Kosthold som helbreder

06-05-2013

KINAstudien-300dpiHva er god ernæring? «Kinastudien» fremmer et kosthold som provoserer noen og gir andre etterlengtet bekreftelse. Vi har snakket med bokas oversetter, Ingela T. Flatin.

– Hvordan oppdaget du boka «Kinastudien»?

– Høsten 2011 så jeg et program, The Last Heart Attack, i beste sendetid en lørdag på CNN. Det handlet om hvordan hjerte- og karsykdommer kunne forebygges eller helbredes gjennom plantebasert kosthold. President Clinton var intervjuet, som en av de med hjertesykdom som har lagt om til plantebasert mat. Han refererte blant annet til T.C. Campbell, forfatteren av «Kinastudien».

– Hva er forskjellen på lavkarbo og det kostholdet «Kinastudien» anbefaler?

– Det finnes ulike typer lavkarbodietter. I Norge er High Fat Low Carb (høyfett, lavkarbo) svært populær. «Kinastudien» anbefaler nærmest Low Fat High Carb. Et slikt kosthold er meget fattig på animalske produkter, mens lavkarbodietter oppmuntrer til store innslag av fete, animalske produkter. Campbell råder folk til å kutte ut alle animalske produkter og spise variert, hel plantekost med alle slags grønnsaker, belgfrukter, frukt, bær, nøtter, frø og grove kornsorter. Noen av de mest ekstreme lavkarbo-rådene forbyr nærmest inntak av frukt og rotgrønnsaker. Men alle er enige om å spise så mye «naturlig» mat som mulig. Det vil si; sløyfe sukker, hvitt mel og andre, svært bearbeidede matvarer. Campbells anbefalinger er meget enkle: Spis variert plantekost bestående av hel mat. Det vil si komplekse karbohydrater som inneholder det meste av plantens bestanddeler. Det innebærer også at man spiser så lite tilsatt olje som mulig. Noen lavkarbobevegelser – spesielt paleo- eller steinalderkostbevegelsen, oppfordrer også til å kutte ut oljer og til og med meieriprodukter.

– Hva mener du gjør boka troverdig?

– Colin Campbell er en av Amerikas mest anerkjente ernæringsforskere, med over 50 års forskning på toppnivå bak seg. Han har hatt hundrevis av artikler i de mest anerkjente tidsskriftene. Han rev seg løs fra sine innskolerte oppfatninger om sunt kosthold og søkte videre der han fant overraskende resultater. Disse brøt med verdiene fra hans egen oppvekst på melkegård.

Kinastudien er verdens mest omfattende ernæringsstudie som involverte 6500 mennesker spredt over 65 fylker i hele Kina. Det ble blant annet tatt blodprøver, urinprøver og detaljerte observasjonsstudier av hva folk faktisk spiste gjennom 20 år. Studien fant tusenvis av korrelasjoner mellom mat og helse, der 8000 var statistisk signifikante. Men det viktige er at man i tillegg til signifikante korrelasjoner finner virkningsmekanismer som viser hvordan korrelasjonene kan passe sammen (som gjør dem biologisk sannsynlige). Campbell bruker mye av boka på å gå igjennom egen og annen forskning som viser de negative virkningsmekanismene av animalsk mat på kroppen.

Forskningen til Campbell sammenfaller med mye annen omfattende forskning på de lengstlevende befolkningene i verden. Vi vet også at befolkninger i krigstider har skåret kraftig ned på animalske produkter og raffinert mat. For eksempel nordmenn og briter under andre verdenskrig, og dansker under første verdenskrig. De fikk bedre folkehelse til tross for mye mer stress. Som Campbell skriver i boka var problemene med animalsk kosthold kjent i antikke tider – de greske filosofene forfektet et plantebasert kosthold av mange grunner.

Campbell fyller 80 neste år og så det nærmest som sin forskningsmessige og moralske plikt å skrive boka. Hele hans forskerkarriere var finansiert av amerikanske skattebetalere. Han følte avmakt over at resultatene fra grundig forskning druknet i næringspropaganda og «søppelvitenskap» – påvirket eller bestilt av sterke næringsinteresser.

En håndfull leger i USA har brukt og bruker plantebasert kosthold som medisin, med oppsiktsvekkende gode og langvarige resultater. Campbell blir ofte invitert til å holde åpningsforedraget for nye medisinske skoler i USA. Dette er viktig, for leger får nærmest ingen ernæringsutdanning. Det legges liten vekt på kosthold som medisin og forebygging av sykdom.

– Meieriprodukter står sterkt i Norge, hvorfor bør vi spise mindre av det?

– Campbell skriver at en av de største prediktorene for prostatakreft er inntak av melk, spesielt skummet melk der animalske proteiner er mer konsentrert. Barnediabetes har en klar korrelasjon med inntak av kumelk i spedbarnsperioden. Meieriprodukter er også en av de beste prediktorene for MS og beinskjørhet. Ikke noe av dette har jeg hørt i norske helsedebatter. Melk inneholder kolesterol, mettet fett, kasein, veksthormoner (IGF-1) og andre hormoner. Campbell beskriver også mye kalsium som problematisk. Det gir forhøyet syrebelastning i kroppen og blokkerer opptak av vitamin D, særlig i kombinasjon med animalske proteiner.

Kasein er hovedbestanddelen i melkeprotein og det kraftigste karsinogenet (kreftfremkallende stoffet) vi kjenner. Effekten av kasein på forsøksdyr er noe av det mest oppsiktsvekkende noensinne demonstrert i ernæringsvitenskapen. Plantebasert ernæring holder krefteffekten i sjakk. Legen John McDougall, som Campbell intervjuer i boka, omtaler i sine foredrag og nyhetsbrev melk som «flytende kjøtt». Kumelk er perfekt mat for kalver som skal vokse fra 30-40 kilo til 5-600 kg over to år. Mennesket er eneste art som regelmessig drikker melk etter ammealder, og som attpåtil drikker melken til en annen art.

– Proteiner har et godt rykte, men Campbell mener språket om proteiner har vært misvisende. Hvordan?

– Proteiner, kanskje spesielt animalske, har vært en hellig ku i ernæringsvitenskapen. Campbell skriver at det er rett og slett en myte at vi trenger mye proteiner. Proteinmangel kan heller jamføres med matmangel eller ensidig kost. Spiser man variert plantekost bestående av hel mat er det i følge Campbell umulig å få for lite proteiner.

Vi har lært å tenke på proteinkilder som «høykvalitet» eller «lavkvalitet», der melk, egg og kjøtt regnes som «høykvalitet». Det skyldes at aminosyrene i denne maten er de kroppen raskest omgjør til nytt vev. Faktisk, skriver Campbell, er det menneskekjøtt som har aller «høyest kvalitet» for mennesker. Men det beste for helsen er langsommere, sikrere opptak og ombygging av proteiner fra plantemat. Det er som med skilpadden og haren som kappløper. Skilpadden vinner til slutt.

Mennesker trenger rundt 10 prosent av kaloriene sine fra proteiner. I rurale Kina lå inntaket på rundt 9-10 prosent, det meste fra planteproteiner. Problemene starter når vi får i oss mer animalske proteiner enn kroppen trenger. I Norge ligger gjennomsnittlig inntak på 15-18 prosent, hovedsakelig fra animalske kilder. Folk på lavkarbodiett vil ligge enda høyere. Animalske proteiner hever kolesterolnivået i blodet mer effektivt enn både mettet fett og kostkolesterol. For høyt inntak av proteiner blokker opptak av vitamin D.

Kinastudien viser at selv 5 prosent mer proteiner enn vi trenger kan ha dramatiske konsekvenser for helsen. I rotteforsøk var det forskjellen på liv og død. Resultatene for mennesker i Kinastudien stemmer over ens med dette. På TINEs hjemmesider skremmes vi med at nordmenn ligger i verdenstoppen på beinskjørhet, men ikke fortvil, det er aldri for sent å drikke mer melk! De nevner ikke at nordmenn også ligger i verdenstoppen for forbruk av melkeprodukter.

– Hva slags utfordringer møtte Campbell i forhold til vedtatte sannheter i USA?

– Tidlig i karrieren måtte han fordekke de egentlige problemstillingene i forskningssøknadene sine, for å få finansiering. Det gikk seg til etter hvert som han kunne vise til resultater. Da ble resultatene isteden ignorert eller druknet av oppdragsforskning. Det finnes ikke mektige pådrivere for forskning på plantebasert kosthold. Det nærmeste man kommer er produsenter av lukrativ «plantemat» som olivenolje, nøtter og vin. I USA er det mektige interesser som tiltrekker seg forskningsmidler. Det er mye mer penger å hente i forskning på isolerte næringsstoffer, enn på kostholdsmønstre. Ernæringsmessig forebygging og helbredelse av sykdom er rett og slett «usexy». I USA er man vant til store innslag av animalske produkter. Menigmann har ikke kompetanse til å bedømme forskningen til Campbell eller andre. Folk blir utslitt av å følge med på stadig nye og motstridende helsenyheter. De gir opp, og spiser det de er vant til. Vanlige folk får inntrykk av at forskere stort sett er uenige. Industriinteresser tjener på forvirringen. I virkeligheten er ikke uenigheten så stor, sier Campbell. Den grundige vitenskapen er relativt entydig. Men vi er alle fanget av egne tradisjoner.

– Campbell refererer ofte til USAs massive helseproblemer. Hvorfor er boka viktig for nordmenn?

– Selv om vi spiser betydelig mindre kjøtt enn amerikanere, har kjøttforbruket i Norge steget kraftig de siste årene. Og vi er i toppsjiktet for meieriprodukter. Mye av forskningen i «Kinastudien» er aldri blitt belyst i offentlig debatt. I Norge domineres sykdomsbildet av nettopp de velstandssykdommene Campbell skriver om – sykdommer som er økende i Norge og som forbindes med vestlig kosthold. Det er bra om man omsetter Campbells budskap ved å øke inntak av frukt og grønt, men jeg vil presisere at Campbell mener at de dramatisk positive konsekvensene av plantekost først blir veldig tydelige når kostholdet domineres av hel plantemat.

Campbell representerer et paradigmeskifte i ernæringsvitenskap som tar en mer helhetlig tilnærming til mat. God ernæring handler ikke om mengden av ulike næringsstoffer i maten. Det handler om den helhetlige effekten av mat på utallige nettverk i kroppen. Et kosthold basert på hel plantemat understøtter kroppens symfoni; animalsk mat forstyrrer denne symfonien. Boka har forandret livet til svært mange i USA som har sett at de kan ta kontroll over egen helse. Gener spiller selvsagt en rolle, men som Campbell liker å si: gener er kun pistolen, kostholdet er avtrekkeren. Det er et oppløftende budskap som jeg håper også kan gjøre inntrykk i Norge. Jeg går ut i fra at boka vil provosere svært mange, men hans vitenskapelige belegg er omfattende. Og, som det sies om pionérer: Først blir de ignorert, så blir de ledd av, deretter hånt, og til slutt følger folk etter. Det er Campbells liv i et nøtteskall.

6 Tanker om “Kosthold som helbreder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Den såkalte Kinastudien gir mange interessante svar på hvordan man kan tenke seg et optimalt kosthold. Dessverre skyter dr. Campbell seg i foten når han argumenterer for at kjøtt og animalsk fett er skadelig. Epidemiologiske undersøkelser kan aldri si noe definitivt om årsakssammenhenger, men studien kan gi grunnlag for kontrollert forskning hvor man kan teste hvorvidt de funn man har kommet fram til, gir de svar man tror. Campbell mangler innsikt i evolusjonære mekanismer, og boka hans går ikke inn på det faktum at våre forgjengere i omkring 2,5 millioner år levde på store mengder kjøtt og at alle jegere og sankere har søkt å maksimere inntaket av animalsk fett. Vi kommer til å gjennomgå Campbells i detalj i Helsemagasinet vitenskap & fornuft (saken kommer i nr 6), så følg med! Vennlig hilsen Dag Viljen Poleszynski, PhD, ansv. red.

    1. Kjøtt er jo en hellig ku for dere i vitenskap og fornuft. Det er svært mange etisk forkastlige sider ved forbruk av kjøtt og det ser da iallefall ut til at en svært mange mennesker klarer å leve helt fint med god helse og langt livsløp med plantebasert kost.

      Det er også for lite fokus på individuelle forskjeller i den evige kostholdsdebatten.

      For øvrig er vi nå jordbrukere og ikke jegere og sankere, de aller fleste av oss.

      1. De etiske, økologiske og miljømessige sidene ved kjøtt kan selvsagt diskuteres, men i ernæringssammenheng har dette null betydning.

  2. Det er en utbredt myte at Campbell baserer sine antagelser på en epidemiologisk undersøkelse. Selvfølgelig vet han godt med over 50 års forskning på toppnivå bak seg at dette ikke er nok til å si noe om årsakssammenheng. Dette er han veldig klar på. Det han først og fremst baserer sine argumenter på er 27 års møysommelige labstudier på emnet. Kina studien er mer enn bekreftelse på de funn han og hans forskningskollegaer fant i sine kontrollerte studier.Forskningsresultatene er forøvrig publisert i flere av de mest anerkjente medisinske tidskrift.

  3. Vi har ingen bindinger til verken kjøtt, fisk eller fugl, men anbefaler matvarer som menneskets forgjengere er blitt tilpasset gjennom årmillioner. Kjøtt tilhører slik mat, men husk at hele dyret ble brukt, innmat, fett, til og med mageinnhold hos noen dyr, og huden/skinnet ble brukt til klær og telt/boliger. Det er intet etisk forkastelig ved å spise kjøtt, men det kan være etisk forkastelig å spise svært mye av det, dvs. langt over en rimelig «kvote» for akseptabelt økologisk «fotavtrykk». Selv spiser jeg svært moderate mengder kjøtt, men temmelig mye fett, i likhet med flere andre i redaksjonen. Vi spiser også fugl, fisk og skalldyr, nøtter, røtter, sopp, grønnsaker, bær og frukt, til og med litt brød, og er på ingen måte storspisere av kjøtt. Når det gjelder Campbell, har vi måttet utsette saken, men han har ikke et evolusjonært forhold til mat og har ikke studert hva våre forgjengere er optimalt tilpasset å spise. Ellers har vi skrevet mye om biokjemisk, fysiologisk og anatomisk individualitet, og det er riktig at ikke alle er like godt tilpasset alle matvarer. Les Helsemagasinet og engasjer deg gjerne i diskusjonen der. Hilsen Dag Viljen, ansv. red.