten, kommer resultatene raskt. Jeg vet ikke om noen bedre lege og psykiater enn kroppen selv. Den søker hele tiden balanse. Tar du medikamenter som virker oppkvikkende, lager kroppen mer depresjonskjemi. Når medikamentene fjernes, blir du ofte deprimert i en overgangsfase, inntil hjernen skjønner at den kunstige oppkvikkeren er borte. Mange har opplevd å få mer angst dagen etter et stort alkoholinntak. Det er fordi alkohol virker angstdempende, og hjernen deretter setter i gang ’angstproduksjon’ for å balansere. Tankefeltterapien setter fart på kroppens eget reparasjonssystem, istedenfor å tilføre kunstige medikamenter. Dermed fjernes heller ikke den sunne mengden med angst, som vi trenger for å beskytte oss. Kroppen vil jo beskytte seg selv. Når den irrasjonelle angsten forsvinner, kommer innsikten. I kognitiv terapi søker man innsikt og forståelse først. TFT ser det motsatt: når kroppen har det bra, får du tilgang til innsikten og forståelsen du har i deg.

- Hvordan foregår TFT?

- Vi går inn i følelsen. I tillegg bruker vi kunnskap fra kinesisk medisin om kroppens meridianer, styringssystemet for energi i kroppen. Når den vonde følelsen vi vil endre er aktiv, kan vi stimulere punkter på kroppen som er forbundet med følelsen. Dette er punkter du selv kan lære deg å banke på.

- Er ikke dette for enkelt? Skal det ikke litt mer til for å gi gode resultater?

- Det er kroppen som er legen her, ikke terapeuten. Det ville vært lite intelligent av naturen å gi seg selv et innviklet system for reparasjon. Har du en organisme – eller en maskin – som er veldig innviklet, bør du ha så enkle reparasjonssystemer som mulig, ellers vil den gå i stykker hele tiden. Det enkle er ofte det geniale.



Spenning og avspenning

- Tankefeltterapi gir særlig gode resultater mot angst og fobier, brukes den også mot andre lidelser?
- Usunne følelser kan over tid gi fysiske plager. Fx sorgen over å ha mistet noen. Er du for anspent, ender det med betennelser. Spenninger i kroppen kan også skyldes mat du ikke tåler, kvikksølv du får gjennom vaksiner, nervegiften aspartam i lettbrus… Men du trenger ikke å vite grunnen for å kunne reparere problemet. Du trenger bare å aktivere den frekvensen i kroppen som forårsaker den fysiske eller psykiske smerten, og harmonisere denne. Det blir litt som å stille inn radioen på riktig frekvens. Men TFT kan ikke reparere fysiske skader i kroppen, som avrevne leddbånd. Håndballspilleren Trine Haltvik ringte til meg før et mesterskap og fortalte om en vond skulder. Hun hadde tatt en MR-undersøkelse, og legen sa at to leddbånd var revet over og to nesten revet over. Hun måtte opereres, og da kunne hun aldri mer spille håndball. Jeg sa at hun ikke måtte finne på å operere før hun hadde prøvd TFT, for jeg hadde hørt om lignende tilfeller før. En MR-undersøkelse kan se blodgjennomstrømning. Jeg tror legen så en stans i blodgjennomstrømningen på noen leddbånd. Dette vurderte han som avrevne leddbånd, men det blir i tilfelle bare teori, for avrevne leddbånd kan ikke sees på MR. Etter behandling med tankefeltterapi spilte Haltvik syv kamper i NM for veteraner og ble toppscorer i finalen. Hun har ikke hatt problemer med skulderen siden, og nå er det gått et halvt år. Min antakelse er at hun hadde sterke spenninger i skulderen som midlertidig stengte for blodgjennomstrømningen. Når kroppen får stimulering med TFT dreier det seg egentlig om enkle avspenningsteknikker. Innen idrettspsykologi vet vi at tanken sender signaler til den delen av kroppen vi tenker på. Når spenningene slipper taket i denne delen av kroppen, kan kroppen begynne å reparere seg selv. Tidligere fikk du beskjed om å ligge helt stille hvis du hadde vondt i ryggen, i dag blir du oppfordret til å bruke kroppen. Vi vet at det gjør deg raskere frisk, selv om det gjør vondt. Kroppen er innrettet slik. Det er spennende, og vi er ikke i nærheten av å forstå alt enda.



Skaper sinnsro

- Du snakker om frekvenser i kroppen, hva er det?

- Det er en viss lengde mellom toppene i en bølge. Vi bombarderes med bølger hele tiden; noen går rett gjennom kroppen, andre blir værende. Sensitive personer kan få problemer med dette, fx elektromagnetiske felt fra apparater rundt oss. Disse bølgene, eller frekvensene, har informasjon i seg, og vi er selv elektriske vesener og energivesener. Vi kan se fordi hjernen kan tolke frekvenser. Ser du en kopp på bordet, vil noen frekvenser fortelle om formen, mens andre forteller om fargen. Når vi lukker øynene, kan vi oppfatte frekvenser i kroppen som farger. Universet svinger i frekvenser, alle cellekjernene svinger på en viss frekvens, og et sykt organ har en annen frekvens enn et friskt.

- Vil du kalle slike ”feilfrekvenser” for sykdom? Det høres mer ut som tilstander som lett kan kureres?

- I tankefeltterapien sier vi ikke at vi reparerer folk som er syke. Vi skaper heller en sinnsro som kommer når følelser ikke stenger og ødelegger for deg. Jeg synes man er altfor opptatt av å kalle følelsesmessige problemer for sykdom. Psykiatrien har funnet opp over 300 nye sykdommer de siste tiårene. Før i tiden fant man medikamenter som skulle løse eksisterende sykdommer. Nå finner man opp sykdommer som skal passe til eksisterende medikamenter, fordi det er billigere å finne opp sykdommer. Det finnes ikke én menneskelig følelse som ikke står som et mulig sykdomstegn i psykiatriens bibel, Diagnostic-Statistic Manual. Blant de nyeste diagnosene er ”bror-søster rivaliseringslidelse”. Dette er en farlig vei å gå. Vi bør heller snakke om midlertidige, følelsesmessige tilstander som kroppen er i stand til å rette opp.



Lang vei å gå

- Hva sier du til teorien om at psykiske problemer skyldes fysisk målbare ’feil’ i hjernen?

- Ingen kan måle hvor ensom eller engstelig du føler deg. Ved hjernescanning kan man se hvor det er aktivitet, men ikke om den er god eller dårlig. Et område av hjernen kan fx aktiveres når vi husker noe. For en del år siden trodde man at man dermed hadde svaret på hvor hukommelsen var lagret. Det er like feil som å si at et TV-show er inni TVen. Scanner vi en TV, ser vi aktivitet, men det er garantert ingen mennesker der inne. Selve showet kommer som informasjon fra et annet sted. Ved hjernescanning kan man oppdage aktivitet et annet sted enn forventet. Da kan man lage en teori om at det må være noe feil i hjernen. Alle psykiatriske diagnoser er teorier. Hvor sannsynlig teorien er, avhenger av resultater. Jeg kan vise til at TFT har gode resultater, ikke at det er en sann teori. Så må man se det i forhold til resultater av annen behandling med andre teorier. Når TFT drastisk og ofte kan forbedre dysleksi, mener jeg hjerneforskere tar feil når de sier det skyldes en fysiologisk skade i hjernen. Jeg vil heller kalle det en midlertidig, men sterk og ubehagelig tilstand. Det snakkes ofte om arv, og da ligger det under at tilstanden er uhelbredelig. Men er det noen del av kroppen din du ikke har arvet? Å bruke uttrykket ’kronisk sykdom’ tar bort håp. Her synes jeg Arne Næss har et flott uttrykk. Når han blir spurt om noe som virker umulig eller vanskelig, sier han: Selvfølgelig er det mulig, det er bare utrolig lite sannsynlig. Om det bare hadde skjedd en gang i historien at et menneske med kreft i fjerde stadium hadde overlevd, betyr det at det er håp. Nå er det jo tusenvis av slike tilfeller hvor mennesker har overlevd. Likevel sier man altfor ofte til pasienten: du kommer dessverre til å dø av dette.

- Hvordan blir TFT mottatt av den mer etablerte medisinen?

- I visse kretser er det ingen god nyhet at kroppen kan løse ting vi tror vi trenger piller eller operasjoner for. Det burde vært et samfunnsansvar å legge noen milliarder på bordet til forskning på noe som ikke først og fremst gir økonomisk gevinst når man finner svar. I dag er det ikke slik. Forskere er heller ikke så villige til å undersøke ting som vi gjerne tror. Jeg møtte en forsker i Sverige som sa at han ikke kunne forholde seg til noe han ikke kunne måle, han måtte vite hva som skjedde. Da sa jeg at han måtte ha et problem, for hvordan kunne han forske uten å tenke? Og tanker kan ikke sees eller måles. Det satte en stopper for diskusjonen. Hvis alle hadde tenkt som denne forskeren ville vi ikke overlevd. Våre forfedre kunne verken drukket eller spist mat, hvis de først måtte ha viten om hva det gjorde med kroppen. Noen få psykiatere har begynt å bruke TFT, og noen leger har begynt å oppmuntre til det. En kvinnelig psykolog på ett av de største sykehusene får fantastiske resultater med smertebehandling. Det har ført til at alle ansatte ønsker å ta kurs. Nasjonalt forskningssenter for alternativ og komplementær medisin i Tromsø (NAFKAM) har så vidt begynt å få midler for å forske på noe av dette. Men det er en lang vei å gå.

- Det har vel også skjedd tidligere, at nye synspunkter i medisinen ikke har slått gjennom uten videre?

- Utallige ganger! Det tok mange tiår før man godtok at leger skulle vaske hendene. Ignaz Semmelweis, den ungarsk-østerrikske legen som foreslo dette, ble latterliggjort og døde på sinnssykehus. Likedan tok det femti år før man godtok at antibiotika løste de problemene det løser. Nå bruker vi for mye av det. Og ett av de verste eksemplene: fram til 1919 fikk mødre sprit etter barnefødsler, og ble anbefalt å drikke inntil en liter om dagen. Dette var medisin. Det virket jo glimrende på en måte, men bivirkningene var store og bidro til at en folkeavstemning i 1919 ga flertall for totalforbud mot alkohol. Mellom 1919 og 1926 var alt salg og forbruk forbudt. Selv har jeg møtt en merkelig lukket holdning fra leger. Leger som er invitert av sin egen sjef har nektet å stille opp på mine foredrag fordi de ser det som en aksept av alternativ medisin. Det er ikke måten å gjøre fremskritt på. Heller ikke kjente behandlingsformer som kiropraktikk og akupunktur er ordentlig inne i varmen enda. Når noe skiller seg skarpt ut fra rådende ekspertise, virker det som man ønsker at det ikke skal stemme. Galileo Galilei fikk ikke sine samtidige vitenskapsmenn til å se inn i stjernekikkerten sin. De var så sikre på at han tok feil at de ikke en gang ville se.



En tilstand av flyt

- Du synes leger burde være mer ydmyke?

- Legene vet at kroppen er ubegripelig effektiv til å løse ting, og det er mye vi ikke vet om kroppen. Dermed burde de være mer opptatt av hvordan de skal hjelpe kroppen til å løse problemet. Antall dødsfall i USA på grunn av legemidler og legetabber antas å være i overkant av 780 000 i året. Det er ni fulle jumbojets som faller ned hver dag hele året, uten at noen bryr seg. Ganske skremmende. Vi burde gjøre mer av det som ikke er farlig, og som kan gi raske resultater. Nå utvikles det piller som skal få oss til å glemme minner. Det er meningen at vi skal glemme traumer vi har vært utsatt for. En slik pille er virkelig skummel, fordi den tar bort kunnskapen om det som skjedde, og muligheten til å lære av det. Da kan du tråkke ut i det samme uføret igjen. Det er særdeles viktig at man går inn i det som har skjedd, får opp følelsen og begynner å stimulere kroppens eget energisystem. Vi skal ikke ta bort hukommelsen, men vi skal ta bort den unødvendige følelsen. Kroppen kan skru av automatikken mellom en hendelse og en fryktelig følelse, og dette skjer ofte med turbofart i TFT.

- Du er spesialist i idrettspsykologi, og har sagt at om du frykter at du ikke klarer noe, så klarer du det neppe.

- Frykt i seg selv er ikke galt, det er en like viktig følelse som glede. Men utover en viss intensitet blir frykten lammende istedenfor motiverende. Er du veldig redd for å bomme på et straffespark, øker sjansen for at du bommer. I idrettspsykologien sier vi at hjernen ikke kan lage et bilde av ordet ikke. Hvis jeg sier til deg: ikke tenk på en gul banan med stilken ned, så må hjernen din lage et bilde av en gul banan med stilken ned for å forstå hva jeg mener. Du kan ikke ikke tenke på det. Sier du til deg selv: jeg må ikke falle, jeg må ikke falle, fyller du hodet med tanken falle. Istedenfor å bruke ordet ikke, som vi ofte gjør når vi er redde, må vi konsentrere oss om det vi ønsker å oppnå.

- Mye blir bare tull om man begynner å tenke for mye, fx dans. Men det går heller ikke an å tenke bort en tanke. Hva er alternativet?

- Alle idrettsutøvere er ute etter det samme: at den ene bevegelsen flyter inn i den andre uten at de behøver å tenke. Flyt er et viktig begrep her, det å kjenne en gjennomgående rytme. Hvis en pianospiller begynner å tenke: nårjeg kommer dit, skal jeg flytte venstre finger dit… da er det for sent. Det er viktigere å føle på musikken og rytmen. Alle som presterer noe snakker om en ’sone’ der alt flyter av seg selv. Da går det bra. Folk som har tatt OL-gull sier gjerne at de ikke syntes de tok i. Alt kjentes lett og uanstrengt. En slik tilstand er noe man sjelden oppnår. Det handler om å la kroppen styre. Når ingen spenninger hindrer oss, har vi tilgang på denne evnen til å flyte. I det øyeblikk du blir anspent og redd for å gjøre feil, er det for sent.

- Det betyr at flyten er noe som ligger i oss fra før, noe som vi ikke må prøve å få tak i utenfra, eller tenke oss til?

- Korrekt. Den ligger der som et potensial som slett ikke alltid blir brukt. I TFT har vi total tiltro til at du har alt du trenger i deg selv. Det er ikke noe du skal få av meg, eller noe fornuften skal komme med.

- Kan du også gjøre folk lykkelige med tankefeltterapi?

- Jeg tror lykke er små avgrensede tidsperioder som du til dels kan velge. Definerer du et øyeblikk som lykkelig, fx når du ser barna stråle mot deg når du kommer hjem, så er du lykkelig. Definerer du mange slike små øyeblikk som lykke, blir det lettere å se på hele tilværelsen som lykkelig.

Tankefeltterapi ble utviklet av den kliniske psykologen Roger J. Callahan i USA på 1980-tallet. Høsten 2007 kommer Mats Uldal med den første norske boken om TFT på Flux forlag.