Gabor Matés bok «Når kroppen sier nei» kommer snart!

Flux Forlag 20.april 2017 ~ Legg igjen en kommentar

Visste du at oppvekstmiljøet ditt kan ha direkte påvirkning på din fysiske helse når du blir voksen?

Den ungarsk/kanadiske legen Gabor Maté har observert pasientene sine, lest seg opp på forskning som er gjort av andre, og kommet frem til at tilknytningsmønsteret du fikk som liten i veldig stor grad styrer din stressrespons og din evne til å uttrykke eller undertrykke følelser. Dette stresset og denne emosjonelle belastningen, om du har den, vil til syvende og sist sette seg i kroppen og vise seg som fysisk sykdom. Boken Når kroppen sier nei – prisen vi betaler for skjult stress er i disse dager på vei i trykken.

Lyst på en liten sniktitt på manuset? Det kommer her:

Iris er kunstner, en ivrig leser og høyst intellektuell. For omtrent ti år siden, da hun var førtito år, fikk hun diagnosen SLE (lupus). Iris vokste opp i Europa og emigrerte til USA med familien sin da hun var i begynnelsen av tjueårene. Faren hennes var en uforutsigbar tyrann, og moren eksisterte, ifølge Iris, ikke adskilt fra faren.

«Jeg har tenkt på den teorien om at kroppen sier nei når sinnet ikke klarer det», sier Iris. «Jeg har hørt det før, og jeg har vært enig i prinsippet. Jeg liker bare ikke å tenke på at det gjelder meg.»

 «Hvorfor ikke?» spør jeg.

«Det betyr at man ikke er sterk nok … at man ikke er i stand til å gjøre det man burde ha styrke til.» Disse ordene fikk meg til å tenke på en pasient med kreft i eggstokkene. Hun mislikte teorien min fordi, sa hun, det fikk henne til å fremstå som en «pyse».

«Tenk om man faktisk ikke er ’sterk nok’?» sier jeg. «Hvis jeg forsøkte å løfte en fem hundre kilos vekt, og noen sa: ’Du er ikke sterk nok’, ville jeg si meg enig.»

«Under de omstendighetene ville jeg lure på om du var helt idiot.»

«Det er det som er poenget. Av og til er ikke problemet at vi mangler styrke, men at kravene vi stiller til oss selv er urimelige. Så hva er da galt med ikke å være sterk nok?»

Kjernen i forestillingen om å skulle være sterk nok, noe som kjennetegner mange som utvikler kronisk sykdom, er et forsvar. Et barn som oppfatter at foreldrene ikke kan støtte det følelsesmessig, må utvikle en holdning som går ut på at «jeg klarer alt selv». Hvis ikke vil vedkommende føle seg avvist. Vi kan unngå å føle oss avvist dersom vi aldri ber om hjelp, aldri innrømmer «svakhet» – og tror på at vi er sterke nok til å holde ut alle omskiftninger helt på egen hånd.

Iris er rask til å medgi at hun ikke dømmer vennene sine eller beskylder dem for å være svake når de ringer for å snakke om problemene sine. De stoler på henne, og opplever henne som empatisk og støttende. Det var tydelig at dobbeltmoralen hun opererer ut fra, med høyere krav til seg selv enn til andre, ikke har noe med styrke å gjøre. Det handler om ikke å ha makt, slik barnet opplever det. Et barn kan være sterkere enn det burde være, fordi det ikke har noen makt.

 

Når kroppen sier nei er ventet inn på kontoret den 18. mai. 

Oversatt av Camilla Jensen.

PS! Om du har lyst til å lese mer om tilknytning og hvordan mønstre fra barndommen påvirker oss som voksne, kan du i mellomtiden ta en kikk på Forstå dine sår i sjelen, av Franz Ruppert!

Tanker om “Gabor Matés bok «Når kroppen sier nei» kommer snart!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Godt å få formulert slike følelser man har hatt intuitivt. Jeg tror også at mange med kronisk sykdom sliter med skyldfølelse for ikke å være sterke, og at sykdommen oppfattes av andre som «selvpåført.»