Er et økosentrisk paradigmeskifte i verdenssamfunnet realistisk? Svaret er at det er nødvendig, skriver Jens-André P. Herbener.
Les mer
Tett kontakt med natur og dyr kan være vår beste forebyggende medisin, mener Åse Dragland.
Les mer
En god scenekunstner utvikler en delikat sensitivitet for publikums respons. Han fornemmer reaksjonene – selv om de ikke jubler eller piper.
Les mer
Urfolk spiller en viktig rolle for å bevare Jordens biodiversitet, skriver Jens-André P. Herbener.
Les mer
Kroppen og sansene våre er konstruert for allsidig utfoldelse i naturen. Så kom reformasjonen og krevde noe annet av oss, skriver Åse Dragland.
Les mer
Det fins miljøvennlig tenkning i europeisk filosofi som er verdt å grave fram igjen, skriver Jens André P. Herbener.
Les mer
Filosofer er delte i synet på den økologiske krisens opphav, men en bevissthet som nedvurderer den sanselige verden har spilt en viktig rolle, skriver David Abram.
Les mer
Det er ingen vei utenom nå: Vi må ikke bare erklære nødsituasjon i verden, men også handle deretter, inntil de globale miljøkrisene er stanset, skriver Jens-André P. Herbener.
Les mer
Det globale miljøet befinner seg i en skjebnetime. Økonomiske analyser må i større grad trekke inn miljøetiske handlingsnormer, skriver Ove Jakobsen.
Les mer
Hvordan bør vi møte fremtiden? Les betraktningene til tidligere fysikkstudent, sitatsamler og livsfilosof Arild Ydersbond i denne samtalen fra arkivet.
Les mer
Biologen Elisabet Sahtouris er ekspert på levende systemer. Hun er overbevist om at vi har mye å lære av de små urinnvånerne i vårt biotiske samfunn. Les samtalen med Flux i denne artikkelen fra arkivet.
Les mer
Når menneskene oppdras, lærer de om en rekke fenomener i naturen, uten å ha noe forhold til hvordan det føles. Er det for eksempel gøy eller trist å være et elektron i en strømkrets? Eller hvordan oppleves det å bli kastet ut i vannet, slik som steiner til stadighet blir? Liker de vann?
Les mer
Kari Gåsvatn besøker en venninne og får et minikurs i bokashi, en japansk metode for å omgjøre matavfall til næringsrik kompost.
Les mer
Framtiden i våre hender har snakket om det i over 30 år, men først da amerikanerne på 1990-tallet døpte det Simple Living ble det trendy. Å forenkle livsstilen handler ikke lenger bare om å ta vare på miljøet, men i høy grad om å ta vare på seg selv.
Les mer
Vi må forberede oss på andre tider også i matveien. Mat er fremfor alt særdeles komplekse saker. Ernæringsforskerne Gerd Holmboe-Ottesen og Helle Margrete Meltzer mener forskningen må gå dypere til verks. Det er ikke nok å studere ett og ett stoff i maten.
Les mer
“Det er viktig å skille mellom ufrivillig ensomhet, altså savn, og frivillig ensomhet, som kanskje er det vi trenger aller mest i et moderne samfunn. Sansene er så opptatt av bilder, lukter, synsinntrykk, samvær og opplevelser at mange aldri får tenkt over vitsen med det hele”, sier Erik Dammann i denne samtalen fra arkivet.
Les mer
I år ønsker vi å bruke adventstiden til å fremsnakke mennesker og organisasjoner som vi opplever gjør godt arbeid. Andre ut er Margaret Wheatley og Warriors for the Human Spirit.
Les mer
Føre-var-prinsippet er en moderne måte å foreta beslutninger på. Istedenfor å spørre hvor mye giftige stoffer en baby eller et økosystem tåler, sier prinsippet at vi skal spørre etter hvor mye det er mulig å unngå.
Les mer
Dyp økologi (til forskjell fra grunn økologi) innebærer en dyp intensjon og en oppriktig vilje til spørsmål, dialog, innlevelse og handling – individuelt og kollektivt. Her er en forenklet versjon av dypøkologiens 8 punkter.
Les mer
Jane Goodall er verdens fremste sjimpanseforsker. Hun begikk den vitenskapelige synd å sette seg i apenes situasjon, og gi dem navn isteden for nummer. Takket være denne damen vet vi at sjimpanser kan lære av hverandre gjennom kulturell overføring av kunnskap.
Les mer