Den risikable maten

06-05-2014

Sykdommer som diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer og Alzheimer henger blant annet sammen med kosthold. 

Gerd Holmboe-Ottesen
Gerd Holmboe-Ottesen

Jeg er professor i samfunnsernæring. Jeg er interessert i hva folk spiser og hvilke sykdommer de får som følge av samfunnsmessige forhold.  Min forskning er stort sett knyttet til befolkningsundersøkelser i ulike land. Jeg forsker på årsaker til ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer, særlig de som er forårsaket av livsstil.

Det finnes ikke ett ideelt kosthold.  Mennesker over hele verden har holdt seg friske på mange ulike typer tradisjonelle kosthold. Dette gjelder både befolkningsgrupper som hovedsakelig har levd på plantekost, men også grupper som har levd på animalsk føde. De har unngått sivilisasjonssykdommer vi har i dag. Det dreier seg om diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer og Alzheimer. Forekomsten av disse sykdommene øker først når det vestlige, industribaserte kostholdet innføres.

Kinastudien anbefaler overgang til et kosthold uten innslag av animalsk føde. Hvis det vil si plantebasert mat som er laget på råvarer og ikke er industrielt bearbeidet, er det garantert bra for helsen. Som forfatteren sier, vil folk gå ned i vekt, kolesterolet og blodfettstoffene vil synke og risiko for de nevnte, «vestlige» sykdommene bli langt mindre.

Nordmenn spiser 170 gram kjøtt hver dag. Det er mer enn en dobling siden 1950-tallet, før vi fikk våre sivilisasjonssykdommer. Det høye kjøttforbruket i Vesten i dag går også hardt utover globale matressurser, klima og dyrevelferd.

Når det gjelder barn og ungdom i vekst og utvikling, er jeg imidlertid skeptisk til å anbefale vegankost. Det krever kunnskap og dedikasjon å sørge for at behovet for alle næringsstoffer blir dekket. Min ernæringskunnskap og erfaring fra forskning i u-land, tilsier at barn som vokser opp på et vegetabilsk kosthold lettere blir underernærte.

Animalsk føde har mange næringsstoffer i seg som er uhyre viktige for vekst og utvikling. Det gjelder for eksempel jern, sink, selen, jod, magnesium, kopper, svovel og fosfor. For tarmen er stoffene lettere å absorbere fra animalsk føde enn fra vegetabilsk.

KINAstudien-300dpiKinastudien fant en høy korrelasjon mellom inntak av animalsk føde og fett. Dette er en lovmessighet: når befolkninger blir rikere, øker inntaket av animalske produkter i  takt med fettinntaket. Og når noe i kostholdet går opp, så går noe ned. Det er ofte inntaket av grønnsaker og basismatvarer som hvete, ris og mais. Kostholdet blir altså mer energirikt, og det daglige kaloriinntaket øker.

Denne kostendringen har skjedd og skjer nå i flere land med en hurtigvoksende økonomi og en voksende middelklasse. Det gjelder Kina, Thailand, India, flere land i Latin Amerika og i storbyer i Afrika. Dermed får de også mer overvekt, hjerte-karsykdommer, diabetes og kreft.

Den største risikofaktor (i følge World Cancer Research Funds rapport fra 2007) er overvekt og fedme. Det betyr at alle typer kosthold som kan øke overvekt må unngås. Den viktigste faktoren her er kaloririk mat. Det gjelder særlig matvarer som er industrielt bearbeidete og inneholder fett og sukker eller raffinert stivelse, som hvitt mel av hvete, ris eller mais.

De siste tiårene har kostens innhold av protein økt i Norge, og fiberinnhold minket. Vi spiser cirka 100 gram protein per dag. Proteinet fra vegetabilske produkter utgjør 30 prosent og fra animalske rundt 70 prosent. Det burde helt klart vært omvendt.

Rødt kjøtt, særlig bearbeidete kjøttvarer som pølser og kjøttdeig, øker risiko for kreft. Det gjelder spesielt tykktarmskreft. Det viser Den Europeiske studien på kreft og ernæring (EPIC) hvor 22 forskningssentere i 9 land deltar. 500 000 kvinner og menn er hittil blitt fulgt opp over 14-18 år. De som spiste over 160 gram kjøtt om dagen hadde 60 prosent høyere risiko for tykktarmskreft enn de som spiste mindre enn 20 gram kjøtt daglig.

Det er verdt å merke seg at risikoen var mindre jo høyere fiberinntaket var, det vil si helkorn, frukt og grønnsaker. Inntaket av fisk hadde motsatt effekt: jo mer fisk, jo mindre sjanse for å få tykktarmskreft. Når det gjelder meieriprodukter var ikke bildet entydig, bortsett fra prostatakreft. Protein og kalsium fra meieriprodukter kan øke risikoen noe.

Forebyggende ernæringstiltak krever ikke alltid det samme kostholdet som det som trengs ved kurerende tiltak. Mye tyder på at ekstra tilførsel av en del næringsstoffer eller matvarer når sykdom er oppstått kan virke uheldig. For eksempel kan det hende at man «fôrer» kreften eller styrker betennelsesprosesser som allerede er i gang. Det er kanskje samme fenomen som ble funnet i Kinastudien.

Alle næringsstoffer har et optimalt nivå for inntak. For mye eller for lite er ikke bra. Det gjelder også protein.

 

0 Tanker om “Den risikable maten

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *