Slik takler du ambivalente relasjoner

07-01-2019

Å omgås folk vi har motstridende følelser for, kan være mer tyngende enn kontakten med folk vi klart misliker. Pål Johan Karlsen tar for seg forskning på temaet, fra boken «Psykologi i et nøtteskall».

Vi har sterkere innvirkning på folks helsetilstand enn vi kanskje er oppmerksomme på i hverdagen. En gjennomgang av 148 internasjonale studier av 300 000 mennesker viser at å mangle nære venner er like dødelig som alkoholisme.

«Tette vennskap halverte deltakernes risiko for å dø i løpet av de sju og et halvt årene disse forskningsprosjektene varte», forteller forskeren som ledet gjennomgangen, Julianne Holt-Lunstad ved Brigham Young University i Utah, i et e-postintervju.

Gode relasjoner til andre øker lykken, forlenger livet og reduserer risikoen for å bli syk. «Men bildet er egentlig langt mer sammensatt», fortsetter den amerikanske forskeren.


«Bak de mange positive følgene av sosiale nettverk skjuler det seg nemlig flere negative og potensielt helseskadelige effekter.»

Hun har kommet frem til at det er gjengs å ha et blandet forhold til rundt halvparten av omgangskretsen. Ingen grupper går fri. Deltakerne i studiene hennes hadde ulne følelser overfor familie, nære venner, arbeidskolleger, naboer og andre bekjente.


«Å ha motstridende følelser overfor personer man kjenner godt, også nære venner, er høyst vanlig», sier hun.

I sterke nok doser virker det som blandingen av positive og negative følelser er direkte giftig for kropp og sinn.
 Samvær med krevende individer hever blodtrykket og øker på sikt faren for hjerteproblemer. Holt-Lunstad og kollegaen Bert Uchino antar at vi har fire typer vennskapsforbindelser til andre, og den største gruppen er avhengig av hvor mye positivitet og negativitet de skaper i hverdagen:

1. Støttespillerne forbinder vi med sterk positivitet. Dem er det vanligvis flere av.

2. Forbindelsene med personer vi direkte misliker å omgås, og mer eller mindre opplever som motspillere, er forbundet med høy negativitet. Dem er det heldigvis oftest få av.

3. Uengasjerende bekjentskaper skaper ikke de helt store følelsene til eller fra. Disse er det gjerne en god del av.

4. Den siste, men desidert største gruppen i kontaktnettet vårt, er ambivalente forbindelser. Disse utløser blandede følelser. De får blodårene til å trekke seg sammen og hjertet til å slå raskere og hardere.

Mens de tre første sosiale forbindelsene oppleves som forutsigbare, preges ambivalente relasjoner av usikkerhet. Blodtrykket steg faretruende hos deltakerne i Holt-Lunstads studier når de var i kontakt med mennesker de oppga å ha blandede følelser overfor (forskerne hadde utstyrt dem med hjertemålingsutstyr).
 De hadde vansker med å slappe av sammen med disse personene, og blodtrykket skjøt enda høyere i været enn når de var i kontakt med noen de klart mislikte.

Det kan være vanskelig å bli kvitt personer vi har vanskelige forbindelser til fordi vi jobber med dem, er i familie med dem eller er gift med dem.

«Vi tror akkurat det kan bidra til å forklare hvorfor vennskap preget av mye negativitet øker dødeligheten», sier Holt-Lunstad.

«Vi finner denne urovekkende effekten også i ekteskap», utdyper kollegaen Bert Uchino. Han antar at blandede følelser i de nærmeste relasjonene har særlig negativ helseeffekt.

«Disse personene vurderes høyere, og kontakten er mer omfattende.» Det hører nemlig med til historien at vi stort sett også er glad i disse personene og opplever at nærværet deres beriker oss.

I spørreundersøkelser svarer folk at de beholder krevende relasjoner frivillig og av eget ønske, ikke fordi de føler det er sosialt pålagt. Men selv om vi er sterkt motivert for å ivareta relasjonen, er jobben vanskelig fordi vi ikke er trygge på hva vi vil føle neste gang vi er sammen.

Skuffelse, irritasjon, utrygghet og utilstrekkelighet er følelser man ofte kjenner i den andres nærvær. De kan være velmenende, men de kontrollerer, klager, kritiserer og belærer. Urovekkende ofte, og uten at det virker som de merker det selv, kommer de med sårende, underminerende bemerkninger.

Du kan ta deg i å undres om personen nærer varme følelser for deg eller oppfatter deg som en stakkar det egentlig er litt synd på, en brysom konkurrent eller en som overfortolker og henger seg opp i bagateller. Du vet ikke hvordan vedkommende vil reagere før du har åpnet munnen – om du får sjansen.

Normalt styrker sosialt samvær oss ved at vi får anledning til å dele seire og trøste hverandre når det trengs. Ustanselig samvær med ambivalente forbindelser fratar oss begge mulighetene.

«Folk har overraskende liten innsikt i hvordan de virker på andre mennesker». Dette skriver Noah Eisenkraft, forsker ved University of North Carolina, til meg i et e-postintervju.

«Mange går rundt og tror de er humørspredere fordi de selv er i stabilt godt humør. Men det stemmer bare til en viss grad», skriver han. Han synes egentlig ikke det er så rart at folk har lite kunnskap om følelsene de vekker hos andre.
«Den eneste holdbare måten å finne svaret på er å undersøke hvordan andre føler seg når du selv er borte.»

Holt-Lunstad går inn for tre måter å håndtere ambivalente forbindelser på:

1. Tillegg alltid den andre personen positive – eller i det minste nøytrale – hensikter.

2. Gjør ditt beste for å unngå problematiske temaer og situasjoner.

3. Ha en alternativ plan klar om vedkommende pleier å bryte avtaler; da blir skuffelsen mindre når den opprinnelige planen går i vasken.

Her er et fjerde tips, for min egen regning: Bruk vennens adferd som et tydelig eksempel på hvordan du selv ikke vil oppføre deg.

Det er ikke bare manglende omtanke og interesse vi reagerer på; det er også vanlig å oppleve uønsket – eller for mye – sosial støtte fra andre. Det viser studier av blant annet personer som sliter med kronisk sykdom.

Ugjennomtenkte forsøk på trøst og for mange spørsmål av typen «Hvordan går det med deg?» kan være et tveegget sverd i tunge situasjoner. Vi mister frisoner og blir ustanselige påminnet det triste som har skjedd. Når vi sier det går greit, kan vi få opplevelsen av ikke å bli trodd. Og vennen kan på sin side sitte igjen med følelsen av å ha blitt avvist.

Negative følelser – som kjedsomhet, sinne, frustrasjon og uro – er i større grad en følge av hvem vi omgås enn av vår egen grunnstemning. Det antyder Eisenkrafts forskning på gruppearbeid blant amerikanske studenter.


Les mer om boken «Psykologi i et nøtteskall» av Pål Johan Karlsen. 

0 Tanker om “Slik takler du ambivalente relasjoner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *