Møte med Gaiahypotesens far

James Lovelock i samtale med Agnete Samdahl.

Klokken slår syv om morgenen når jeg tar frem sykkelen for å komme tidsnok til avtalen i Dartington Hall i Devon i England. Det gamle herskapshuset er som så mange andre gjort om til konferansesenter. I dag er temaet global oppvarming og jeg har fått ’audiens’ med en av pionerene – den stadig kontroversielle James Lovelock, sentral figur i den internasjonale miljøbevegelsen. Han er åttiseks år gammel og har aldri vært redd for å si sin mening. Vi mennesker er i uerklært krig med jordkloden, sier han, og den eneste måten vi kan unngå vår egen sivilisasjons utilsiktede selvmord er ved bruk av kjernekraft.

James Lovelock er ved første øyekast en beskjeden mann, men med en blanding av ironi, vitenskapelige fakta, logikk og vanlig folkevett er han svært overbevisende når han begynner å snakke. Vitenskapsmann, forfatter og oppfinner står det på visittkortet. Det høres nesten ut som Reodor Felgen. Hans akademiske karriere spenner vidt. Han fikk sin bachelor i kjemi, fulgt av doktorgrad i medisin og til slutt Doctor of Science i biofysikk. I 1990 fikk han tittelen ’Commander of the British Empire’ av Dronning Elisabeth for sine bidrag til miljø og vitenskap. Lovelock har patent på mer enn 50 oppfinnelser, de fleste detektorer for kjemisk analyse av substanser som er skadelige for miljøet. En av disse viste for første gang hvordan kjemiske sprøytemidler spres og forurenser naturen, kunnskap som bidro til å starte miljøbevegelsen. Oppfinnelsene har gitt oss kunnskapen om hvordan nitrogenholdige oksyder og klorfluorkarboner (CFC), begge viktige for den stratosfæriske ozonkjemien, sprer seg.

Det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist skriver at ”Lovelock er for vitenskapen det Gandhi var for politikken. Hans sentrale idé, at jorden oppfører seg som en levende organisme, er like radikal, dyp og vidtrekkende i sin konsekvens som Gandhis ideer.” Det er noe særlig tiltrekkende ved folk som utfordrer den tradisjonelle tenkemåten, som er uredde og tenker nytt. Der andre så fysikk, kjemi, medisin og andre grener av naturvitenskapen, så Lovelock jordkloden som en holistisk enhet, et dynamisk sammenhengende system. Forfatteren Willam Golding, venn og nabo av Lovelock, foreslo Gaia som navn på denne teorien. Gaia er jordgudinnen, Moder Jord, og stammer fra gresk mytologi. Et mer omstendelig navn er ’systemvitenskapen om Jorden’ (Earth Systems Sciences). Lovelock legger sterk vekt på denne betegnelsen, fordi det dreier seg om en modell basert på kvantitative målinger og strengt vitenskapelige vurderinger. Han vil ha seg frabedt spekulasjoner om mytologiske eller religiøse forankringer.

De siste par årene har Lovelock vært spesielt i vinden med sin kontroversielle holdning til kjernekraft. Kjernekraft er kanskje ikke uten risiko, men den er mye mindre farlig enn dagens forbruk av olje og gass, mener han. Hans mørke spådom om klimaforandringer virker fjern denne rolige morgenstund i den fredelige og grønne parken ved Dartington Hall. Men vitenskapelige fakta viser seg dessverre mer og mer å støtte Lovelock.

Alle regler brutt

I følge Swiss Re, en av verdens ledende forsikrings- og risikospesialister, kostet katastrofer, naturlige og menneskelagde, 123 milliarder dollar i 2004. De antar at fem prosent av dette var direkte forårsaket av mennesker, mens tap for omtrent 50 milliarder kom fra ekstreme værforhold, spesielt orkaner i USA og tyfoner i Japan som i 2004 var mer destruktive enn noensinne. Etter orkanaktiviteten i 2005 blir regningen enda større. Verdens Helseorganisasjon tror et konservativt anslag på dødsfall forårsaket av global oppvarming er rundt 150 000 og de venter en dobling i løpet av de neste 30 år. Tallene er ingen overraskelse for Lovelock.

- Virkningene av global oppvarming er her, uansett om vi velger å se dem. Menneskene representerer ikke noe spesielt for Gaia. En hvilken som helst art som påvirker miljøet negativt for sitt eget avkom er dømt til å dø ut. Vi har brutt alle de regler som finnes og vil nå høste som vi har sådd.

Lovelock hevder at vi har valgt den absolutt verste tiden for en slik påvirkning på klimaet.

- Istid er en foretrukket tilstand for jorden fordi prosessene da er mer stabile. Var det opp til Gaia, uten innblanding fra menneskene, skulle vi oppleve en nedkjølingstid i dag.

Jorden lider nå av sin 17. feberepisode med høye temperaturer, og hvis forutsigelsene fra majoriteten av den vitenskapelige verden er korrekte kan vi vente en økning på mellom 5 og 8 grader før neste århundreskifte. Når vi vet at forskjellen er 3,5 grader fra siste istid til i dag, begynner de mulige konsekvensene å synke inn. Eksperter venter at verdens tropiske skoger vil forsvinne hvis temperaturen øker med ytterligere fire grader. Lovelock liker å bruke bilder:

- Er du lege og pasienten har feber, vil du prøve å få temperaturen ned. Ikke øke den, slik vi nå gjør. Situasjonen er som en utflukt i lystbåt like over Niagarafossen. Vi må gjøre noe raskt, ellers vil det være for sent.

Ifølge Lovelock krangler vi om hvem som skal ha den beste utsikten og det beste siste måltid, når vi isteden skulle styre båten unna fareområdet.

- En av våre dødvinkler i dagens samfunn er fremmedgjøringen fra verden rundt oss. Vi forstår ikke lenger vårt nettverk og vår avhengighet av alt annet liv på jorden. Vi kan ikke leve uten det. Tanken på at vi på en eller annen måte kan dra til en annen planet hvis vi ikke lenger kan leve på jorden er en absurd tanke, ren galskap.

Det er fullstendig urealistisk når vi ikke engang kan ta hånd om den vi har. Det kan bare bli en ny kollaps.

Lovelock er ikke sentimental i forhold til menneskeheten. ”Man får som man fortjener” er et hovedbudskap. Nå er det større ting på gang; det er selve livet på jorden som må reddes. Jeg tenker på kjernen i det han sier, og det slår meg at menneskenes største bragd – vi som liker å tenke på oss selv som den mest intelligente dyrearten på jorden – kan vise seg å bli en ødelagt fremtid for alt liv på jorden. Det blir litt i meste laget å virkelig ta inn før frokost, her midt i vakre grønne Devon.

Reisen til Gaia

Historien om Gaia startet i 1961, da James Lovelock ble med i NASAs prosjekt for å finne ut om det fantes liv på Mars. Han foreslo å analysere den kjemiske sammensetningen av planetens atmosfære. Hvis det ikke fantes liv, skulle atmosfæren være bestemt av kjemi og fysikk og være tilnærmet kjemisk stabil. Det ville være umulig for oksygen, metan og andre reagerende gasser å eksistere sammen på en planet uten liv, antok han. Hvis det var liv, ville organismer på overflaten av planeten måtte bruke atmosfæren som både råmateriale og avfallsplass. Som han sier:

- Når det er tilstrekkelig mye liv kan det ikke gjøre annet enn å forandre omgivelsene.

Jorden er utpreget ustabil. Mars derimot viste seg å være tilnærmet kjemisk stabil og dominert av karbondioksyd. Lovelock konkluderte med at det var mulig det fantes liv på Mars en gang i fortiden, men ikke nå. NASA ignorerte rådet og sendte Viking-sondene til Mars i 1976 for å lete etter tegn på liv. De fant ingenting.

Einstein sa i sin tid: ”Vår intuitive hjerne er en hellig gave og vår rasjonelle hjerne en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn hvor vi ærer tjeneren og har glemt gaven.” I likhet med Einstein er Lovelock overbevist om at gode tanker er intuitive.

- Alle verdifulle tanker kommer fra det ubevisste. Den bevisste hjernen er ikke annet enn en skjerm. Det spiller ingen rolle om du er menneske eller en annen dyreart, det gjelder oss alle. Du kan ikke lære deg å sykle ut fra en forklaring med ord, uansett hvor mye tid du bruker på å finne de riktige ordene. Heller ikke kan du komme til en ekte forståelse på annet enn en instinktiv måte. Fakta og kunnskap kommer gradvis, og bare når du forstår hvordan du skal behandle dette får du svar på sammenhengen.

Ideen om Gaia var ren inspirasjon.

- Når jeg tenkte på den fundamentale forskjellen på Jordens og andre planeters atmosfære, kom jeg til at jorden måtte være et selvregulerende system som holder klimaet og den kjemiske sammensetningen slik at livet som eksisterer der trives.

Med et glimt i øyet sier han:

- Først brukte jeg ett år på å overbevise meg selv om at Gaia-hypotesen var riktig. Deretter brukte jeg ti-tyve år på overbevise folk rundt meg.

Fra den spede begynnelse, for over tretti år siden, var det mye motstand. Kolleger innen forskjellige vitenskaper gjorde narr av tankene om et Gaia-system. Den mulige eksistensen av et altomfattende globalt system utfordret tradisjonell vitenskapelig reduksjonisme (hvor du tar systemet fra hverandre og ser på de forskjellige delene for å forstå helheten). De fleste av oss synes det er lettere å se deler av et problem enn å se den store sammenhengen og hvordan helheten virkelig fungerer.

- Gaia, enkelt sagt, er det største livsuttrykk vi har på jorden. Den oppfører seg som en levende organisme.

Et interaktivt univers av organismer og kjemiske reaksjoner sørger for et komfortabelt klima for livet i biosfæren. Organismene i systemet tilpasser seg ikke bare miljøet, de forandrer det også. Gaia-teorien fokuserer mer på symbiotiske og samspillende funksjoner mellom levende organismer og miljøet og mindre på konflikt og ‘survival of the fittest’, som har vært fremherskende siden Darwin publiserte sine oppdagelser.

Det var også mye kritikk av Gaia, en hedensk gresk gudinne, som navn og symbol. Men for Lovelock er dette en vitenskapelig modell.

- Jeg har aldri tenkt meg Gaia som en spirituell eller religiøs erfaring. Jeg tror ikke engang jeg vet hva ’spirituell’ egentlig betyr. Når det er sagt er det ikke noen dum idé å tenke på Jorden, eller Gaia, som levende, rent metaforisk sett. Problemet med ’liv’ er at det ikke kan defineres, og vitenskapsmenn er spesielt dårlige på ting som er umulige å forklare. Vi vet for eksempel ikke hvordan livet på jorden startet. Alle teorier om dette er basert på spekulasjoner. Liv kan bare forstås gjennom det ubevisste og motstår alle forsøk på en rasjonell forklaring.

Han synes det er ille at det tok så lang tid å overbevise andre om teorien, ikke for sin egen skyld, men fordi det hastet å gjøre noe med miljøet.

- Det var synd. Hadde vi handlet ut fra ideene om Gaia for 30-40 år siden, ville vi hatt større håp om å redde sivilisasjonen vår.

I løpet at de siste ti årene har Lovelock fått følge av andre ledende forskere. I en ’Declaration on Global Change’ fra fire internasjonale forskningsprogrammer i Amsterdam i 2001 heter det at ”jorden oppfører seg som et sammenhengende, selvregulerende system bestående av fysiske, kjemiske, biologiske og menneskelige komponenter.” Uansett om vi kaller dette ’Gaia’ eller ’systemvitenskap om Jorden’ er det nå en akseptert modell i forskningsmiljøer. Og én ting er alle ekspertene enige i: situasjonen i dag er svært alvorlig. En artikkel i det vitenskapelige magasinet Science fra mars i år hevder at selv om vi i dag stopper all forbrenning av olje, kull og gass, vil både temperatur og havnivå fortsette å stige minst hundre år inn i fremtiden. Hvis ingen flere drivhusgasser ble sluppet ut i atmosfæren, ville den globale temperaturen i gjennomsnitt stige med en halv grad og havnivået med noe over 20 centimeter. Dette er det beste scenariet vi har foran oss, og det er svært urealistisk. Fortsetter vi som hittil, vil konsekvensene bli atskillig mer dramatiske. 

Det er vi som er problemet

Ekspertenes beregninger er langt fra oppmuntrende. Det er en relativt bred vitenskapelig enighet om at selvforsterkende global oppvarming vil finne sted når CO2 nivået i luften når et sted mellom 400 og 500 partikler per million. Tallet i dag er rundt 380, og med dagens forbruk av fossile brennstoffer øker dette tallet med tre partikler i året. Det verste scenariet forteller at vi har litt mindre enn syv år på oss før den globale oppvarming er irreversibel.

- Det er liten vits i å kaste bort tiden med problemer i ozonlaget. Sammenlignet med global oppvarming spiller det ingen rolle i det hele tatt.

Vi har ignorert grunnreglene for livet i samspill med Gaia og er nå, ifølge Lovelock, i en uerklært krig som trolig vil gjøre det slutt på vår sivilisasjon.

- Jeg mener det er realistisk å hevde at det vil bli slutt på menneskearten mye tidligere enn om vi hadde fulgt reglene. Hvis temperaturen stiger med åtte grader før neste århundreskifte, vil det forårsake en fullstendig forandring av jordens overflate. Det vil være nok til å drepe forferdelig mange mennesker. Kanskje det allerede er for sent å gjøre noe med det. Vi trenger å forsone oss med tanken på vår egen dødelighet, både som individer og som dyreart.

Den store trusselen, som han ser det, er mennesket. Det er for mange av oss, vi bruker for mye av jordens ressurser på oss selv og vi forbrenner for mye kull og olje.

- Vi må slutte å lete etter syndebukker. Problemet er meg, oss alle. Skal vi kunne klare å takle situasjonen må vi som individer forandre vår levemåte. Vi kan ikke vente at andre skal frita oss for ansvaret og ta byrden fra oss. Jo mer penger du har, jo mer skade gjør du. Det er regelen.

En krigssituasjon

Hvor langt kan vi stole på Lovelocks spådommer? Vi loves regelmessig nye katastrofer, men det går jo som regel bra. Og hvis trusselen er reell, hva kan vi gjøre for å forhindre katastrofen? Lovelock minner om situasjonen i England i 1938 da den politiske venstresiden trodde nedrustning var løsningen på situasjonen med Hitler. Alle visste innerst inne at det ville bli krig, men de ville heller prøve andre alternativer enn å se situasjonen slik den faktisk var.

- Det var fullstendig logisk å forsøke å unngå krig, men konsekvensen var at politikerne ikke var forberedt på å møte en uunngåelig konflikt. Dagens situasjon er som i 1938. Men nå fører vi krig både mot Gaia og oss selv, uten at vi er klar over det. Konsekvensene ser vi allerede i form av forandringer i været og i havene.

Fordelen med å tenke på dette som en krigssituasjon er, ifølge Lovelock, at folk opptrer på en annen måte. De er villige til å akseptere forandringer og gjøre oppofrelser de ellers aldri ville gjort. Han tror det fremdeles er mulig å handle.

- Kyoto-avtalen var meningsløs – den minner om ’fred i vår tid ’-avtalen med Hitler i 1938. Vi må tenke nøye gjennom hva vi bør gjøre, men én ting er sikkert: vi må kutte drastisk i vårt forbruk generelt og spesielt forbrenningen av drivstoff. Kunne vi stoppe nå, stå bom stille fra i dag, ville Gaia bli bedre igjen, men først etter tusen år ville den stabilisere seg. Kan vi akseptere at vi er i en krigssituasjon, kan vi også klare mer drastiske forandringer, for eksempel rasjonering. Det kan til og med bli en positiv opplevelse. Folk oppførte seg i hvert fall bedre overfor hverandre under annen verdenskrig enn vi gjør i dag. Vi aksepterte med glede de harde tidene fordi vi innså hvor alvorlig situasjonen var. Politikere er nødt til å gå imot folks forventninger, i stedet for å si det de tror folk ønsker å høre. Kinesiske politiske ledere sier ”vi vet at dette er et problem, men vi kan ikke motstå forhåpninger og forventninger fra befolkningen”.      

Det slår meg at det blir vanskelig å vinne en kamp mot individuelle interesser, uansett hvor kortsiktige disse interessene er. Hvordan kan vi vinne en slik paradoksal kamp mot oss selv? Var det ikke enklere under annen verdenskrig da man hadde Tyskland som ytre fiende? Lovelock svarer spøkefullt at ”kanskje vi kan forandre oss selv genetisk og bli kvitt våre opprinnelige stamme-gener. Det er riktig at det er vanskelig å stå imot presset fra reklame- og forbrukersamfunnet.”

Potensielle løsninger strider mot vår menneskelige natur. Ingen mainstream politiker har hittil klart å finne en realistisk vei videre.

- Bærekraftig utvikling er en fullstendig gal idé. Det vi trenger er en økonomi basert på ’bærekraftig tilbaketrekning’. Enhver samfunnsmodell basert på vekst eller status quo vil bare bidra til å forverre situasjonen fra vår karbonbaserte økonomi. Vi må begynne å tenke på jordkloden i stedet for vår egen kortsiktige bekvemmelighet.

Ingen tålmodighet

Lovelock er ikke nådig i sin kritikk av miljøorganisasjoner og sier de ofte er mer interessert i penger til organisasjonsformål enn til saken de kjemper for. Ofte bruker de fakta uansvarlig og uriktig, hevder han, uten å prøve å finne virkelige løsninger. Selv er han ikke tilknyttet noen organisasjon.

- Miljøbevegelsen har vært sjokkerende uansvarlig. Å holde vår sivilisasjon gående på fornybar energi vil være umulig i overskuelig fremtid. Skal vi skape fred med Gaia kan vi bare gjøre dette ut fra en sterk posisjon. For øyeblikket kan vi bare få til dette ved bruk av kjernekraft.

Men Lovelock tror ikke på dette som noen varig løsning.

- Kjernekraft blir som ambulansepersonalet når du har et hjerteanfall. De gir deg førstehjelp, før de får deg til sykehus og ordentlig behandling. Vi kan ikke holde en sivilisasjon gående uten elektrisitet – kjernekraft er kun for å holde oss i live.

Han går igjennom andre kraft-alternativer og gjør det klart hvorfor han ikke tror de er levedyktige med dagens teknologi; verken metan, gass, hydrogen, sol eller vind kan gi oss den tiden vi trenger. Det kan kjernekraft, mener han.

Hva med andre mindre etablerte alternativer? Lovelock gjennomgår andre muligheter, til dels kreative, som fx gigantiske karbonfiberskjermer som hindrer solstrålene i å nå jorden, plassert på tyngekraftnøytrale steder utenfor atmosfæren.

- Det er mulig å gjøre det, men det ville bare stoppe noe av varmen og det ville ikke hjelpe i det hele tatt mot økningen i karbondioksyd og dermed surheten i havene som det er absolutt kritisk å gjøre noe med.

Han er utålmodig. Siden de første systematiske globale målinger av CO2 begynte i 1958 har konsentrasjonen i atmosfæren økt med 17 prosent.

- Vi har ikke mye tid å gå på. Akkumulerte forandringer skjer mye fortere enn før. Vi kan ikke vente noen tiår på utviklingen av ny teknologi. Beslutninger må tas og de må tas nå.

Så håper han at vi får nok tid til å komme opp med noen nye og riktig smarte ideer.

Med atomavfall i hagen

Ifølge OECD gikk det globale forbruk av energi opp med 30 prosent fra 1990 til 2000. På verdensbasis bruker vi 14 trillioner watt og 85 prosent av dette kommer fra CO2 -produserende kull, olje og gass. Årlig vekst i forbruk ligger på 1,5 prosent. Innen 2050 er vårt energibehov forventet å ligge mellom 25-35 trillioner watt.

- Hvis vi gjør 30 prosent av energiproduksjonen om til kjernekraft vil avfallet kunne bli lagret i et lite hus. Fortsetter vi som nå vil resultatet være ti gigatonn karbon og 25 gigatonn karbondioksyd. Det er det samme som et ti meter tykt teppe over et område som tilsvarer Europa. Ut fra effekten av dette på den globale oppvarming tilbød jeg industrien å bruke hagen min for lagring av atomavfall. Det var alvorlig ment. Jeg kunne brukt det til oppvarming.

Lovelock mener at frykten for kjernekraft er sterkt overdrevet.

- Den virkelige faren for menneskeheten og for andre økosystemer på jorden er nesten ikke-eksisterende. Tsjernobyl var ingen stor katastrofe. Det var en stygg industriulykke, men ingen katastrofe. Mellom 30 og 40 tapre brannmenn døde under ulykken. Antagelsen om at 30-50 000 mennesker vil dø før de ellers ville ha gjort er kanskje riktig. Men hvor stor del av deres liv antas å gå tapt? I gjennomsnitt 16 timer.

Til sammenlikning regnes røyking å forkorte livet med gjennomsnittlig seks år, eller 52.560 timer. Og hva har ulykken gjort med naturlivet? Nå som folk er borte flommer villdyr tilbake, og det er blitt et av de beste naturområdene i regionen. Naturlivet bryr seg ikke om strålefare.

Han tilbød sin egen eiendom for atomavfall, men mener at regnskogen nok ville være bedre og at avfallet til og med kunne ha en positiv effekt for liv på jorden generelt sett.

- Vil du bevare mangfoldet av liv i regnskogen, er det bare å lage lommer med avfall fra kjernekraft. Da holder du de som hugger skogen på avstand. Dyrenes liv blir kanskje litt kortere, men det vil de ikke vite, eller bry seg om. Naturlig utvalg ville ta hånd om mutasjoner, om disse er levedyktige eller ikke. Vi må huske at vi lever i et univers som er drevet av kjernekraft. Alle ting rundt oss er på et fundamentalt nivå radioaktive. Livet ville fortsette som før.

Lovelock er sannelig ikke redd for å skape kontrovers!

- Du kan sammenligne med å grave opp det materialet –  olje, kull og gass – som jorden har lagret unna nettopp for at det ikke skulle bli brukt. Så kan du begynne å spørre hva som er umoralsk…

En våt ørken

Når man ser hva som diskuteres i vitenskapelige miljøer, er det klart at mange av Lovelocks tanker går igjen, uansett hvor kontroversielt han argumenterer. Også NASA’s pressemeldinger reflekterer språk og logikk fra Gaia-teorien. I en melding tidligere i år advarte NASA om at ”betydelige forandringer i det arktiske miljø, spesielt over det siste tiår, kan føre til dramatiske svingninger i vær og klima over resten av jorden med potensielt store forandringer for mennesker og økosystemer. Samfunn tilpasset klimaforholdene kan komme til å oppleve meget store forstyrrelser i løpet av relativt korte tidsrom.” Oppvarmingen i arktiske områder fra 1981 til 2001 var åtte ganger raskere enn over de siste hundre år, og de varme årstidene, der isen smelter, blir stadig lengre.

Isfritt vann absorberer mer solstråler enn is, som reflekterer mye av varmen. Mindre is betyr at mer av sommersolen blir absorbert av sjøen. Dette akselererer en videre oppvarming av vannet, spesielt rundt polområdene. Nordpolen ventes å være isfri om 25-50 år. Shippingindustrien, hevder Lovelock, er i full gang med å planlegge nye tidsbesparende ruter i farvann som snart vil være isfrie.

I tillegg til å forårsake global oppvarming, dreper karbondioksyd livet i havet direkte. 

- Dette er enkel biofysikk. Havet blir surt av for mye CO2.  Dyr i havet som er avhengig av kalsiumbeskyttelse vil ikke kunne danne skjell. Det er ingen tvil om forholdet mellom temperatur og surhetsgrad. Når vannet kommer opp i en temperatur på ti grader deler det seg i to lag. Varmt vann, der alger ikke kan leve, går på toppen. Da får man et blått hav med fantastisk sikt, men vann som ikke kan livnære noe som helst. Det er en våt ørken. I arktiske farvann, derimot, er vannet så fullt av liv at det er nesten suppeaktig i sin konsistens.

Algene ’puster’ inn CO2 fra atmosfæren og produserer oksygen, men når de blir drevet mot polområdene og lenger ned under overflaten kan de ikke gjøre jobben sin effektivt. Dette utgjør en selvforsterkende og stadig raskere syklus av økte mengder CO2 og global oppvarming.

Mindre land

Lovelock får støtte fra andre eksperter. Overfiske har spilt en rolle for fiskebestanden, sier de, men det forklarer ikke hvorfor det ikke er blitt bedring etter at fiskekvotene ble kuttet. Nordlige breddegrader varmes raskere enn ved ekvator, og økt temperaturskille mellom kaldere og varmere vann svekker havstrømmene. Nordsjøen er to grader varmere enn for 20 år siden og økosystemet er i forandring. Forskere ved Sir Alistair Hardy Foundation for Ocean Science har fulgt planktonveksten i Nordsjøen i nesten 70 år. De sier at plankton drives hundrevis av kilometer nordover mot kaldere farvann og at økosystemet er i ferd med å kollapse. Subtropiske og varmtvanns fiskearter beveger seg nordover. Forskning av Royal British Society for the Protection of Birds bekrefter at mangel på sandål gjør at sjøfuglkolonier ved Yorkshirekysten og på Shetlandsøyene ikke avler normalt. Andre sjøfuglarter som hekker rundt Skottland er redusert med 60-70 prosent siden 1980-tallet. Ekspertene tror sandålen forsvinner på grunn av mangel på plankton. Resultatet er kollaps i matkjeden og inngripende forandringer i økologien.

Høyere surhetsgrad i vannet er også godt dokumentert. Tusenvis av tester verden rundt forteller at nesten halvparten av de 244 milliarder tonn karbondioksyd vi har sluppet ut de siste to hundre årene er blitt tatt opp av havet. Dyr med kalsium skjell blir mer og mer sårbare, spesielt organismer med tynne skjell som for eksempel mange koraller og planktonarter. Plankton representerer første trinn i matkjeden og påvirker resten av livet i havet, inkludert fuglelivet.

Og havet stiger. Ingen er sikre på hvor mye. Det er naturlig at nivået øker mellom istidene, slik det har skjedd over de siste 20.000 år hvor nivået har økt med over 100 meter. Lovelock vil ikke tallfeste noen spådommer men nøyer seg med å grunne over hvordan Storbritannia fort kunne bli et arkipel med mange mindre øyer og hvordan hele Florida forsvinner med bare to meter høyere vann nivå. Det er ikke umulig at Florida kan ’gå under’ før neste århundreskifte.

- Mange vil måtte flytte, men det vil bli mindre tilgjengelig landområde og mange flyktninger.

Kanskje er det mulig å lære av fortiden. En gruppe norske forskere fant at det for 55 millioner år siden må ha vært en liknende periode med ekstrem global oppvarming (publisert i Nature i 2004). De tror det skjedde på grunn av en 200 år lang vulkansk aktivitet under et gigantisk karbonlager.

- Resultatet var en global temperaturøkning på åtte grader, og det tok 200 000 år før det stabiliserte seg igjen. I dag opplever vi en reprise. Den gang ble Jorden ’frisk’. Men sprenger vi grensene enda lenger kan vi komme til å drepe alt liv. Det er umulig å vite noe sikkert om det. Vi vet ihvertfall at noe lignende har skjedd tidligere. Vi var heldige som fikk fotosyntesen på det tidspunkt vi gjorde. Det begrenset mengden av hydrogen som lekket ut i verdensrommet. I stedet ble det nok oksygen til å binde hydrogenet til vann, H2O. Vann trenger liv like mye som liv trenger vann. Vi trenger også et visst nivå av CO2. Hvis vi har under 150 partikler per million i luften vil ikke planter trives.

Det er alltid snakk om balanse og helhetlig tilnærming.

- Vi kan nå se at luften, havet og jorden er mye mer enn omgivelser for liv; de er en del av livet i seg selv. Luften er det samme for livet som pelsen er for katten eller redet for fuglen. Ikke selvstendig levende, men skapt av levende skapninger som beskyttelse. Luften beskytter livet på jorden mot verdensrommets voldsomme strålinger og kalde dyp. Gaia har ingen spesiell forkjærlighet for mennesket. Vi er bare en liten, om enn særdeles lite beskjeden, del av henne. Det er bare etter det siste tikk fra den geologiske klokken at mennesket viste seg, og bare etter en liten fraksjon av det igjen at vi har virket inn på klodens overordnede system. Ser vi verden som en superorganisme og oss selv som integrert med den – ikke som eier eller leietager, ikke engang passasjer – er det mulig at mennesket vil overleve og at vi kan ha lang tid foran oss. Alt avhenger av deg og meg.