Kanskje julen er en indre prosess?

Flux Forlag 15.desember 2016 ~ Legg igjen en kommentar

Vi har sett i den siste tiden hvordan julen og julefeiringen blir gjenstand for en diskusjon om hva den egentlig inneholder, hvor forskjellige deler av befolkningen går inn for  å kreve julen som sin. Vi har sett mørkhudede Luciabarn hetses i offentligheten, vi har sett høyreekstreme forsøke å «odinifisere» julen og hevde at julefeiringen kun er for europeere, og vi har sett kristne på sin side si at julen handler om Jesu fødsel og alltid har gjort det. Dette er en debatt som aldri kommer til å ta slutt, fordi vi alle legger vår egen, personlige mening i de tradisjonene vi skaper. Men vi kan ikke kreve at alle andre skal være enige med oss, like lite som vi selv kan tilslutte oss en tro vi ikke kan stå inne for.

Likevel finnes det et felles ståsted vi alle kan gå ut i fra. Nettopp dette med at julen er en subjektiv og personlig meningsbærende feiring kan til slutt forene motsetningene og gi oss alle et felles verdigrunnlag – hvis vi bare aksepterer tanken om at vi alle har et høyere Selv, som er direkte knyttet til det guddommelige, uavhengig av hva man kaller det.

I dag deler vi et utdrag fra Mennesket våkner – det innerste i oss er guddommelig, av prest og teolog Helge Hognestad. Hans tekster har inspirert mange, men også vekket reaksjoner.

 

Julemyten – om det guddommelige i mennesket

Fortellingen om Jesu fødsel mens «Kvirinius var landshøvding i Syria», som det heter, er ingen beretning om en historisk hendelse, men en myte. Det betyr at fortellingen har et sannere og dypere meningsinnhold enn den ytre og bokstavelige historien. Den er en hellig kode som inneholder en dyp åndelig sannhet. Som Kierkegaard sier, en myte gjør noe som er innvendig til noe utvendig, dvs. den framstiller en indre prosess som en ytre hendelse. Juleevangeliet handler om en indre prosess.

Da Det nye testamentet ble skrevet, var det ingen som visste når, hvor og hvordan Jesus var født. Paulus, den første som skriver (i 50-årene), anser Jesus som født på vanlig måte. Den første evangelist, Markus (ca. 70. e.Kr.), har heller ikke kjent til noe spesielt ved Jesu fødsel. Det er først de sene evangelister, Matteus (ca. 85 e.Kr.) og Lukas med «juleevangeliet» (100-120 e.Kr.) som forteller om spesielle hendelser: jomfrufødsel, fødsel i en stall fordi «det var ikke plass til dem i herberget», stjernen som ledet vise menn, hyrder på marken som første vitner, engelenes sang og Herodes’ mistenksomhet. Matteus legger Jesu fødsel til år 7 før vår tidsregnings begynnelse (med «Betlehemsstjernen», det vil si sammenstillingen av Jupiter og Saturn), mens Lukas legger den til år 6 etter (folketellingen under Kvirinius). De har ikke visst noe om historie, men de har visst noe om mennesket: _at det i et hvert menneske som fødes på jorden er en guddommelig kjerne._ Det er myten, den dypere sannhet, som de vil formidle.

Det er omtrent to tusen år siden denne innsikten begynner å bryte igjennom menneskeheten. Det skjedde først gjennom antikkens mysteriekult, som Jesus og den opprinnelige kristendom var en del av. Men sannheten og innsikten som ble formidlet var vanskelig å ta inn. Allerede den gang innså de som visste, at det ikke gikk inn. «Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham«, skriver den vise forfatteren av Johannesevangeliet (ca. 95 e.Kr.). Vi tar det ikke inn! Vi tar ikke inn den innsikten at mennesket har noe guddommelig inni seg. Ingen grupper eller folkeslag har tatt det inn. De som har stått for opplæring av kommende generasjoner, har stort sett ikke hatt innsikten; de har sett barn og unge som tomme kar som måtte fylles med kunnskap, og ikke som bærere av gudslyset. Kirken på sin side har ikke vært i stand til å holde frem den bibelske innsikten, den har tvert imot framhevet at mennesket er en synder som mangler gudskontakt, og den har laget den forestilling at Jesus døde for å sone for syndene. Herskere og andre samfunnsledere i historien har heller ikke hatt innsikten, de har nærmest sett mennesket som en feil som måtte styres med hård hånd. Bare noen få har innsett at det i hvert eneste menneske er en spire til noe guddommelig – «et gudsbarn i en krybbe» – og at denne spiren trenger beskyttelse, næring, vekstvilkår.

Men det er en ny tid. Noe nytt bryter på. Ny innsikt og ny erfaring. Stadig flere mennesker kjenner at de i sitt indre er forbundet med en guddommelig kraft, på samme måte som de i sitt ytre er forbundet med tyngdekraften. Utviklingens elv renner uavbrutt og vi flyter alle med i den. Fra tidenes morgen har menneskeheten deltatt i en evolusjonsprosess. Stadig nye sider i menneskets eget indre har våknet og blitt aktivert: språk, rasjonalitet, evne til ansvar, evne til å styre, evne til å vurdere, evne til å sette grenser mot det overveldende, evne til å se dypere sammenhenger – og nå følelsen av at det er noe mer enn det materielle, evnen til å fornemme gudslyset i det indre, få del i en dypere visdom og selv bli kanal for kjærligheten. Når denne erfaring og innsikt blir klarere og sterkere, vil konkurranse, strid, forvirring og grådighet avta, og grunnen til at vi strever og kaver, sikrer oss, slåss og karer til oss vil falle bort. Julen bærer bud om «en ny himmel og en ny jord».

 

Hvordan tar du vare på lyset i deg selv og i andre?

Hvis du vil lese flere tankevekkende essayer om julefeiring og annet, så finner du dette i Mennesket våkner – det innerste i oss er guddommelig, av Helge Hognestad.

Mennesket våkner

 

Kanskje du også vil lese:

Gudsbarnet inni oss – en julebetraktning

Overmann din egen person!

Familiehemmeligheter påvirker flere generasjoner

Dette kjennetegner vise mennesker

 

Tanker om “Kanskje julen er en indre prosess?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Det er så flott med noen andre betraktninger enn det som er ‘opplest og vedtatt’! Hjettens takk til Helge! (…og jeg behøver jo ikke være enig i alt, heldigvis! )