Rygger dere inn i fremtiden?

Flux Forlag 1.juni 2017 ~ Legg igjen en kommentar

Dagens innlegg er skrevet av Anne Rød.

Visste du at virksomheten din mest sannsynlig styrer etter prinsipper fra det 17. århundre? Og at den følger lineære prosesser som fysikere forkastet på 1970- tallet? At disse tilnærmingene utgjør den fremste strategien for å takle den kontinuerlige endringstakten i samfunnet og virksomheter? Er du nysgjerrig på hva som ligger bak disse påstandene? Da er tiden inne for å bli med på en liten reise.

Du har sikkert hørt utrykket Phanta Rei – alt flyter, som filosofen og vitenskapsmannen Heraklit uttalte 400 f. Kr. Vi opplever det til daglig; alt er i utvikling og endring hele tiden. Når vi går hjem etter en arbeidsdag, er vi ikke nøyaktig den samme personen som kom på jobb om morgenen. Vi forandrer oss i takt med det og de vi møter på vår vei, våre opplevelser former oss og våre valg. Vi er alltid i bevegelse, endring eller utvikling.

Mens Heraklit sa at virkeligheten er noe som oppsto i rommet mellom dine og mine opplevelser, snakket Platon, som levde på samme tid som Heraklit, om to verdener; den forgjengelige (vår opplevde verden) og den evig, ideelle verden. Men det var Platons tanker som fikk mest innflytelse, og i hundreårene som fulgte var filosofer og vitenskapsmenn opptatt å av finne den evige sannheten, som om den lå og ventet på oss et hemmelig sted.

På 1600-tallet introduserte vitenskapsmannen Renee Descartes konseptet dualisme (en påtvunget separasjon av sammenhengende elementer som ble anvendt i mange ulike sammenhenger). Det er denne tilnærming til forskning og måling som fortsatt dominerer den i dag mer enn fire hundre år senere: Subjekt og objekt, eller forskeren og hans objekt. Subjektet iakttar og måler objektet, og trekker slutninger basert på sine observasjoner. Vi setter ikke spørsmålstegn ved subjektets bakgrunn, filtre eller agenda, eller hvordan observasjonen i seg selv påvirker objektets tilstand. Descartes tankegods fikk støtte av fysikkens far Isaac Newton (han med eplet). Newton så på verdensrommet som en maskin og mente alt kunne forklares gjennom materie, og det var kun dette man observerte og målte i søken på en endelig sannhet. Med herrene Descartes og Newton ble grunnlaget for vitenskapelig forskning lagt, og hovedprinsippet var at alt skulle deles opp i små biter og analyseres, Gjennom dette mente de å kunne forstå helheten. og tankegangen om det lineære ble sementert. Systemdynamikker ble redusert til beskrivelser av målbare stimulus og respons mønstre, isolert fra konteksten de tilhørte.

Hvorfor trekker jeg frem dette? Jo fordi disse herrene ble forløperne til forskning og metode som fortsatt brukes den dag i dag. Og til hvordan vi møter og håndterer endring. Vi tror at det finnes en ideell måte å gjennomføre organisasjonsendringer på, en normative oppskrift som fungerer for alle. Til tross for alt mennesker har oppdaget og lært, arbeider vi, mer enn 400 år senere, fortsatt i virkelighet i tråd med Newtons mekanistiske verdensbilde, der organisasjoner forblir maskiner, med kompliserte, hierarkiske organisasjonsstrukturer. Vi leder gjennom å dele opp i biter som vi måler og analyserer.. Og vi tror vi kan påvirke delene gjennom isolerte og lineære logikker, være det seg ledelse eller annet samarbeid. Og vi snakker kun økonomenes språk; måling, kontroll, fokus på konkurransedyktighet, effektivitet og ikke minst, søken etter den optimal bunnlinje. Men der er mye denne diskursen ikke fanger opp.

Fysiker og filosof Fritjof Capra forteller at han i sin utdannelse som fysiker på 1960-tallet, lærte at ikke-lineære ligninger skulle disse tvinges inn i en lineær tankegang. Man hadde ikke språk eller metode for å forstå eller analysere ikke-lineære prosesser. Det blir som å se på verden gjennom kun et sett med briller, en metode. Hva er det da man ikke fanger opp? Capra mener at introduksjonen av maskiner som kunne håndtere store datamengder på 1970-tallet, ble et vannskille for systemisk og metodisk tankegang. Computerne gjorde det mulig å regne ut kompliserte matematiske ligninger på nye måter som åpenbarte ikke-lineære prosesser, kaos og kompleksitet. Fysikken åpner opp for nye måter å se verden på, og med det nye perspektiver på mennesker og organisasjoner. Og fysikkens fremste oppgave, sier Capra, er å beskrive naturen. Filosofer, akademikere og organisasjonsutviklere ser derfor til naturen for svar.

