Dette fungerte mye bedre enn maktbruk

04-11-2016

To politibetjenter i Kansas City snudde opp-ned på et belastet område. Les hvordan de gjorde det, fra boken «Om å tenke utover seg selv».

outwardbanner
Politibetjent Matt Tomasic i Kansas City var i ferd med å avslutte skiftet sitt da han fikk øye på en mann som angrep en kvinne. «Politi!» skrek han. «Slipp henne og trekk deg unna.» Matt holdt frem politiskiltet sitt. «Gjør som jeg sier nå!» Mannen slapp kvinnen, men flyttet seg ikke.

«Trekk deg tilbake. Nå!» skrek Matt. Mannen snudde seg og kom gående mot Matt. I det samme kom to biler kjørende oppover gaten og stanset med hvinende bremser. Dørene gikk opp og ut ramlet en gjeng med sivilkledde menn. De omringet mannen. Hva var motivasjonen deres? De ville beskytte politibetjent Matt Tomasic.

I mer enn femti år hadde hjørnet av Southwest Boulevard og Summit Street i Kansas City vært stedet hvor man kunne hyre dagarbeidere. Nå hadde antallet steget til himmels, og overgikk arbeidsmarkedet mange ganger. Denne gruppen besto stort sett av to typer mennesker: (1) registrerte og uregistrerte menn som ønsket seg jobb, og (2) registrerte og uregistrerte menn som ikke var interessert i jobb.

Den andre gruppen hadde noen kriminelle elementer som jaktet på og levde av de andre. De som ikke fikk arbeid, drev dank. Siden det ikke var offentlige toaletter i området, gjorde de fra seg på fortauer og i smugene. Noen kledde av seg og dusjet med hageslanger som tilhørte huseierne i nabolaget. Kriminaliteten økte. Bedrifter begynte å forlate området. De fleste bevæpnet seg.

Politiet brukte mye makt, basert på nulltoleranse. Chip Huths SWAT-team og andre politibetjenter som deltok, hadde en aggressiv adferd og arresterte et stort antall menn for alle slags overtredelser, deriblant bruk av alkohol på offentlig sted. Typisk nok var mennene tilbake på gatehjørnet igjen samme kveld. Det hjalp ikke uansett hvor mye ressurser man brukte på problemet. Selv om femti politibetjenter var utplassert i området, ble situasjonen stadig verre.

Matt Tomasic ledet arbeidet med nulltoleranse som mål fra et lite senter i nærheten. En dag ble han kalt inn til politisjefen, som ga ham et ultimatum. «West Side stinker som et pissoar, Tomasic. Du har to uker på deg til å rydde opp.»

Det var like før Matt ga opp. Han ankom senteret for å forberede sin sivile kollega, Lynda Callon, på at han kom til å slutte i jobben. Lynda hørte på ham og sa: «Matt, ikke tenk som en politibetjent hele tiden, bare tenk på disse mennene. Hva slags liv har de? Hvordan tror du det er å ikke vite når du får neste jobb, eller at du ikke har penger til å kjøpe det du trenger for å overleve? At du ikke har toalett, og ikke vet hvor du kan spise neste måltid? Hvordan ville det vært?»

Lynda hadde bedt Matt tenke utover seg selv, og se de andre med en ny holdning. Dermed begynte Matt for første gang å tenke på hvilke utfordringer mennene hadde. Ved senteret hvor Matt og Lynda jobbet var det toalett og kokeplater. Matt og Lynda tenkte over hvordan de enkelt kunne dekke disse mennenes grunnleggende behov. De spredte budskapet om at mennene kunne bruke toalettet. De la noen dollar hver i potten, kokte en gryte med bønner og laget kaffe. Det var begynnelsen til mange forandringer i arbeidet deres. Etter hvert oppdaget de hvordan de kunne jobbe slik at de menneskene de prøvde å hjelpe.

Snart var det Matt og Lynda som organiserte dagarbeiderne som ønsket en jobb. De som manglet gjøremål, ble tatt med rundt i nabolaget. De kunne bidra der det trengtes, med alt fra å luke ugress til å male hus og hjelpe mødrene med matlaging. Matt jobbet sammen med mennene. De begynte å stole på ham, og endre syn på politiet. Når de jobbet side om side, fikk Matt muligheten til å se om hans metode virkelig hjalp mennene. Han målte effekten av innsatsen basert på produktiviteten deres, ikke på hvor mange han sendte i fengsel.

En annen betjent, Octavio «Chato» Villalobos, hørte om politibetjenten som serverte bønner og lot mennene få bruke toalettet i senteret. Chato hadde vokst opp i nærheten og kjente til utfordringene i området. Han ba om å bli overført til Matts avdeling. Første dag på jobb stilte Chato i full uniform, med solbriller, ekstra ammunisjon og håndjern hengende fra beltet. Matt ba Chato gå hjem og skifte til jeans og T-skjorte.

Siden den gang har Matt Tomasic og Chato Villalobos jobbet sammen i Community Action Network-senteret i Kansas City. Revitaliseringen av lokalsamfunnet er blitt en nasjonal suksesshistorie. Kriminaliteten er redusert til tidenes laveste, og næringslivet flytter tilbake til området. Disse to politibetjentene har klart det en styrke på femti mann ikke klarte. De tok fatt i problemet ved å tenke utover seg selv, og inviterte andre i lokalmiljøet til å endre holdning.

«Disse mennene har hengt på dette hjørnet i femti år», sier Chato. Han er fortsatt forbløffet over endringene som har skjedd. «Matt tok fatt i og løste problemet kun ved å behandle folk som mennesker. Du vet, respekt, bli kjent med dem og vite hvem de slemme gutta var. Det var fantastisk.»

Les mer om boken som utdraget er hentet fra.

0 Tanker om “Dette fungerte mye bedre enn maktbruk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *