Flux
Flux
INNLOGGING

HANDLEKURV
Handlekurven er tom

SØK
 
 
Flux Livsfilosofisk MagasinFlux

Flux 54: Fortelleren fra intet samfunn - samtale med Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen brukte tre år på å studere UFO-fenomenet. Men den største UFOen har han i hodet.

Forfatteren har to leiligheter i Hamburg – en for innsikt og en for utsikt. I den første står bøkene. Vi besøker ham i den andre, hvor han har full oversikt over byen gjennom stuevinduer fra gulv til tak. Antakelig prøver han å kompensere for at mennesket ser to hundre ganger dårligere enn tårnfalken.
– Mange mennesker tror bare på det de ser, men det er jo nesten ingenting, opplyser han fra godstolen. Han liker å sitte i stua og se på potteplantene på verandaen gjennom den åpne døra. Å gå ut på verandaen har han lite behov for. Helst vil han leve så kjedelig som mulig, men det er ikke lett når folk ikke eier synssans. En gang han gikk ut for å kjøpe ferske rundstykker, ville en yngre mann knuse ham.

Angrepet på butikken
– Jeg kommer ut fra bakeriet og går til en tobakksbutikk nedi gata. Der buser en fyr inn og skriker til meg: Deg skal jeg knuse! Jeg får panikk, og vi blir kasta ut begge to. Jeg har aldri sett fyren før, men han påstår at jeg har stjålet penger av ham. Du var på bakeriet og kjøpte rundstykker, sier han. Så går du ut av døra, du bøyer deg ned og tar 20 mark som jeg har mista på bakken.
Forfatteren forklarte at han aldri ville gjort noe slik, og at han dessuten bare hadde 50-lapper på seg. Da ble fyren så sint at Ingvar ga ham en 50-lapp og løp. Noen uker senere ble han stoppet av samme person på gata.
– Å nei, tenkte jeg, kanskje dette er noe han driver med. Men nå sa han at jeg virket helt all right. Problemet var bare at han hadde sett meg stjele pengene. Siden jeg bare hadde stjålet 20, ville han gi meg tilbake de 30 han skyldte meg. Det var da jeg skjønte at jeg sto inni en novelle.

Harald og Holger
Det som gjorde novellen ferdig, var at mannen ikke sto alene da Ingvar traff ham igjen.
– Han sto med en barnevogn. Det var rundt månedens siste dag, og han var arbeidsledig. Han hadde sikkert ikke mer enn 20 mark å komme seg gjennom helga med. Og den summen skulle jeg ha tatt fra ham.
– Du tiltrekker deg kanskje noveller?
– Jeg tiltrekker meg den typen mennesker.
Det hender også at Ingvar går ut for å kjøpe vin av Harald og Holger. Før hans kone Gabrielle møtte Holger, fikk hun vite at Harald hadde en ny makker i butikken.
– Så går det noen uker, og vi er der og kjøper vin sammen. Når vi står ved disken kommer Holger, en svær fyr. Han sier heisann og går inn på bakrommet mens han snakker med Harald. Nå vet du hvem Holger er, sier jeg til Gabrielle utenfor. Holger? Nei, hun hadde overhodet ikke sett ham. Sånne ting er jeg opptatt av.

Intet samfunn
Egentlig feirer ikke forfatteren jul.
– Vi driver ikke og knekker nøtter her altså. Vi er to voksne mennesker, så det er ikke noe spesielt med verken mat eller stæsj. Det betyr ikke at vi er anti-kristne. Jeg synes jul er helt kult fordi storbyen er stille. Det er mer enn nok for meg.
Han har ikke behov for å heise noe flagg i forhold til religion, men forsikrer at han ikke er medlem av en hemmelig satanistisk sekt. Han har til og med fått pris fra Frelsesarmeen. Imidlertid meldte han seg ut av statskirken for 30 år siden.
– Jeg var registrert i lille Larvik, og sognepresten var venn av faren min. Jeg fikk et håndskrevet brev hvor presten registrerte at jeg meldte meg ut for å gå over til intet samfunn. Den gang var det vanlig å melde seg ut fordi du ville over i en annen religiøs bevegelse. Når du krysset av for at du ikke skulle inn noe sted, ble det tomt for presten. Jeg så for meg hvordan det store, tomme rommet omsluttet meg, og hvor fint det var. For meg som anarkist var intet samfunn midt i blinken.

Jesus SUF (m-l)
Senere på kvelden kommer det fram at Ingvar var med i den såkalte Jesusbevegelsen tidlig på 1970-tallet.
– Det var to stykker av dem, en amerikansk og en slags Jesus SUF (m-l) bevegelse. Sistnevnte var en veldig aktiv avleder av hippiebevegelsen. Jeg gikk rett derfra og inn i hasjen. Jeg måtte være fri fra det rommet da jeg begynte å skrive.
– Har hallusinogene stoffer påvirket deg i en ikke-materialistisk retning?
– Nei, jeg er født ikke-materialist. Stoffene var bare en bekreftelse. Jeg har ikke noe materialistisk grunnsyn, men mange venner av meg er sterkt troende materialister. De er større misjonærer enn en hvilken som helst pinsevenn. Andres tro gjør dem veldig sinte. Jeg lurer på hvorfor. De tror ikke på annet enn det de kan holde seg fast i, men det er uansett snakk om en tro.

Fra Golgata til kleskode
For vår mann ble kristendommen etter hvert for mye av en skikkelighetskult.
– Golgatamysteriet var blitt til en kleskode; press i buksa og kort ved ørene. Da jeg ble 15–16 år fikk vi helt andre impulser østfra, og vendte det samfunnet ryggen. Miljøet ble støttet av viktige folk som Jens Bjørneboe. Jeg møtte Bjørneboe da jeg var 14, og hadde så stor respekt for ham at jeg ikke fikk fram et ord.
– Har noen så stor respekt for deg?
– Ja, men det er ofte syke mennesker. De kommer fra Norge og slår seg til i kjelleren her. Det sies at ingen kan fylle plassen etter Bjørneboe. Sannheten er at den plassen ikke fins lenger. Han levde i en tid uten 500 TV-kanaler, hvor en avisartikkel eller bokutgivelse virkelig kunne svi. Det er umulig å forestille seg i dag. Nå har selv høyesterettsdommere lest sin Bjørneboe.

Drømmer bøker
Ingvar antyder at vi står for tidlig opp hvis vi ikke drømmer romaner og noveller.
– Jeg drømte hele plotet til en av Pelle & Proffen-bøkene. Det er en who did it-story hvor en av to bedrifter er skyld i en forurensningssituasjon. Jeg sier ikke at det er verdens beste plot, men det er i hvert fall ikke blant verdens letteste å skrive. Jeg har også drømt et par noveller. Jeg er ikke en forfatter som reiser verden rundt på spennende steder. Helst vil jeg leve gjennom bøkene.
Med bøkene om engstelige Elling, ble Ingvar populær også blant eldre damer.
– Jeg kunne aldri skrevet om Elling hvis jeg ikke hadde hatt angstproblemer. En lang periode holdt jeg på å bli gæren når jeg sto i kø på supermarkedet. Elling fantaserer om en egen kasse for folk som ikke klarer å stå i kø. Der kunne det sitte en stor deilig dame. En snill morsfigur.

Nesten kosegutt
Egentlig hadde Ingvar bare tenkt å skrive én bok om Elling. Den skulle handle om en psykopat.
– Jeg ville finne ut hva en person kunne stelle til av faenskap i en drabantby. Det er merkelig at det ikke skjer oftere. Men istedenfor en psykopat, dukket det opp en fyr som ikke turte å ta telefonen. Jeg var helt uforberedt på den litt indignerte tonen hans.
Nå er forfatteren glad for å være ferdig med Elling.
– Jeg er veldig glad for at jeg slutta etter den fjerde boka, ellers kunne jeg begynt å lage gags. Eldre kvinner mente at Elling kunne fortjent en dame. Han var i ferd med å bli alles kosegutt.
– Er Elling fortsatt jomfru?
– Det er ti år siden jeg snakka med ham, så jeg vet ikke hva som har skjedd i mellomtiden. Hvis jeg noen gang skal fortsette å skrive om ham, må årene gå, og det må skje noe som gjør at jeg får en melding fra fyren. Det kan ikke planlegges.

Besøk fra verdensrommet
I siste bok om Elling, Elsk meg i morgen, blir han forelsket i pølsekioskdama Lone. Han sjarmerer henne med sine UFO-erfaringer. På 70-tallet brukte Ingvar tre år på å studere UFO-fenomenet.
– Det fins en mengde dokumentasjon på at alt fra husmødre til politifolk ser UFOer svære som fotballbaner samtidig. Spørsmålet er, hva ser de? Er det umulig med kollektive hallusinasjoner? På bilder fra 50-tallet ligner en UFO datidens TV-apparater og vaskemaskiner. På 90-tallet kommer Bang & Olufsen inn i bildet, og nå er det over på plasma-UFO.
Forfatteren ser mange paralleller mellom UFOen og huldra.
– Tidligere ble du tatt inn i fjellet av den vakre huldra. Jeg kjenner folk som har møtt henne, og det var seksuelt ladet. To millioner amerikanere mener seg tatt inn i romskip, og hva er det romvesenene undersøker? Det er ikke ørene.

Den største UFOen
– Tror du at det har vært UFOer på jorda?
– Det får du aldri noe svar av meg på. Men jo lenger jeg gikk inn i fenomenet, jo nærmere kom jeg den virkelig store UFOen, nemlig hjernen vår.
– Samfunnet er blitt så rasjonelt at hjernen vår ønsker seg noe annet?
– Naturligvis. Det fins også en del bløff, men mesteparten av dette er jo ikke til sjenanse for andre. Jeg ble overrasket over nordmenns voldsomme hat mot Märthas engleskole. Kjære vene, hun utøver da ingen vold mot noen. Hun sier bare noe som ikke stemmer over ens med den vedtatte materialismen.
– Har du selv opplevd noe mirakuløst?
– At jeg sitter her og er toogfemti år.

Er ikke døende
Ingvar tror mange blir fryktelig provosert over at han ikke er død, eller i det minste på gravens rand.
– Min siste roman handler om forfall og alderdom. I den forbindelse kom jeg til å snakke om temaet, og TV2 ville ha det utdypet. Jeg sa at vi måtte sette det inn i sammenhengen. Jeg visste jo ikke hva slags program «God kveld, Norge» var.
Tilfeldigvis satt intervjuobjektet foran TVen på hotellrommet da programmet ble sendt. Det gikk kaldt nedover ryggen på ham.
– De fremstilte meg som en døende rusmisbruker! Jeg har ikke lov til å leve godt med mine rusvaner, det skaper en voldsom aggresjon blant folk. Jeg har heller ikke lov å mene at det er greit å sjekke ut femten år før tiden. Hvis du vil drikke saft, er det helt i orden for meg. Jeg misunner deg ikke de femten årene. Faren min døde som en gammel mann, og satt nesten fire år og venta. Han kunne verken se, høre eller lese. Det var belønninga for at han verken røkte eller drakk. Ser det kult ut? spurte jeg broren min.

Karmadeal
Imidlertid tror Ingvar det spiller liten rolle for forfattervirksomheten hva man røyker eller drikker.
– Min deal er å skrive bøker. Jeg fant den da jeg var fjorten, og har valgt bort mye som andre ikke ville valgt bort. Barn, for eksempel.
– Du valgte også bort gymnaset etter en måned?
– Ja, det var som å slutte med amatørteater og begynne med pornofilm. Helt uakseptabelt altså. Men jeg gjorde det bare fordi jeg skulle bli forfatter. Siden jeg var guttunge har jeg ikke gjort særlig annet enn å lese. Jeg har lest masse gæren litteratur da. Du kan ikke lese de bøkene andre synes du burde lese. På en måte tror jeg på karma, at det er noe man skal gjøre. Jeg er ikke her for å vaske vinduer.



 
-  
Flux gir mening
www.bysant.no