Du er ikke født kontrollfreak

30-05-2019

Mye av det vi kaller personlighet er ikke medfødte særtrekk, men mestringsstrategier vi tilla oss i barndommen. Noen slike strategier øker risikoen for sykdom ved å gjøre oss mer utsatt for kronisk stress, skriver Gabor Maté. 


Fortrengning, manglende evne til å si nei, og mangelen på bevissthet om sitt eget sinne gjør det mer sannsynlig for en person å befinne seg i situasjoner der vedkommendes følelser ikke kommer til uttrykk, behov ignoreres og vennligheten utnyttes. Slike situasjoner er stressfremkallende, enten personen er seg det bevisst eller ikke. Når dette gjentas over flere år, har det potensial til å forstyrre homeostasen og immunsystemet.

Det er stress, og ikke personligheten som sådan, som undergraver kroppens fysiologiske balanse og immunforsvar, og predisponerer for sykdom eller svekker motstandskraften. Fysiologisk stress er slik sett en kobling mellom personlighetstrekk og sykdom.

Visse trekk – også kjent som mestringsstrategier – øker risikoen for sykdom ved å øke sannsynligheten for kronisk stress. Felles for dem alle er en svekket evne til emosjonell kommunikasjon. Emosjonelle erfaringer omdannes til potensielt sett skadelige biologiske hendelser når mennesker hindres i å lære hvordan de effektivt skal gi uttrykk for følelser. Den læringen foregår, eller den foregår ikke, i barndommen.

Forholdene folk vokser opp under former deres oppfatning av egen kropp og egen psyke. Barndommens emosjonelle kontekst samspiller med et medfødt temperament og gir opphav til personlighetstrekk. Mye av det vi kaller personlighet er ikke et ferdig sett med særtrekk, men mestringsmekanismer ervervet i barndommen. Det er en vesentlig forskjell mellom et nedarvet karaktertrekk, forankret i en person uten hensyn til omgivelsene, og en respons på omgivelsene, et atferdsmønster utviklet for å overleve.

Det vi oppfatter som sementerte trekk, kan rett og slett vise seg å være ubevisst tillegnede, vanemessige forsvarsmekanismer. Folk identifiserer seg ofte med disse vanemønstrene og tror at de er uløselig knyttet til dem selv. De kan til og med nære selvforakt på grunn av visse trekk. Et eksempel er når en person beskriver seg selv som en «kontrollfreak». I virkeligheten er det ingen medfødt tilbøyelighet å være kontrollerende. Det som ligger i en «kontrollerende» personlighet er en dyp frykt.

Spedbarnet og barnet som opplever at behovene deres ikke blir møtt, kan komme til å utvikle tvangsmessige mestringsstrategier og bli opphengt i detaljer. Når en slik person blir redd for ikke å kunne kontrollere situasjonen, oppleves det som stress. Ubevisst tror vedkommende at bare ved å kontrollere ethvert aspekt ved livet og omgivelsene, vil han eller hun kunne sikre at egne behov blir møtt. Når vedkommende blir eldre, vil han eller hun oppleve å bli mislikt og mislike seg selv for noe som i utgangspunktet var en desperat respons på emosjonelt savn.

Trangen til å kontrollere er ikke et medfødt trekk, men en mestringsstrategi. Emosjonell fortrengning er også en mestringsstrategi snarere enn et personlighetstrekk hogget i stein.

Les mer om boken «Når kroppen sier nei» av Gabor Maté, som teksten er hentet fra. 

0 Tanker om “Du er ikke født kontrollfreak

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *