Forstå dine sår i sjelen

04-06-2013

Psykiske lidelser kan skyldes traumer i tidligere generasjoner. Marta Thorsheim er terapeut, og har redigert boken «Forstå dine sår i sjelen» av Franz Ruppert. Hun forteller om veien ut av komplekse sinnslidelser.

Av og til kan panikkanfall, depresjon eller lignende komme overraskende. Tilsynelatende har offeret hatt et liv uten traumer. Den tyske professoren og terapeuten Franz Ruppert gir en fascinerende forklaring på fenomenet. En persons psykiske problemer kan skyldes innvikling i forhold som strekker seg langt tilbake. Derfor må diagnostisering omfatte pasientens familiesystem.

Den beste terapien barn kan få, er at foreldrene løser sine egne traumer og innviklinger. Traumatiserte mødre kan overføre sin erfaring gjennom interaksjon med barna. Barna blir aktive, men upassende, deltakere i morens forsøk på å finne mening og ro. Barn kan kjenne foreldrenes undertrykte følelser, som frykten for å bli avslørt, skyld og skam. Rundt 80 prosent av barn med traumatiserte foreldre viser slike traumatiserte tilknytningsmønstre. De kan få overveldende følelser uten å kjenne til den traumatiske hendelsen som ville gitt følelsene mening.

– Hvordan forklarer Franz Ruppert en psykose?
– Psykosen er ikke bare virkelighetsflukt, men også et forsøk på å finne kreative løsninger på store livskriser. Ved å forstå psykose som mestringsstrategi kan ofre og hjelpere lettere avdekke bedringspotensialet. En psykose blir altså en strategi for å overleve etter traumatiske erfaringer. Det kan være selvopplevde traumer eller traumer som er overtatt gjennom generasjoner.

– Strategier for mestring og overlevelse blir altså usunne reaksjoner, selv om de føles nødvendige. Hvordan kan dilemmaet løses?
– I de fleste tilfeller er psykiske vansker uforskyldte. Har en psykisk splitting først etablert seg, tar man ofte beslutninger som gjør tilstanden verre eller skader andre. For å komme på rett spor må man ønske å gå denne veien videre – konsekvent. Overlevelsesstrategier vil stadig trekke beslutningen i tvil og true utholdenheten, med sine triks og bortforklaringer.

Å gå ut av overlevelsesmodus er ofte slitsomt i begynnelsen. Derfor kan tilfriskningen gå sakte. Det trengs erfarne terapeuter som forutser den indre kampen, og støtter pasientens sunne deler. Overlevelsesstrategier kan utgi seg for å være fornuftige, men gode terapeuter kan avsløre dem. Det er viktig med metoder som kan gripe kompleksiteten i de psykiske prosessene, og ikke bare fokusere på enkelte aspekter. Her har Rupperts konstellasjonsmetode enorme fordeler, etter mitt skjønn.

– Hva er konstellasjonsmetoden?
– Det er ikke bare en enkelt terapeut som prøver å forstå de forvirrende sammenhengene i et menneskes psyke. Terapeuten, som kalles konstellatør, ber klienten velge representanter for hendelser, delpersonligheter, personer og annet som kan ligge bak de problemene. Representantene er mennesker som deltar i gruppe. Med deres hjelp blir skjulte følelser og dynamikker noe konkret som klienten kan forholde seg til. Klienten kan få kontakt med fortrengte følelser, og bearbeide dem.

Psyken kan insistere på at det ikke har skjedd noe traumatisk, og tviholde på illusjoner. Konstellasjoner kan gi tilgang til lagrede, ordløse minner. I tillegg gir de et støttende miljø fra andre deltagere i konstellasjonsseminarene. Som individuell terapi fungerer konstellasjoner på samme måte, men istedenfor representanter brukes for eksempel figurer for å klargjøre fragmenterte deler av psyken. Konstellatøren kan også bruke seg selv som representant, og klienten kan selv stå som representant for de forskjellige elementene i en konstellasjon. Igjen er hele terapiprosessen et gjensidig samarbeid mellom terapeut og klient.

– Hvor utbredt er slik terapi i Norge?
– Norge har i dag cirka 70 sertifiserte konstellatører. Det er rundt 50 medlemmer i Norsk Konstellatørforening. Den tyske psykoterapeuten Bert Hellinger lærte om konstellasjoner i USA. Han tok metoden med seg til Tyskland, videreutviklet den og gjorde den kjent over hele verden. Etter Hellinger er metoden blitt utviklet i mange retninger. Franz Ruppert kombinerer to teoretiske byggesteiner og en praktisk metode:

1. Teorien om tilknytning
2. Traumetoerien
3. Den praktiske metoden konstellasjoner

– Hva er ulempen med å prøve å medisinere vekk psykiske lidelser?
– Ulempen er at følelsene justeres kunstig, og oftest uten at lidelsene blir borte. Slike medisiner kan også ha store bivirkninger. Etter mitt skjønn er det av og til nødvendig med medisinering, men da helst i kombinasjon med bearbeiding av bakenforliggende traumer.

Hvorfor kan ikke tiden lege sårene når det gjelder traumer?
– Det er et godt spørsmål, men erfaring viser at traumer gjentar seg selv. En kroppslig reaksjon som vanligvis er tidsbegrenset stopper opp når du er traumatisert. Den er altså ikke fullført. Det fører gjerne til både fysiske og psykiske symptomer. Disse er ofte forvirrende og skremmende. Følelsene undertrykkes, men de blir ikke borte. De lagres i den delen av psyken eller sjelen som Dr. Ruppert kaller «den traumatiserte delen».

Så utvikles overlevelsesstrategier. De fortrengte følelsene vil gjerne komme frem. Noe i oss tror at hvis vi bare opplever noe som kan vekke disse følelsene, vil den lagrede reaksjonen kunne fullføres. Men det blir ikke bedre selv om vi opplever traume etter traume. Det blir stadig verre om følelsene ikke bearbeides slik at kroppens reaksjonsmønster kan «løse ut» de lagrede reaksjonene.

For å helbrede et traume må vi altså utløse og fullføre de fysiske kamp-eller-flukt energiene som ble mobilisert for å møte en fare. Det skjer ved at klienten bringes i kontakt med de fortrengte følelsene i en konstellasjon. Ofte får han eller hun en kroppslig reaksjon, som frysing og skjelving. Det er det samme som skjer automatisk i en traumatisk situasjon, men da blir det for mye for oss. Det forskyves til underbevisstheten. Et traume kan være hva som helst som overvelder evnen vår til å mestre en situasjon. Derfor er små barn mest utsatt.

Les mer om boken «Forstå dine sår i sjelen». 

7 Tanker om “Forstå dine sår i sjelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Det er mulig det er noe nyttig her, men vi trenger dokumentasjon når ting presenteres som vitenskapelig. Det savnes her. Det er kun referanse til Ruppert, tysk professor og terapeut. Vi trenger vite hva professoratet er i (faget). Vi trenger helst litt definisjon på f.eks hva en ‘kroppslig reaksjon som stopper opp’ er siden det her blir definert som resultat eller definisjon av traume. Vi må iallfall få definert noe mer enn det som står om boken. Det kan fort oppfattes som synsing og udokumentert.

    Det har en del helse-og sosialfaglig forskning og utdanning for mye av har det kommet fram, og det kan få uheldige resultat.

    Vi trenger dokumentasjon eller trenger vite at noe f.eks er ikke- vitenskapelig. Men basert på f.eks lange tradisjoner med bra effekt og intet motsatt bevist. Noen Østens behandlingsmetoder f.eks. Og resten må vi avgjøre selv.

    Det som presenteres som vitenskapelig i navn av vitenskapsfolk må være dokumentert og etterprøvbart. Det er ikke nok å f.eks vite at Ruppert har en fascinerende forklaring på plutselige store forandringer i mental helse hos folk. Er forklaringen et forskningsresultat? Eller basert på f.eks gammel kunnskap og utprøving a la Østens behandlingsmåter?

    Slik det presenteres på Internett kan det like gjerne være at ‘oppstoppingen’ har helt andre forklaringer. Og ordet energi her bør også forklares mer. Er det de konstante elektriske impulser i kroppen? Noe i blodet? I lymfesystemet? Energien må forklares nærmere ellers må det få forklaringen: det antas å være ….

    Når det blir presentert under navn og tittel professor antar en gjerne at det er vitenskapelig, at det er ekte vitenskapelig forskning bak. Da må det dokumenteres litt mer enn i denne omtalen. Boken og teorien virker løst fundamentert her.

    Fordi helse – og sosialfaglig utdanning allerede er under kritikk for svikt i noe av forskningsgrunnlaget sitt, er det viktig at ting gjøres grundig slik at mennesker ikke utsettes for mer feil.

    Sikkert godt ment ofte og uten baktanker. Men det som skal utgis som vitenskapelig har høye krav til å være forskingsbasert og etterprøvbart. Det andre trenger ikke det og må da utgi seg tydelig for å være noe annet. Folk må informeres.

    Jeg sier ikke at ideen i boken er til skade, men det må skilles tydelig for alle mellom metoder. Vitenskapelig eller ikke.

    Noen av de siste kan mulig være like gode – bedre? – men må ikke utgi seg for vitenskapelig. Denne boken bør presenteres mer tydelig på det ene eller andre området.

    1. Dette intervjuet med Marta Thorsheim er bare ment som en smakebit på boka «Forstå dine sår i sjelen» av Franz Ruppert. På websiden vår legger vi ut utdrag fra bøker, og iblant intervju med forfattere og andre bokvenner. Franz Ruppert refererer mye til forskning i sin bok, så du finner mer informasjon om det du lurer på i boka. På linken nederst i vår artikkel kan du lese mer om boka og Rupperts professorat. Han er professor i psykologi ved Universitetet for anvendt vitenskap i München. Han driver også egen praksis som psykoterapeut, og holder foredrag og seminarer innen konstellasjonsarbeid. I Flux magasin finner du også flere utdrag fra boka hans.

      Vi skjønner at dette intervjuet kan bli litt lite utfyllende, men det er bare ment som en tankevekker, noe som kan inspirere til å søke mer kunnskap om temaet. Du kan søke opp og lese mye mer om Franz Ruppert og konstellasjonsarbeid på nett. Han har også en egen webside.

      Vennlig hilsen Flux forlag