I dette nye landskapet bruker vi ord som system og organismer når vi snakker om organisasjoner, og vi lener oss på noen kjerneantagelser fra moderne fysikk: Alt henger alt sammen i en gjensidig avhengighet. Vi går fra lineære til sirkulære prosesser. Endringer er konstant og  prosessene interagerer i en kontinuerlig uavbrutt fly uten markert start eller slutt. Det er alltid noe på gang. Vi påvirker og påvirkes i en interaktiv dynamikk. Menneskene er knyttet sammen i relasjonssystemer som har sin egen kraft, innsikt og intelligens. For organisasjoner og team i endring innebærer dette:

  • Intet eksisterer i isolasjon- det betyr av vi hele tiden er del av relasjonelle nettverk med mønstre skapt gjennom relasjoner
  • Prosesser er ikke-lineære prosesser og uforutsigbare. Vi kan ikke med sikkerhet forutsi reaksjoner og resultater av det vi igangsetter. Derfor må vi være åpne for å endre, tilpasse og være i dialog med de som påvirker og påvirkes underveis
  • Det som fungerte et sted fungerer ikke nødvendigvis et annet sted. Dette gjelder endringsprosesser, ledelse og menneskelig reaksjoner
  • Vi kan ikke bare arbeide med det observerbare, vi må også jobbe med det vi ikke kan ta i, dvs. energien i det vi gjør og det som skapes mellom oss, og bruke den bevisst og positivt.

 

For å utnytte dynamikken og kreativiteten i disse systemene kreves en ny holdning til ledelse med tilhørende ferdigheter for å lykke i praksis. Her kommer systeminspirert ledelse inn. Denne systemiske tilnærmingen til ledelse og samspill skjer ved hjelp av kommunikasjon og samarbeid som aktivt bruker menneskelige relasjonssystemer og relasjonsintelligens for å komme frem til hensiktsmessige løsninger og utnytte teamets kollektive potensial. Boken Endring- systeminspirert  ledelse i praksis, skisserer nye tilnærminger til forandring og utvikling i team og organisasjoner. Boken viser hvordan vi kan ta i bruk menneskelige systemer for å samskape endringsklima og – metoder som involverer istedenfor å marginalisere. Fokus flyttes fra hierarkiske strukturer til fordeling av lederskap, fra individuelle agendaer til systemisk samhandling. Det handler om å se, forstå og utforske de relasjonssystemene vi er en del av, og omforene oss om en annen type innsats med tanke på å oppnå andre resultater.

Ved å akseptere at alt flyter, Phanta Rei, og at organisasjoner er organiske nettverk som eksisterer i kraft av menneskelige nettverk, kan vi begynne å se endring som noe vi navigerer kontinuerlig. Prosesser er ikke lineære og målbare, men sykliske mønstre av relasjoner og energi som eksisterer i sammenhenger vi ofte ikke kan se eller forstå. Derfor må vi lære å lede systemisk, med økt bevissthet på hvordan alt og alle henger sammen. Når vi trekker i en tråd skaper vi noe et annet sted. Endringer handler om systemer i bevegelse. Som mennesker kan vi lære av naturens endringsprosesser, lese signaler tidlig og gjøre endring til en mulighet til å påvirke og bidra.

 

 

Om Anne Rød

Anne Rød, doktorand ved University of Bedfordshire, forfatter og foredragsholder, har jobbet med kommunikasjon og ledelse i over 25 år, og er Europas mest erfarne på systeminspirert ledelse. Tema for doktorgraden er team og organisasjoner i endring. Hun fokuserer sitt arbeid på teamutvikling og fasilitering av prosesser med spesiell kompetanse innenfor endring og konflikthåndtering. Hun har utgitt flere artikler innenfor ledelse av interkulturelle team, og tidligere skrevet bok om kommunikasjon i organisasjoner. Endring- systeminspirert ledelse i praksis er hennes andre bok på norsk og utkommet på Flux forlag.

0 Tanker om “Rygger dere inn i fremtiden?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *