Antakelser – sannheter som blokkerer

15-09-2014

Ekte nysgjerrighet og åpenhet er sjeldne gjester rundt et møtebord, skriver Marjorie Parker.

En antakelse refererer til det som underforstått ligger bak alle de tingene vi tror vi vet. Alt det vi i så stor grad tar for gitt, at vi ikke lenger er bevisst på at de styrer mye av vår atferd. Vedtatte sannheter det ikke rokkes ved og som over tid blir til selvfølgeligheter. Vi er ofte disse antakelsene ubevisst, og de påvirker våre avgjørelser uten at vi tenker nærmere over det.

Antakelsene bygger på tidligere erfaringer vi har gjort oss, fra våre omgivelser, og på ting vi har hørt eller lest.

Mange ledere har ikke oppdaget potensialet for nytenkning som ligger i å identifisere, sette spørsmålstegn ved, og søke alternativer til de grunnleggende antakelsene* som setter rammer for måten deres virksomhet drives på. Én grunn til dette er vanetenkning. Vi går på autopilot og analyserer og takler dagens problemer på samme måte som vi alltid har gjort. En annen grunn er samtaleformen vi har i møter. Her blir vi som regel premiert for å komme med ”de riktige svarene” fremfor å finne fram til de gode spørsmålene. Diskusjoner preges av behovet for å forsvare egne synspunkter, overtale eller kritisere.

Ekte nysgjerrighet og åpenhet er sjeldne gjester rundt et møtebord. Det er lite villighet til å utforske de såkalte sannhetene som ofte blokkerer vår evne til å tenke helt nytt, fordi vi ikke ser noen grunn til å sette spørsmålstegn ved dem eller til å undersøke om det finnes bedre alternativer.

Når påstander som ”Slik er det bare…” eller ”Sånn går det ikke an å gjøre hos oss…”, blir brukt er det som oftest en ubevisst antakelse som ligger bak. Likedan med konklusjoner uten tilstrekkelig belegg eller et ”årsak – virkning”-utsagn. På den ene siden er grunnleggende antakelser nødvendige fordi de hjelper oss å navigere i vår forståelse av verden. Men på den andre siden begrenser de vår evne til å se nye muligheter.

Møter vi noen vi er sterkt uenig med, er våre tankesett sannsynligvis preget av ulike antakelser om hva som er rett og galt.  Leser vi en avis, hører på nyheter, eller sitter i et møte, fokuserer vi gjerne på fakta som bekrefter våre allerede etablerte antakelser. Antakelsene blir et filter for hva vi ser eller ikke ser. De stenger for ny tenkning. Og når antakelsene våre får status som fakta, stenger vi døren for alternativer eller andre måter å se situasjonen på.

Å være villig til å legge til side behovet for å ha rett og å løsne på fastlåste sannheter gir rom for nye ideer og tenkemåter. Det gir oss mot til tørre å se gjennom det som foregår på overflaten og å spørre om hva det er som ligger bak premissene som setter rammer for hva vi gjør i dag. Å utforske antakelser som man tar for gitt får dem frem i lyset, slik at de kan bli gjenstand for spørsmål og observasjon.

Dialog er et konkret redskap for å utfordre gamle tankemønstre, belyse ulike perspektiver og stimulere til genuin nytenkning.  I dialog er vi likeverdige deltagere i en felles søken og ikke opptatt av å forsvare våre posisjoner. Hensikten er å få frem et mangfold av perspektiver, oppdage nye sammenhenger og utvikle en felles forståelse for hva den aktuelle saken dypest sett dreier seg om. I dialog henger vi våre antakelser opp på veggen foran oss. På den måten skaper vi en viss grad av avstand mellom oss og det vi hittil har holdt som en sannhet. Denne avstanden gjør at det er lettere å lytte til andre uten å gå i forsvar.

dialogbokNår vi funderer over hvilke erfaringer og tankesett som har ledet oss frem til det vi tror vi vet, begynner vi å løsne på våre såkalte absolutte sannheter. Vi kan utforske tenkningen som ligger bak beslutninger og handlinger. Vanskelige temaer, som ellers pleier å være gjenstand for følelsesmessig uenighet og splittelse, blir mulig å snakke om, noe som åpner for ny forståelse og toleranse.

Når vi inntar en mer nøytral posisjon der vi ikke har behov for å ha rett, blir vi bedre i stand til å se våre antakelser. Og når vi inntar en undrende holdning til våre antakelser, blir det lettere å observere oss selv og få øye på det større systemet som vi er en del av. Og å spørre om det finnes en annen antakelse som ville tjene oss og vår virksomhet bedre i fremtiden. Dette fører ikke bare til læring og konstruktiv nytenkning, men også til et felleskap basert på en dypere felles innsikt.

*Begrepet grunnleggende antakelser er oversatt fra det engelske uttrykket ”implicit assumptions”.

2 Tanker om “Antakelser – sannheter som blokkerer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Fengende tittel, ‘Antagelser -sannheter som blokkerer’ og meget aktuelt budskap for alle å reflektere på. Ser frem til å lese boken.
    Mvh Dolores