En utvidet virkelighetsforståelse

03-02-2010

I november 2009 deltok Flux (ved Henrik B. Tschudi og Gerd Holmboe-Ottesen) på David Bohm dialog-seminar ved University of London. Seminaret var i regi av Scientific & Medical Network og ble ledet av matematiker og astrofysiker Bernard Carr.

Blant innlederne var Bohms dialogpartner Leroy Little Bear, kanadisk svartfotindianer og professor ved Lethbridge og senere ved Harvard i urfolksstudier. Her følger noen av Leroy Little Bears refleksjoner fra seminaret.

Leroy Little Bear arbeider blant annet med rettsspørsmål og selvstyre for urfolk og hadde lange utvekslinger med Bohm om livsholdning, språk og verdensbilder. Leroy fører seg med naturens urokkelighet:

– Svartføttene er plains indians og har sine landområder ikke så langt fra Alberta, inn mot fjellene sørvest i Canada. Vi deler oss inn i klaner, stammer, med vekt på relasjoner oss imellom og mellom oss og omgivelsene. Men hva vil det egentlig si å være indianer, kanadisk, britisk etc.? Hvem er vi egentlig?

– Jeg ble først kjent med Bohm gjennom boken Wholeness and the Implicate Order (1980) og fant slående like trekk mellom kvantefysikk og svartfot-tenkning. Alt er i skapende flyt, forandring og omforming – bevisstheten er i en tilstand av konstant flux. Guds skaperverk er alltid i bevegelse. Det får konsekvenser. Du vet aldri hva neste øyeblikk vil bringe. Lag en avtale med en svartfot klokken 2; kanskje er han der, kanskje ikke – kanskje var det akkurat da han måtte besøke en onkel, eller kanskje han er ute og fisker. Alltid i flux. Fysikere flest snakker helst om partikler, kvantefysikere snakker om bølger og partikler, svartføttene snakker om bølger. Det er ikke det ene og ikke det andre, snarere bølger av energi, ånd som strømmer inn i alt og gjennom alle forhold.

– Forskeren peiler seg inn på det enkelte treet, på partikkelen, leter etter det spesielle og det grunnleggende ved partikkelen. Blackfoot ser skogen som et hele før vi ser det enkelte treet. Blackfoot er ikke interessert i partikler, blackfoot er interessert i forholdet mellom partikler. Alt er alltid i flux. Det opphever skillet mellom å gjøre og være.

Fortelling og seremoni

– Alt er forandring og alt er fornyelse. Blackfoot søker mønstre i strømmen, søker å gjenkjenne og gjenkalle mønstre gjennom seremonier – vi bruker dem som kart og veiledning der og da, mens vi vet at alt er flux og forandring. Hvorfor forsvant dinosaurene? Eldre hos oss ville kanskje si at de ikke overholdt seremoniene. Seremonier må gjentas, om og om igjen. Det opprettholder fornyelsen, og det opprettholder kontinuiteten. Slik må det være fordi vi lever på kanten, innenfor et veldig smalt spektrum. Hva gjør fisken for å holde seg i det smale livsrommet, utvikle seg der? Hva gjør vi? Innenfor dette lille spektret av liv er alt i flux, der utfører vi seremoniene, der fornyer vi oss, synger de samme sangene, forteller de samme historiene. Vi forbinder oss med stedet, landskapet, rommet gjennom fortellinger, sanger, seremonier. Landet er viktig, det minner oss om ting og hendelser og hellige steder. Rommet er knyttet til stedet. Forfedrene er tilstede, knyttet sammen med rommet og med bestemte steder. Rom og tid er det samme.

– En fortelling er en persons faktiske deltakelse. Din historie gir grunnlag for min handling. Ærlighet i våre muntlige tradisjoner veileder oss i handling. Fortellinger er felleseie, de er fortalt gjennom hundrevis av generasjoner. Ingen kan kreve dem for seg selv. Sammen ser vi etter mønstre som gjentar seg og som kan veilede oss og opprettholde den bærende bevegelsen i det hele. Fornyelse og mønstre som gjentar seg. Blackfoot ser etter kunnskap, ikke etter teknologi. Kunnskap finnes også i drømmene. Rommet for drømmer er en del av spektret.

– Tiden strekker seg til to dager. Bortenfor det blir det noe som ”bare er”. Så har vi medisinhjulet – det kan minne om Stonehenge – som hjelper oss til å ordne og forbinde ting. Todagers tenkning om tid kan vi kombinere med et kontinuerlig rom.

– I vestlig tenkning er evolusjon en lineær forestilling. Blackfoot tenker evolusjon som bølger av energi. Uten skille mellom å være og gjøre. Ikke linært.

Kunnskap og bevissthet

– Vestlig verdensbilde stivner i binær tenkning, fullt av motsetninger, godt-ondt, liv-død, enten-eller. Du var der, du gjorde det, nå må du videre, alltid noe annet. Blackfoot kjenner ikke disse strenge grensene. Vi har ikke noe skille mellom godt og ondt. Vi er ett med landet, med rommet og tiden. Alt er besjelet. Blackfoot kan snakke med et tre, med en hauk. Se på dobbeltspalte-eksperimentet i kvantefysikken. Partikkel? Bølge? Ikke noe problem for blackfoot. Partikkelen er besjelet – hva du velger å se kommer an på perspektivet. Derfor må vi gjenkalle, gjenta, fremkalle, fornye. Blackfoot kunnskap virker for blackfoot folk og land. Ikke andre steder. Men så kommer David Bohm og er åpen for å skifte perspektiv; også vitenskap må kunne drives med forskjellige perspektiver, kanskje blackfoot, kanskje andre.

– Einstein gjorde tid og rom til ett. Nytt perspektiv. Dette har blackfoot alltid visst. Ånd forandrer seg, forandrer alle ting, fra energi til materie til energi og så videre.

– Utvikler vi bevissthet? Vi ser det fra forskjellige synsvinkler. Vi ser at forskjellige kombinasjoner representerer forskjellig slags kunnskap. Skapes tanke av nervesystem og bevissthet, eller virker sinn og nervesystem som mottaker av dypereliggende informasjon? Hvem eller hva er ansvarlig for å bryte den grunnleggende flyten ned i biter? Og hvilken rolle spiller de to hjernehalvdelene?

– Bohm mente at blackfoot kunne bidra til vitenskapen. Hva med kausaliteten, årsak og virkning – sentralt i vestlig vitenskap? Blackfoot ser alt som årsak. Og alt som virkning. Med en skaper? Med en skapende kraft? Se på alt, den totale bevegelsen. Tenk på radiofrekvens. Menneskesinnet er en smal frekvens i bølgelandskapet. Døden? Blackfoot bevegelse er energibølger, systemer og mønstre av bølger, og bølgene er alltid tilstede. De skifter form, går inn i nye kombinasjoner. Hvor mange kombinasjoner kan du få ut av en Rubiks kube, av den samme kuben?

– Ting er i forandring. Ingenting er sikkert. Vi møter hele tiden nye kombinasjoner av krefter og energier. Blackfoot søker å synkronisere krefter og forandring, opprettholde balansen. Et kontinuerlig arbeid.

– Alt finnes i relasjoner, som i et edderkoppnett. Blackfoot tenker seg Skaperen som summen av alle krefter og energier. Menneskelige vesener og andre vesener kan fremkomme langs forskjellige ”bølgelengder”, med noe overlapping. Vi søker fornyelse og balanse, for at jorden skal kunne bære oss, for at det ikke skal gå med oss som med dinosaurene.

Språk og prosess

– Vestlig språk ligger som et gitterverk over oss og over naturen. Språket styrer tanken, vi får ingen fri tanke. Språket koloniserer oss, og engelsk koloniserer oss i dikotomier som godt-ondt, svart-hvitt, liv-død. Bevegelsen fryses og Guds skaperverk presses inn i skjemaer for perfection. Hvor vil du plassere ord som ”rigid” eller ”sex” på slike akser? Blackfoot språk er annerledes, alt skifter med perspektivet og prosessen stanser aldri. Det er ånden som sitter dypt i alle vesener, ånden som vet, ikke du og jeg.

– I navahoenes språk kan det engelske verbet to be komme til uttrykk på noe sånt som 352.000 måter. Satt på spissen: 900.000 engelske ord kan dekkes av 3 navajo-ord med en helt annen rikdom av nyanser og meningsinnhold. Språket leder oss, koloniserer oss. Hvor fri er du innenfor språket ditt? Vi tenker ikke noe særlig over at språket fanger oss. Du kan ikke hoppe ut av det.

– Tenk referanse og dynamikk. Hvilke referanser har du for ordbruken din? Du er ute på havet i en liten båt. Du har horisonten rundt deg i trehundreogseksti grader. Du ror og du ror, men hvordan kan du vite at du beveger deg?

– Bohm eksperimenterte med et verbalisert ”flytspråk” (rheomode) som kunne overskride unødige grenser og stengsler i kunnskap og vitenskap. Han så konturene av en annen og inkluderende frihet og virkelighet.

– Alt er prosess. Derfor er blackfoot språk og mange urspråk dynamiske. Blackfoot har aldri begrenset rommet til tre dimensjoner (eller fire med tid). Nå har vi fått superstrengteori hvor 3(4) dimensjoner rykker opp til 10 (11) og kanskje 26 dimensjoner. Og løsningene finnes bare i et tilnærmet uendelig antall. Da sitter vi igjen med flux, konstant bevegelse og kanskje Bohms implikate orden. Blackfoot språk handler om denne flyten, du kan snakke blackfoot en hel dag uten å bruke et eneste substantiv. Det handler om kontinuerlig handling og bevegelse. Nittini komma ni prosent av språket brukes om faktisk bevegelse, faktiske prosesser.

0 Tanker om “En utvidet virkelighetsforståelse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *