Stabler du livet ditt sånn at du har tid til å bevege deg?

Tidsklemma. Vi kjenner alle til den. Det er unger som skal til og fra, det er middag som skal lages, det er klesvask som må tas, og det er jobb man ikke alltid klarer å legge igjen på kontoret når man går hjem. Huset skal være strøkent,  gjerne med nybakte boller servert i en koselig sofakrok – og i tillegg kommer det stadig mer eller mindre subtile krav fra media og internet om at man skal løpe seg god og svett på tredemølla, løfte vekter og holde seg i knallform.

For mange blir det hele litt overveldende. Det er ikke menneskelig mulig å holde dette tempoet oppe – så vi begynner å droppe det som ikke kjennes så viktig, og ellers ta så mange snarveier vi kan for å komme i mål. Ofte tror vi at om vi bare kan spare oss selv fra å måtte bevege oss, så har vi samtidig spart mye tid. En ting om gangen; først middag, så husarbeid, og deretter en tur på helsestudioet – om vi orker.

Men har vi egentlig spart så mye tid? Nei, mener Katy Bowman, forfatteren av boken Naturlig bevegelse (oversatt til norsk av Merete Franz). Man sparer ikke tid på å segmentere alt i små bolker – da sprer man bare alle aktivitetene utover så de faktisk tar opp mer tid, ikke mindre. Isteden er det mulig å bake bevegelsen inn i alt det andre.

I dag får du et lite utdrag, hvor hun snakker om nettopp dette:

I tillegg til oppgavene jeg må utføre på jobben, har jeg hver dag følgende må-gjøre-ting på listen min: tilbringe tid med familien, oppdra barna, velge fullverdige næringsstoffer, brødfø familien, bevege kroppen, bevege barnas kropper og utsette kroppene våre for naturen (sollys, naturens lyder, temperaturvariasjoner og så videre). Andre gjøremål varierer fra dag til dag, men dette er gjøremålene jeg til enhver tid prioriterer høyest.

Når jeg ser på disse gjøremålene under ett, begynner jeg å beregne tiden det tar å utføre dem. Jeg trenger minst noen timer med bevegelse hver dag. Jeg må handle og lage mat, noe som også tar et par timer. Spille spill eller lese bøker – som inneholder et visst læringsaspekt for barna – kan det også ta en times tid å få unnagjort. Hver eneste dag blir jeg overveldet fordi jeg ikke har de seks ekstra timene i døgnet jeg trenger for å få gjort det jeg mener er vesentlige gjøremål – ved siden av det faktum at jeg må jobbe. Det byr meg også imot å skulle basere gjennomføringen av disse nødvendige aktivitetene på en slags «minstetidstilnærming». For vil jeg virkelig operere med minstetider når det gjelder tid tilbragt med familien min? Nei, det vil jeg ikke.

Før pleide jeg å se på forpliktelsene mine som serier av gjøremål. Hver forpliktelse dekket over sitt felt og utgjorde kategorier av forpliktelser jeg måtte oppfylle, i en tilsynelatende usammenhengende rekkefølge: jobb (det vil si tjene penger), foreldreskap, relasjoner, husarbeid, arbeid, fellesskap, bevegelse og jobb igjen. Naturen er en god lærer; jeg har lært ganske mye om effektivitet gjennom å observere den. I naturen er ikke funksjonene plottet inn side ved side, med hvert sitt personlige rom i tiden. I stedet utretter naturen mange oppgaver samtidig. Med dette i mente endret jeg måten jeg tenkte og planla mitt eget liv på. I stedet for å dele opp forpliktelsene mine og sette av tid til hver eneste komponent (det vil si tjue minutter på å skaffe mat, førtifem minutter på trening, en time sammen med barna, fire timer på jobb), organiserte jeg forpliktelsene mine, slik at det samme tidsrommet rommer flere forpliktelser. Jeg kaller denne måten å relatere tid til nødvendige gjøremål på, for «å stable livet».

Det er ikke noe nytt i å arrangere hverdagen slik at du kan utrette flere ting samtidig; vi kaller det ofte multitasking. Stabling av livet og multitasking ligner hverandre på mange måter, men de er vesentlig forskjellige på minst én måte: Det å stable livet krever ofte at du endrer måten du per i dag oppfyller et behov på. 

Du kan lese mer om hvordan du stabler livet ditt så du får mer tid til å være i naturen og bevege deg i boken Naturlig bevegelse av Katy Bowman.