Det innerste i oss er guddommelig

05-11-2012

Nærmer vitenskapen seg samme innsikt som den Jesus og Buddha formidlet? Teologen Helge Hognestad tar en titt på «kjærlighetens biologi».

Helge Hognestad

ETTER DARWIN (1859) har det vært vanlig å tro at evolusjonen utfoldes etter prinsippet «survival of the fittest», hvor det er den sterkeste som overlever og fører slekten videre. Slike tanker har preget ikke bare biologien, men også økonomien og samfunnslivet i sin helhet. Den sterkeste, den smarteste, den klokeste overlever. Men nå vokser en ny biologi fram. Budskapet er at det er den med mest kjærlighet som overlever og fører genene videre – neste skritt i evolusjonen: Survival of the Most Loving.

Den amerikanske biologen Bruce H. Lipton er talsmann for denne nye retningen. I boken The Biology of Belief (2008) redegjør han for den nye innsikten. Utgangspunktet for hans forskning er det som kalles epigenetikk. Det er læren om at omgivelsene styrer genene, ikke omvendt. Og at det må være en større kraft og sammenheng bak det hele som vi lever og beveger oss i. Liptons bok er tankevekkende.

I TRADISJONELL biologi og medisin dominerer den tanke at genene styrer livet; mennesket og resten av skaperverket er styrt og underlagt genene og vi kan lite gjøre i forhold til det som er nedlagt i oss. Ny vitenskap viser derimot at på molekylnivå er det slik at omgivelsene påvirker genene. Det er på den måten livet har utviklet seg fra de enkleste encellede vesener som oppsto på jorden for tre milliarder år siden til det moderne menneske. Utviklingen er ikke styrt av individer som kjemper seg fram, men av samhandling i fellesskap. Jorden er én samhandlende organisme.

«Vi er ikke offer for genene, vi er selv herrer over vår skjebne,» sier Lipton. «Vi er i stand til å skape liv som flyter over av fred, lykke og kjærlighet.» Det er ikke genstyrte hormoner som kontrollerer våre kropper og vårt sinn. «Vår overbevisning kontrollerer kropp og sinn, og dermed våre liv,» sier han. Lipton støtter seg også på den nye fysikken som lærer oss at alt er energi og at alt henger sammen. Boken hans handler om «mysteriet hvordan omgivelsene virker inn på cellenes oppførsel uten å forandre den genetiske koden».

TANKEN HAR
innflytelse på genene. Det å temme tankekraften «kan være mer effektivt enn de medikamenter du er programmert til å tro at du trenger», sier Lipton. Forskning har vist at «energi har større virkning på materien enn det kjemikalier har». Det vi tenker, har innvirkning på kroppen. Derfor, sier Lipton, er det å «temme sinnet for å fremme vekst hemmeligheten ved livet». Dette er en innsikt som både Buddha og Jesus i sin tid formidlet, og nå peker vitenskapen i samme retning.

«Det er ikke genene, men overbevisning som kontrollerer livet,» sier han. Du har et valg. Du kan filtrere livet ditt med rosafarget tro og overbevisning, og «det vil hjelpe deg til å vokse». Eller du kan bruke et mørkt filter «som gjør alt mørkt og gjør din kropp og ditt sinn mottakelig for sykdom. Du kan leve et liv med frykt eller et liv med kjærlighet. Det er ditt valg». Hvis du velger å se verden med kjærlighet, «vil din kropp svare med helse». Hvis du derimot velger å tro at du lever i en mørk og farlig verden, «vil din helse tilpasse seg» i selvforsvar og du blir lettere syk. Å tenke positivt er en biologisk utfordring. Dette er ikke uttrykk for en overflatisk tenk-positivtfilosofi.

Det å tenke positivt virker ikke for de fleste, vet vi. Ikke uten videre. Det skyldes at det vi er blitt innlært fra barndom og oppvekst sitter i underbevisstheten og styrer mye av atferden. Derfor har mange oppdaget at det ikke er lett å tenke positivt. Hvis du har vokst opp med budskapet «du er ingenting» eller «du er elendig», blir det sittende så dypt at positive tanker ikke kan endre noe som helst, og du kan trenge terapi for å komme videre.

DU MÅ OPPSØKE impulser og miljøer som gir deg en positiv bekreftelse. Selvfølelsen må ha næring. Derfor skulle jeg ønske at kirken kom opp med noe annet og sannere enn bønnen: «Se i nåde til meg syndige menneske som … kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.» Eller Hamar-varianten: «Gud, for deg bekjenner jeg min synd og delaktighet i det som ødelegger livet. Tilgi meg min skyld i Jesu Kristi navn.»

Dette er kraftfulle signaler til det underbevisste som jeg tror i lys av både ny og gammel viten er ganske skadelig. Og det er motsatt Jesu budskap om at gudsriket «er inni dere». Når vi står overfor utfordringer, både i den enkeltes liv, i samfunnet og i verden, trenger vi å bli minnet om at det innerste i oss er guddommelig. Vi trenger bekreftelsen at visdom og kjærlighet er grunnsubstansen i oss, og at vi kan handle ut fra det nivået.

Helge Hognestad er prest og forfatter. Denne teksten er hentet fra hans siste bok «Mennesket våkner». Den 15. november kl. 19 holder han foredrag i Høvik kirke med tittelen «Veien jeg har gått. Gud i mennesket».

 

0 Tanker om “Det innerste i oss er guddommelig

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *