Hvor nær er vi en vakrere verden?

27-04-2015

Å føle at vi mangler noe, er typisk for moderne mennesker. Trenger det å være slik? Charles Eisenstein skriver om konstruert knapphet, fra boken «En vakrere verden er mulig».

Flux banner en vakrere verden er mulig-01

Mangel er en av det moderne livets definerende trekk. Ett av fem barn i verden sulter. Vi kriger om knappe ressurser som olje. Over hele verden må mennesker og regjeringer skjære ned og klare seg med mindre på grunn av mangel på penger. Det er ikke mange som vil benekte at vi lever i en tid med knappe ressurser; mange vil si at det er farlig å tro noe annet. På den andre siden er det ikke vanskelig å se at det er en kunstig knapphet. Ta matmangel, for eksempel: Enorme mengder mat, noen anslår 50 %, blir kastet i i-landene.

Hvis det er noe det burde være overflod av i verden, så er det kjærlighet og nærhet, både seksuell og annen. Det er jo så mange av oss! Ikke på noe annet område er det så åpenbart at mangelen er kunstig. Vi kunne ha levd i paradiset.

Noen ganger leder jeg gruppeaktiviteter som innebærer at to mennesker må se på hverandre over en viss tid. Etter det første ubehaget går over og minuttene tikker av gårde, opplever de fleste en uforklarlig deilig intimitet, en forbindelse som trenger gjennom all overflatisk posering og alle skalkeskjulene som betegner vår daglige omgang med andre mennesker. Men disse skalkeskjulene er mye skrøpeligere enn vi like å tro – vi tåler ikke å bli sett på i mer enn et halvt minutt før de gir etter, noe som trolig er grunnen til at det er uhøflig å se folk i øynene mer enn et par sekunder av gangen.

Mer intimitet enn det tillater vi oss vanligvis ikke. Vi tåler ikke mer berikelse enn det på dette tidspunkt. Etter denne aktiviteten deler jeg innimellom følgende refleksjon med gruppen: «Bare tenk på det – denne lykkefølelsen er tilgjengelig hele tiden, bare seksti sekunder unna, og likevel går vi rundt uten den i årevis. Hvis vi kunne oppleve dette hver dag, ville folk fremdeles ha behov å shoppe? Drikke? Spille? Drepe?»

Hvor nær er vi en vakrere verden, den hjertet forteller oss er mulig? Vi er nærmere enn vi aner. Hvilket behov, utenom de grunnleggende, er viktigere for mennesket enn det å bli berørt, holdt rundt, stelt med, sett, hørt og elsket? Hvilke ting er det vi forbruker i et fåfengt forsøk på å kompensere for disse uoppfylte behovene? Hvor mye penger, makt og kontroll over andre kreves det for å oppfylle behovet for forbindelse? Hvor mye er nok? Det er aldri nok!

Jeg kunne fortsette å nevne mange former for mangel som er så vanlige i samfunnet vårt at vi knapt registrerer dem. Mangel på oppmerksomhet, Mangel på lek. Mangel på lytting. Mangel på mørke og stillhet. Mangel på skjønnhet.

Når jeg kjører forbi kjøpesentrene, varehusene, parkeringsplassene og bilforhandlerne, kontorbyggene og utbyggingsområder, hver og en et eksempel på kostnadseffektivitet, undrer jeg meg: «Er det dette vi har endt opp med etter fem tusen års utvikling av arkitekturen?» Dette er det fysiske uttrykket for vitenskapens ideologi: Kun det som er målbart, er virkelig. Vi har maksimert produksjonen av det målbare – kvadratfoten, produktiviteten per arbeidsenhet – på bekostning av det kvalitative: hellighet, nærhet, kjærlighet, skjønnhet og lek.

Hvor mye av det stygge må til for å veie opp for mangelen på det vakre? Hvor mange eventyrfilmer trenger vi for å veie opp for mangelen på eventyr? Hvor mange superheltfilmer må vi se for å kompensere for det krympede utrykket for vår egen storhet? Hvor mye underholdning for å erstatte tapt lek? Det blir aldri nok. Hvilket er gode nyheter for den økonomiske veksten, men dårlige nyheter for planeten. Heldigvis vil ikke planeten tillate stort mer av det, og heller ikke vår frynsete sosiale struktur. Det er like før vi er vi er ferdig med denne tiden av konstruert knapphet, vi må bare gi slipp på tilbøyelighetene som holder oss her.

Les mer om boken «En vakrere verden er mulig». 

Tanker om “Hvor nær er vi en vakrere verden?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Så enig!! Jeg trenger å gi og få fra andre: Nærhet, undring, kjærlighet, intimitet, hellighet, skjønnhet, stillhet, tale, verdighet og massse lek.
    Og hva har skjedd med arkitekturen?????? Flott at dette blir tatt opp.
    Hilsen Janken Robberstad