Er evolusjonen meningsløs? Lansering av boken Evolusjonens kilder

Flux Forlag 2.mars 2017 ~ Legg igjen en kommentar

Flux forlag har gleden av å lansere Evolusjonens kilder, av Trond Skaftnesmo! Dette er en bok som tar for seg evolusjonsteorien og stiller viktige spørsmål. Kan evolusjonen ha mål og mening, tross vitenskapens oppfatning siden Darwin? Finnes det andre, fruktbare måter vi kan se denne forskningen på?

I dag deler vi et lite, redigert utdrag fra Evolusjonens kilder:

 

Da nyheten om Charles Darwins (1809–82) teori begynte å sive ut, skal Lady Wilberforce – fruen til den ærverdige biskopen av Worcester – visstnok ha ytret: «Gud gi at teorien ikke er sann, og hvis den er sann, Gud gi da at den ikke blir kjent.» 

Lady Wilberforce ble ikke bønnhørt, for så vidt som teorien både ble kjent og etter hvert også betraktet som sann. Det som sjokkerte Lady Wilberforce var ikke Darwins antydninger om vårt slektskap med apene. Nei, det gjaldt noe langt mer alvorlig, ja, eksistensielt dyptgående. Dag O. Hessen har pekt på hva det dreier seg om i sin innledning til den norske 1998-utgaven av Artenes opprinnelse: 

Den største utfordring ved Darwins evolusjonsteori […] er ikke vårt fjerne slektskap med agurker, amøber og aper, men bortfallet av en ytre meningsplattform. Evolusjonen er ikke styrt og har aldri hatt til hensikt å frembringe mennesket.

Ifølge det ortodokse synet mangler evolusjonen både mål og mening. Den kjente ny-darwinisten John Maynard Smith formulerte det slik: 

Hvis vi var i stand til å restarte hele evolusjonen av dyreriket fra tidlig kambrium (og for å tilfredsstille Laplace flyttet ett dyr 20 cm til venstre*), er det ingen garanti – og heller ingen sannsynlighet – for at resultatet ville bli det samme. Erobringen av landjorden kunne for den del utebli, likedan tilsynekomsten av pattedyr og fremfor alt av mennesker. (Maynard Smith, 1992:34–36) 

Ifølge dette synet, som nå har fått karakter av et vedtatt dogme, er evolusjonen blind i dobbelt forstand: For det første mangler den en metafysisk grunn; den bare skjer og er ikke «godt for noe». John Maynard Smith antar at dette er så opplagt, at det ikke en gang trengs å bli sagt. Hva han derimot presiserer, er at evolusjonen også mangler retning eller mål; den «skal ingen steder» og styres i prinsippet av lunefulle tilfeldigheter.

Alle før-moderne kulturer var ens om at vi lever i et metafysisk meningsfullt univers, at verden er «godt for noe». Darwin fjernet de siste restene av denne metafysiske vissheten. Ifølge hans teori kan vi takke en blind mekanisme for livets mangfold; et naturlig utvalg blant tilfeldige arvelige variasjoner. Dette utvalget er i sin tur en følge av konkurransen om knappe ressurser eller kampen for tilværelsen. Ifølge denne teorien er vår livsverden i stort som i smått – fra sommerfugler til prestekrager, fra tøffeldyr til neshorn – et resultat av denne kampen. På slutten av Artenes opprinnelse sier Darwin det slik:

«Det mest opphøyde mål vi er i stand til å fatte, nemlig frembringelsen av de høyerestående dyr, følger således direkte av naturens krig, av hungersnød og død.»

Hvis dette grovt sett er sannheten om vår tilværelse, er det rimeligvis flere enn Lady Wilberforce som har grunn til å bli sjokkert. Å omstille seg fra et meningsfullt univers til et som er meningsløst, der de drivende kreftene er «krig, hungersnød og død», er ikke gjort i en håndvending. Og nettopp det kan jo være en forklaring på at Darwinsjokket ennå ikke har lagt seg, og at en betydelig andel av befolkningen fortsatt nekter å tro at Darwin kan ha lest tilværelsens bunnlinje riktig.

Spissformulert kan Darwinsjokket karakteriseres slik: Inntil Darwin levde vi i et univers med en eksistensiell mening. Etter Darwin eroderer denne meningen med forbløffende hastighet. I dag befinner vi oss i en kultur som ikke lenger regner universet som meningsfullt, i metafysisk forstand. Riktignok er det i folkedypet fortsatt en tro på at vi lever i et meningsfullt univers. I den førende vitenskapskulturen blir universets meningsløshet imidlertid stilltiende lagt til grunn. Stilltiende betyr at dette standpunktet som regel ikke blir artikulert og forsøkt begrunnet i vitenskapelige tekster. Det antas altså ikke som en troverdig hypotese, ut fra vekten av rasjonelle argumenter og empiriske fakta. Det forutsettes. Nærmere bestemt forutsettes det at naturvitenskapen, som her danner mønster for all vitenskap, må legge til grunn en metodologisk naturalisme – rett og slett for å kunne være vitenskap. Det betyr at naturvitenskapen kun skal ta hensyn til fenomener som kan forklares «naturalistisk». Utelukket er da alle fenomener som prinsipielt ikke lar seg redusere til det materielle nivå, så som mening og verdi. Verden kan i denne optikk godt huse et skinn av mening og verdi, men ikke ekte vare. Fenomenene må alltid – om ikke i praksis, så i prinsippet – kunne forklares ned til det nivå der de oppløses i det som er uten mening og verdi. 

Denne metodologien avføder i sin tur en ontologisk materialisme – påstanden om at verden i bunn og grunn ikke er noe annet og mer enn det som denne metodologien har avdekket. At overgangen fra en metodologisk til en ontologisk materialisme vil måtte skje på denne måten, er ikke vanskelig å begripe.  

Det som derimot ikke er et rent logisk spørsmål, er om evolusjonen i det store og hele handler om denne mekanismen. Sofatenkningen kan neppe avgjøre om evolusjonens sentrale drivkraft er «krig, hungersnød og død», for å si det med Darwin. Det minste en kan si om denne påstanden er vel at den, som Simon Conway Morris (2009:1) uttrykker det, «i og for seg er en svak respons på en usedvanlig rik historie, som har brakt frem en umåtelig kaskade av form og livsmangfold». For å avgjøre om påstanden er riktig, må vi imidlertid konsultere empirien. Påstanden må altså prøves mot alle relevante fakta i den livsverden som omgir oss så vel som i de mangfoldige spor evolusjonen har etterlatt seg, f.eks. i fossilrekken. 

«Et øyeblikk», vil ortodoksien innvende. «Rett nok kan evolusjonens drivkrefter ikke utledes rent logisk, men de kan heller ikke avledes direkte fra empiriske funn. Formelen ‘naturlig utvalg blant tilfeldige arvelige variasjoner’ summerte opp alt hva Darwin hadde opparbeidet av både empiriske og teoretiske innsikter om evolusjonen og dens mulige drivkrefter. Det var ikke uten grunn han kalte Artenes opprinnelse ‘et eneste langt argument’.»

Empirien kan riktignok ikke bevise hypoteser om evolusjonens drivkrefter. Men spørsmålet er snarere om slike hypoteser kan støttes eller felles ut fra empiriske funn. Om det ikke er mulig, er det dårlig nytt for darwinismen. For er det noe darwinismen hevder å være, så er det empirisk vitenskap. Og er det noe darwinismen hevder å kunne gjøre, så er det å identifisere evolusjonens drivkrefter. Og går det ikke an å være det første ved å gjøre det siste, vel – da har darwinismen et forklaringsproblem. Empirisk vitenskap (i motsetning til en ren logisk og matematisk tenkning) kjennetegnes jo ved at den støtter seg til empiriske funn og at dens teorier er sårbare for empiriske funn. Og som kjent er det slik at det empirien ikke kan felle, kan den heller ikke støtte.

Så, hva er riktig: Kan fossilrekken fortelle oss noe om evolusjonens drivkrefter? Kan påstander eller hypoteser om evolusjonens drivkrefter bedømmes i lys av empirien? Vi får tro svaret er ja. Ellers er ikke bare darwinismen, men også all annen evolusjonsteori kun et nytt stykke «naturfilosofi». Dersom svaret er nei, blir empirien irrelevant for alle evolusjonsteorier, hva angår deres svar på spørsmålet om evolusjonens drivkrefter. 

 

Boken Evolusjonens kilder ventes inn på kontoret den 10.mars, og kan forhåndsbestilles i nettbutikken!

Torsdag 30. mars vil det også være en offisiell lanseringsfest i Flux’ lokaler, hvor forfatteren Trond Skaftnesmo i samtale med Cato Schiøtz utforsker spørsmålet: Hvor finnes vitenskapen som behandler som et hele det som foreligger som et hele? NB! Det er påmelding til dette arrangementet.

Klikk deg inn på aktivitetssiden vår for mer informasjon om om lanseringsfesten.

 

Kanskje du også vil lese:

Vitenskapen som mente at verden var mekanisk

Er tiden bare en antagelse?

En dyreart bør være mer hellig enn kronjuvelene

En økologisk bevissthet begynner med sansene dine

Hvor kommer ditt natursyn fra?

0 Tanker om “Er evolusjonen meningsløs? Lansering av boken Evolusjonens kilder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *