Hva mener vi med lønnsomhet?

20-02-2017

Så lenge suksess i nærings- og arbeidsliv stort sett forbindes med ett eneste kriterium, nemlig hvor mange penger du tjener, har vi et skikkelig problem. Tre eldre menn snakker om mangler og muligheter i dagens økonomiske system.  

FLUX v/ HENRIK B. TSCHUDI: Hele den moderne markedskapitalismen bygger systematisk opp under en følelse av at det er noe vi mangler.

GUTTORM FLØISTAD: Vi kjenner historien om den meksikanske fiskeren som la til kai for å gå og prate med vennene sine, etter å ha vært ute og fått sin middagsfisk. Så kommer en amerikaner og sier: Dette tok ikke lange tiden, hvorfor fisker du ikke mer? – jeg er utdannet ved Harvard og kan hjelpe deg, sier han, du kan låne penger til ny redskap så du kan fiske mer og selge fisken så du kan kjøpe deg en ny båt, og så kan du fiske enda mer og kjøpe deg en hel fiskeflåte. Javel, sier fiskeren, og hva så? Ja, etter noen år har du alt i boks, da kan du ta det med ro, ta siesta med din kone og leke med barna og rusle på stranden og gå ut om kvelden og ta en øl med dine amigos. – Ringen sluttet.

ØYSTEIN DAHLE: Vi er kritiske til et samfunn som formes av penger. Når vi tenker om disse tingene, må vi prøve å skille mellom markedsøkonomi og kapitalisme, for det er ikke det samme. Jeg tror ikke det finnes noen bedre måte å fordele ressurser på enn gjennom en markedsøkonomi. Den gir i utgangspunktet en fordeling som skulle gi oss det vi trenger av materielle goder og et blomstrende mangfold i tillegg. Men kapitalisme kan jeg ikke skjønne har noen viktigere karakteristikk enn at den er egnet til å konsentrere penger der det er penger på forhånd.

FLUX: Kapital som hemningsløst klumper seg sammen til mer kapital kommer før eller senere i konflikt med både friheten og mangfoldet i markedet. Dette blir ganske tydelig når multinasjonale selskaper tar kontroll over store deler av selve livsgrunnlaget, som fx såfrøet. I India har titusener av indiske bønder mistet denne råderetten, havnet i gjeld og ikke funnet annen utvei enn å ta livet av seg. Det fundamentale ved et marked må være å tilfredsstille menneskers behov og ønsker i en helhetssammenheng.

DAHLE: I dag lønner det seg å produsere kortvarige ting. Maksimal utskiftning blir en nødvendighet og fremstår som et gode. Men et økonomisk system som er basert på dette blir veldig galt. Mange produkter kunne man åpenbart fått til å vare mye lenger, men en bedrift som satser på maksimal varighet for sine produkter får problemer med å overleve.

Bedriftene har prøvd å klare seg med mindre og mindre arbeidskraft for å produsere mer og mer, og så forutsetter man en voksende økonomi hvor de som blir overflødige i én bedrift kan plukkes opp et annet sted. I det øyeblikk økonomien ikke vokser vil selvfølgelig hele denne arbeidskraftproduktiviteten miste betydning. Dette betyr at det er ressursproduktiviteten som er viktig og at det er ressursbruken som burde beskattes – isteden for å beskatte bruken av det det er for mye av, nemlig arbeidskraft. På den måten ville næringslivet bli stimulert til å spare på ressursene, men ikke på arbeidskraften.

FLUX: Hvorfor i all verden er det så vanskelig å si Ja til dette?

DAHLE: Bedriftene sier at de ikke tåler det – og så sier de at dere politikere ønsker vel ikke at vi skal flytte bedriften vår til et annet land hvor de ikke har sånne regler? Nei, sier politikerne, det ønsker vi definitivt ikke – og så faller det. Derfor trenger vi en styring av det hele, en form for global governance.

FLUX: Så lenge suksess i nærings- og arbeidsliv stort sett forbindes med ett eneste kriterium, nemlig hvor mange penger du tjener, har vi et skikkelig problem. Det er en nokså absurd utvikling, når vi begynner å tenke på det fra en humanistisk synsvinkel. Et viktig skritt videre må være å utvide kriteriene for hva vi forstår med lønnsomhet, og derved for suksess.

DAHLE: Ved en tilfeldighet fant jeg ut at begrepet økonomi opprinnelig var å forstå som effektiv forvaltning av en husholdning med det formål å øke bruksverdien for alle medlemmer av husholdningen over lang tid. Så fant jeg et annet begrep, krematistikk – som var manipulasjon av eiendom og rikdom i den hensikt å maksimere den kortsiktige monetære bytteverdi for eieren. Det vi driver med er krematistikk.

FLØISTAD: Kapitalistisk virksomhet må forbindes med det kulturelle. Veien å gå blir jo å bygge en bedriftskultur som viser ansvar for lokalsamfunnet og de familiene som avgir arbeidskraft til bedriften. En del bedrifter gjør faktisk dette. Men de blir ikke kjent for det. De blir kjent for hvorvidt de tjener penger eller ikke.

DAHLE: Hvis du eier en bedrift i Singapore er din interesse for hva som foregår i bedriften ganske fjern, du er mest opptatt av aksjekursen. Hvis kursen stiger gjennom umoralsk drift, både med hensyn til arbeidskraft, arbeidsforhold og miljøforhold, vil du være lite opptatt av det. Og hvis bedriften selges eller nedlegges, er du mest opptatt av den kapitalen du har lagt inn i bedriften. Næreierskap, derimot, har helt andre elementer i seg som åpenbart er mer positive. 

Henrik B. Tschudi er grunnlegger av Stiftelsen Flux. Guttorm Fløistad er professor emeritus i idéhistorie. Øystein Dahle er naturvenn med bakgrunn fra næringslivet. I boken «Visjoner for Norge» snakker de mer om sentrale samfunnsspørsmål. 

2 Tanker om “Hva mener vi med lønnsomhet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. En betimelig og kjernesunn vinkling dette nå, ikke minst i forbindelse med den nyoppståtte vitaliseringen av globaliseringsdebatten. Takk for tekst og publisering.

  2. Tak til FLUX. Jeg bliver så stærk og glad af at læse Jer. Vi hernede er enige om, nogle af os er enige om, at nu må vi være vågne. Vi må holde vore politikere i ørene. Så det gør vi. vi ringer til dem, skriver til dem.Jeg er med i Bedsteforældre for Asyl, og vi skriver høringssvar bl.a. Tak for mails.
    Kram
    Kis