Vårt eget sinn står i veien for oss

26-09-2016

Du er ikke født med et egentlig, ekte selv, sier de gamle kinesiske filosofene. Det er en begrensende idé som du må løsrive deg fra.

veien-645x290

Vår moderne verden er i stor grad formet av protestantiske ideer. Selv om ikke alle tror på Gud, holder vi fast ved grunntankene: Vi er stabile personligheter som lever i en stabil verden. Vi er rasjonelle individer som vet hva som gagner oss og hva som skader oss. Hvis vi lærer oss selv å kjenne, og danner en plan som vi jobber hardt for basert på denne innsikten, vil vi få et godt liv, og vi vil utvikle oss slik vi skal.

Enten vi vet det eller ikke, skriver visjonen om det gode liv seg blant annet fra det 16. århundre og de kalvinistiske ideene om at alt var forutbestemt og at Gud hadde lagt en plan som hvert individ skulle oppfylle.

Vi tror vi er unike individer som kjenner oss selv. Vi tror vi er autentiske, lojale overfor en sannhet vi ikke assosierer med en gud, men en sannhet i vårt eget indre. Målet for oss er å leve opp til den personen vi er ment å være. Faren er at det selvet vi «oppdager» bare er et øyeblikksbilde av hvem vi er på et visst tidspunkt og på et visst sted.

Du kan bli en pessimistisk person bare fordi du opplever deg selv som en pessimist, og du kan ta beslutninger som vil forme din personlighet, bare fordi du tror disse beslutningene reflekterer den du faktisk er. Vårt bevisste sinn overlister oss ved å klamre seg til tilfeldige, forstyrrende og ubrukbare kategorier.

Innøvd spontanitet betyr å løsrive seg fra vårt bevisste sinn som er begrenset til ett eneste selv. Det er vårt eget sinn som står i veien for oss, som gjør at vi må kjempe mot heller enn å flyte med Veien. Vårt bevisste sinn fokuserer på hvordan det «bør være», på det som tilsynelatende er riktig. Vi sier at våre meninger er de riktige (mens andre tar feil). Vi tror vi vet hva som er vakkert, hva som er stort, hva som er dydig og hva som er brukbart. Men forstår vi egentlig hvor tilfeldige ordene og verdiene våre er?

Mindfulness er blitt en svært populær teknikk som gir deg fred og sinnsro i en hektisk hverdag. I dag markedsføres til og med teknikken som et redskap for økt produktivitet og effektivitet innen økonomiutdanning, i forretningslivet, for forsvaret. Men mindfulness var egentlig en øvelse for å bryte ned selvet. Buddhismen er læren om ikke-selv (no-self), og buddhistisk praksis handler om å bryte ned og oppløse ideen om at det i det hele tatt finnes et individuelt selv. Mange av disse aspektene ved buddhismen er blitt forkastet og blir i stedet sett på som en måte å utvikle sitt indre selv på.

Vi har innlemmet disse ideene i en verdensanskuelse der Vesten bestemmer den retning historien skal ta og gir oss de brillene vi ser alt igjennom. Vi ser dermed ikke hva disse ideene egentlig innebærer, hvilket potensial som finnes. Vi tror for eksempel at kreativitet skriver seg fra en enkel kilde, en stor skaper, en Shakespeare, en Picasso, en Steve Jobs. Den taoistiske filosofen Zhuangzi ville ha ment at en slik tanke var svært begrensende. Han ville i stedet si at vi skulle tenke at kreativitet oppstår når vi beveger oss utover rammene for et enkelt «selv» og åpner oss for det store kosmos.

Gjennom alle lignelsene i Zhuangzi lærer vi å se på hvordan det ville være å frigjøre oss fra vårt avgrensede menneskelige perspektiv, og se verden fra et videre og bedre utgangspunkt. Den kinesiske filosofien kan vise oss et annet narrativ enn de oppfatningene vi har om hvem vi er og hva slags verden vi lever i.

Teksten er et redigert utdrag fra boken «Veien» av Michael Puett.

Tanker om “Vårt eget sinn står i veien for oss

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *