Ingen kan skremmes til å bli god

02-10-2014

Ordet «dialog» er så misbrukt at det bare er fillene igjen av det. Likevel brukes det, som om det er «dialog» vi bedriver. 

Skjermbilde 2014-10-02 kl. 10.51.16Før, i oldtidsbedriften (som moderne forskere kaller det), het det at hvis man samler folk med mest mulig motstridende synspunkter, oppstår den frodige samtalen som blir til utvikling i en bedrift. Slik er det ikke lenger.

Sånne holdninger punkterer alt, innrømmer vi i dag – og samtalen havner på is til langt ut i neste skippertak. «Får du folk med forskjellige meninger til likevel å trekke i noenlunde samme retning, skjer det utrolig mye», sa en toppsjef i reklamebransjen en gang jeg spurte om hvor all denne sprutende kreativiteten kom fra. Og han la til: «Men det forutsetter at alle i bunn og grunn kjenner at de er på like fot, enten de sitter høyt eller lavt i hierarkiet».

Egentlig ikke dialog. I dag, nettopp denne formiddagen, gir det alltid menneskevennlige og nytenkende forlaget Flux ut boken «Dialog – en praktisk veileder». Ledelsesspesialistene Lise Hannevig og Marjorie Parker har sett på ordet «dialog» og funnet ut at mange vil vel, men få høster frukter. Fordi en ikke skjønner dialogens dynamikk, enn si lover. De sier det samme: «Vi har erfart at når alle deltar på likeverdig basis i en slik dialog, øker sannsynligheten for at noe virkelig vil skje. Hver enkelt blir engasjert til handling, fordi både fornuft, verdier og vilje mobiliseres gjennom dialogen».

Det klinger av den største selvfølge. Men hvem har ikke gått ut av møterommet – en eller annen gang, i en eller annen sammenheng – og kjent seg tung, trist og absolutt alt annet enn kreativ. Fordi det egentlig ikke var noen dialog, svarene lå allerede i kortene. Det var bare et spill, slik at en med handa flatt på hjertet kunne si at «ja, men vi har hatt en dialog om dette».

Frykt dreper. Hør hva Hannevig og Parker sier: «Tidligere har man kanskje trodd at konflikter var nødvendig for fremdrift, men det er et tankekors når nyere forskning viser en høy grad av saks- og personkonflikt faktisk hindrer arbeidsfellesskap i å finne gode løsninger. Vi hører gang på gang ledere og medarbeidere fortelle om at de er redde for å spørre om det de har på hjertet, for ikke å ha gode nok svar eller for å bli stilt til veggs i en diskusjon. Når man ikke får frem de underliggende temaene i en organisasjon, hindrer det fremdrift. Det man burde snakket om som ingen vil eller tør ta opp, blir liggende som en bremsekloss for det meste av organisasjonenes utviklingspotesial. Engstelse er en av de viktigste blokkeringer for kreativitet. Dersom et arbeidsmiljø preges av frykt, forsvar, ønsket om å beskytte seg og sitt, høy grad av konkurranse og en tro på at maksimal aktivitet er bra i seg selv, undergraver dette organisasjonens evne til å lære og å skape ny kunnskap. Ledere må etter vårt syn ha evnen til å legge til rette for gode samtaler som bygger tillit og reduserer frykt.»

All visdom. Som i all visdom – enten vi møter den i visdomsbøkene i Bibelen, hos Konfusius, Pascal eller hos den moderne munken Wilfrid Stinissen – er spørsmålene viktigere enn svaret. Svaret er også viktig, men da skal en vite at det ikke er flere spørsmål igjen. Trivsel gir vekst, det sier seg selv. Det kan gå på så enkle ting som å skifte blikk fra å lete etter svakheter hos andre, til å se verdi i andres synspunkter. Det kan være at det «å skulle overbevise», byttes ut med å stille spørsmål med ekte nysgjerrighet. Eller i stedet for vinne, bidra til at alle kommer styrket ut.

dialogbokDet ene er frykt, det andre er glede. Mange ledere lever i frykt, og mislykkes. Andre er maktglade, de mislykkes også. Dette har naturligvis ikke med dumsnillhet å gjøre, for det er ikke-kompetanse. Heller ikke med slarkete tøyler. Men med hvilket blikk vi som ledere har for mangfoldet av menneskelig vesener, som nå en gang er det bedriften har å rutte med.

«De ansatte er organisasjonens viktigste ressurs» – den har vi hørt ved flere julebord, har vi ikke? Men klarer dagens ledere å få frem den kunnskap og innsikt som finnes hos egne medarbeidere? spør Hannevig og Parker. De sier: Svaret er et kontant nei.

«Dialog – en praktisk veileder» er, som tittelen lover, en såre praktisk og enkel bok, der vi nærmest tas ved hånden både inn og ut av «dialogmøtet». Tung erfaring suser i trærne, her. Skal vi si at forbedringsviljen bør kunne leses av opplagstallene?

Fra Vårt Land 24.05.2012

0 Tanker om “Ingen kan skremmes til å bli god

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *