Bli inspirert av sosial næringsdrift

Plutselig dukket det opp et nytt begrep. ’Sosialt entreprenørskap’ var navnet mange hadde savnet. Vi ser nærmere på noen som kombinerer etikk og butikk.

Sosiale entreprenører driver verken med profittmaksimering eller veldedighet. De bruker markedskreftene til å skape en litt bedre verden. I Norge er vi vant til å søke offentlig støtte når vi jobber for gode formål. En idealist skal helst gå med underskudd. Ellers kan vel ikke engasjementet være ekte?

Jeg jobber selv i gatemagasinet =Oslo. Folk nekter ofte å tro at vi tjener penger. «Hvem får dere støtte fra?» spør de. Vi selger blader! Mange! Vi har gode selgere! Attpå til får vi masse oppmerksomhet i media! Rusavhengige er ikke dømt til å sitte hjemme og motta trygd, eller bryte seg inn på andres eiendom. De kan jobbe, hvis noen gir dem tilliten.

Gatemagasiner er ett av mange eksempler på sosialt entreprenørskap. Målet er ikke å hale mest mulig penger ut av staten, men å stå på egne ben. Overskuddet brukes til å skape mer sosial verdi, ikke til å gjøre rikinger enda rikere.

I Storbritannia selges 250 000 eksemplarer av gatemagasinet The Big Issue hver uke. Bladet hadde to gründere: En forretningsmann og en hjemløs fengselsfugl. Sistnevnte så at den britiske stat øste ut penger til fattige, uten å skape mindre fattigdom.«Det som må gjøres, er å skape uavhengige og sosialt mobile mennesker,» sa fengselsfuglen, alias John Bird. Av egen erfaring visste han hva de fattige ikke trengte:

«Ingen skjemaer, ingen psykologiske, sosiologiske eller antropologiske termer. Bare rett fram arbeid! For en fantastisk idé!»

Autistene som ble ressurspersoner

Sosiale entreprenører har ofte egen erfaring med et problem de vil løse. I Danmark fikk dataguruen Thorkil Sonne en sønn med autisme. Prognosen hans var et liv i avhengighet — av foreldrene og staten. Torkil skjønte at penger ikke kunne løse problemet. Det handlet om holdninger. Hvordan kunne folk se sønnens styrker, istedenfor svakheter? Hva slags jobb kunne han gjøre vel så bra som personer uten diagnosen?

Torkil så at autister har stor evne til presisjon og detaljfokus. Altså måtte de være kjempegode til å teste software for feil og mangler! Slik oppsto datafirmaet Specialisterne. I dag er selskapet markedsledende på sitt felt i Danmark, og har 42 ansatte med diagnose innen autismespekteret. Specialisterne eies av en stiftelse som Torkil har dannet. Gjennom denne kan andre få hjelp til å starte lignende bedrifter. I Norge har vi fått avleggeren Unicus. De nøyer seg ikke med å ansette autister, men gir 20 prosent av årsomsetningen til organisasjoner som jobber med autisme.

To som har skjønt det

I Norge har vi en milliardær som har skjønt poenget med sosialt entreprenørskap. Johan H. Andresen støtter sosiale entreprenører gjennom sitt konsern Ferd. Konsernet bidrar med kapital, kompetanse og nettverk til sosiale entreprenører i startfasen. Nylig inviterte Ferd til konferanse for å spre budskapet. Der sa Andresen blant annet:

— En av mine inspiratorer er en bustete skotte med store ører, som tilsynelatende har røkt sokkene sine. Han oppfant VM i fotball for hjemløse. Jeg trodde ikke det var mulig, men det viste seg å være veldig gjennomførbart. Blant bedriftene Ferd har støttet, er Forskerfabrikken. Dit kom en jente og sa at hun ville bli modell. Tre timer senere forlot hun kurset og sa at hun ville bli forsker.

En annen deltaker på konferansen var Pamela Hartigan, leder for Schwab Foundation for Social Entrepreneurship. Hun har merket en økende interesse for sosialt entreprenørskap i Norge, og fortalte:

— Nordmenn ser at økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer trenger nye løsninger. Veldedighet forandrer ikke systemet, selv om det trengs for å utjevne forskjeller. Sosiale entreprenører går til roten av problemet. De vil ikke bare bygge skolen, de vil forandre skolesystemet. De endrer det som står i veien for pragmatiske og bærekraftige løsninger. De går inn der tradisjonell business ikke tør, fordi risikoen er større enn utsiktene til profitt. De er der myndighetene ikke kan være, på grunn av finansielle, politiske eller byråkratiske hindre.

Pamela forklarte hvordan sosiale entreprenører endrer folks holdninger. Før så vi ikke på fattige som kredittverdige. I dag gir vi dem mikrolån til å starte egen næring, takket være foregangsmann Muhammad Yunus. Før trodde vi at bare eksperter kunne skrive leksikon, og at det måtte være kostbart å bruke. I dag har vi Wikipedia. I Frankrike fikk Olivier Desurmont en lys idé. Sommeren 2003 så han bilvaskere bruke et middel som ikke trengte vann. Men det var svært forurensende, og laget merker på bilene. Istedenfor å se et problem, så han en stor mulighet.

Bilvask og turklær med mening

Olivier sa opp jobben og flyttet tilbake til foreldrene. De ble svært skuffet. Men han hadde større planer. Han overtalte et biokjemisk laboratorium til å lage et 100 prosent nedbrytbart bilvaskeprodukt, som krevde lite vann. Biokjemikerne mente det var galskap, men sa ja for å slippe maset. Eksperimentet var vellykket, og Olivier patenterte produktet. Han gikk fra dør til dør, og forhandler til forhandler, for å finne kunder. For å bevise at produktet var miljøvennlig, drakk han av det.I 2004 stiftet han selskapet Sineo. Og ikke nok med det. Han ansatte folk ingen andre ville ha; nyankomne immigranter, langtidsledige og så videre. Ni år senere er Sineos årlige omsetning på 8 millioner Euro. Firmaet har 300 ansatte på heltid, og 70 prosent er folk som før var sosialt utstøtt. Siden oppstarten er 48 millioner liter vann spart, og i dag selges produktene i flere europeiske land.Hva som helst kan bli en sosial business. Det kommer bare an på holdninger. I Norge har vi Stormberg, som selger sports- og turklær. Her skal 25 prosent av de ansatte være folk som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. En av Stormbergs superselgere i Oslo er tidligere rusavhengig. Stormberg bruker også 1 prosent av sin årlige omsetning på samfunnsnyttige formål.

— Vi bruker kommersielle verktøy for å dreie samfunnet i riktig retning. Det kan ikke løses av staten, det handler om holdninger, sa gründer Steinar J. Olsen på konferansen.

I videoen under kan du bli bedre kjent med hans bedrift Stormberg.

Ideer som kan forandre verdenSynes du dette var oppløftende? To Flux-skribenter har utgitt en e-bok med masse praktiske ideer for samfunn og miljø, til inspirasjon for deg med en sosial entreprenør i magen. Les mer om boken her.