Tidsreising i praksis

Av Kari Bu

Ingen av de kjente fysiske lovene forbyr reiser i tid, og nå har professor Ronald Mallett funnet en metode for tidsreiser som er mer jordnær enn den tradisjonelle ormhull-metoden. 

Den gammeldagse måten å reise i tid på er å finne seg et ormhull, altså en tunnel der et svart hull møter et hvitt hull som spytter deg ut i en annen tid. Dette er imidlertid for eksotisk for Ronald Mallett, professor i teoretisk fysikk ved Connecticut University. Etter at Lene Hau fra Harvard klarte å senke lysets hastighet fra over 300 000 km per sekund til bare få meter i sekundet, så han en ny utvei for de reiselystne. 

Metoden krever visse forberedelser. Du trenger en sirkulerende lysstråle, og dermed et meget kaldt atombad, også kjent som et Bose-Einstein kondensat. Temperaturen bør være nær det absolutte nullpunkt på -273,15 grader. En sirkulerende stråle av laserlys skaper en spiral i rommet innenfor. Nå må du plassere tiden inni spiralen. Det gjør du ved å legge til enda en lysstråle, som sirkulerer i omvendt retning. Så øker du lysets intensitet inntil tid og rom bytter roller. 

Effekten av sirkulerende lys avhenger av dets hastighet: Jo saktere lys, jo større fordreining av rom-tiden. Lys oppnår treghet når det sakkes ned, og tregheten øker paradoksalt nok dets energi, som øker effekten. Det trengs enorme mengder energi for å spinne tiden inn i en loop, men energien kan altså oppnås ved å senke lysets hastighet. Du må bare få lyset til å sirkulere i ditt iskalde atombad. Materie eller energi som spinner, begynner å piske tid og rom rundt seg. Tiden kan bli spunnet så mye at den bøyes til en ring, isteden for en linje fra fortid til fremtid. Inni den sirkulerende lysstrålen løper tiden rundt og rundt, mens det som ser ut som tid for en utenforstående, blir en ordinær rom-dimensjon. 

Når du spaserer inne i lysvirvelen, går du bakover i tid. Når du har gått en stund, kan du dermed forlate sirkelen og møte deg selv før du har gått inn i den. Dette skaper riktignok et problem eller to, men her vil hypotesen om alternative historier kunne hjelpe deg. Ifølge denne hypotesen reiser du tilbake til en annen historie enn den du forlot. Dette har en parallell i kvantemekanikkens ’many worlds’-tolkning, som forklarer hvordan partikler kan være to steder samtidig. Hver gang en observasjon tvinger partiklene til å velge en bestemt posisjon, skapes et nytt univers. Dermed kan du risikere å havne i et parallelt univers på din tidsreise. 

Om du er av den skeptiske typen som vil vite hvordan alt dette er mulig, trenger du bare å løse Einsteins gravitasjonsfelt-ligninger, som viser hvordan rom-tiden forstyrres av masse og energi. Husk at Malletts tidsmaskin er svært kjølig, så det er lurt å ta på seg ullgenser. God tur! 

Opplysningene er hentet fra New Scientist, mai 2001

Ronald Mallett begynte sin reise til fortiden allerede som tiåring i 1955, da faren hans døde av hjerteinfarkt. Han fant trøst i boka Tidsmaskinen av H. G. Wells, og tenkte han kunne bygge en tidsmaskin for å advare faren sin om hva som ville skje. Mens Mallett studerte arbeidet til Albert Einstein, som døde samme år som faren, skjønte han at Wells hadde rett i at tidsreiser var mulig. Einstein viste at gravitasjonen bøyer tid og rom. I år 2000 innså Mallett at tid, såvel som rom, kunne forstyrres av sirkulerende lysstråler. Jo saktere lys, jo større forstyrrelse av rom-tiden. Lys senker hastighet ved nedkjøling. I 2001 ble kraftig nedkjøling av lys demonstrert ved Harvard, og dermed ble Malletts tidsmaskin en praktisk mulighet. Maskinen har imidlertid visse forbehold. Man kan ikke reise tilbake til tiden før tiden for første gang formet en lukket loop i en slik maskin. En fremtidig person vil imidlertid kunne reise tilbake til tiden fra og med tidsmaskinens fødselsøyeblikk. Hvis vi da ikke er så heldige at noen for lenge siden laget et slik maskin...

Utdrag fra Flux livsfilosofisk magasin #30 «Tid» (2002)