Vi trenger idealer

Kari Bu og Henrik Tschudi fra Flux i samtale med Arild Ydersbond
Først publisert i Flux Livsfilosofisk magasin #48 Veier til fremtiden (2007)

Arild Ydersbond (24) er fysikkstudent, sitatsamler og livsfilosof. Vi spurte ham om hvordan vi bør møte fremtiden.

FLUX: - Tenk om dyrene og naturen skulle sett på mennesker som kapital, som potensiell inntektskilde! Hvorfor kan ikke naturen få lov til å være natur?

ARILD YDERSBOND: - Dette bringer oss inn på hva menneskets rolle er midt oppe i det hele, og det mangfold av ulike syn som finnes rundt dette. Dessverre er det politisk rådende i dag materialisme og kapitalorientering – reflektert i tankeeksperimentet ditt. I mine øyne er naturen en hage som trenger en gartner for å realisere sitt fulle potensiale. Mennesket blir en kreativ impuls som delvis kan styre og medkomponere utviklingens symfoni i kraft av sine ressurser og sin bevisste vilje. Problemer oppstår når gartneren blir grådig og får planer som ensidig vektlegger visse aspekter ved naturen. På ett eller annet tidspunkt i historien skjedde nettopp dette, da trær gikk over fra å være trær til å være kapital på rot. Men et slikt syn er lite fruktbart i lengden og altfor snevert, for akkurat som vi selv, har trærne flere og dypere sider enn vi vanligvis er klar over. De står alene hver for seg og kan se ensomme ut, men under bakken slynger røttene seg inn i hverandre.

- Den enkleste målestokken, penger, styrer i dag det meste av vårt livssyn og hva som skjer i verden. Det synes som vi blir stadig mer avhengige. Kan vi tenke oss et fremtidssamfunn som frigjør oss?

- Ja, det kan vi. I utgangspunktet er ingenting utenkelig. Penger er en praktisk men ingen universell målestokk – det er altfor mange aspekter av virkeligheten som penger ikke kan måle på en fullverdig måte. Vi ser også hvor mange problemer utidig bruk av denne målestokken bringer med seg. Men jeg tror det som er destruktivt også har sin egen destruksjon i seg, og at dette er en av grunnene til at evolusjonen har nådd slike høyder som den har. Som en kreativ øvelse kan vi prøve å forestille oss fremtidssamfunnet, hvilke potensialer det har, hvordan det kan være og også hvordan det bør være. Jeg tar ofte utgangspunkt i et ideal for mine analyser, og er ofte mer opptatt av hvordan ting kan og burde være enn hvordan tingene er.

- De færreste tenker over dette skillet, mellom det filosofer kaller normativt og deskriptivt. Vi har god greie på hvordan tingene er, men bruker lite krefter på hva slags fremtid vi egentlig ønsker oss.

- Slike ting er det helt avgjørende å ha et bevisst forhold til. Fremtiden er en åpen, levende bok der vi alle er medforfattere, og samtidig en bok der vi aldri bli ferdig med forordet. Men hvilke idealer skal vi la veilede oss og inspirere oss når vi medforfatter fremtidens bok? Vi må ha noe å strekke oss etter, sette en kurs og arbeide ut fra det. Skal vi vokse, må vi ha utfordringer å vokse på. Vi trenger noe som kan få fram potensialene i oss og det beste i oss. Hvis vi skal utrette store ting, hvis vi skal flytte fjell, er vi nødt til å arbeide sammen. De største (under)verkene i historien er resultat av lagarbeid, der fremtidens gyldne potensialer har blomstret og funnet sin form etter mange ulike medskaperes kollektive bevisste bestrebelse. Fremtiden har både individuelle og kollektive dimensjoner, den er en multidimensional syntese av fremtider. De små linjene i fremtidens bilde tegnes rundt i de tusen hjem, men hvem tegner de store?

- Frihet er ikke noe vi har, men noe vi tar, sier Flux-forfatter Christian Egge. Hvis vi ikke handler bevisst, lar vi oss bare styre av alt mulig annet, fra gener til generaler.

- Frihet er ikke noe vi har, men noe vi skaper, noe vi medskaper gjennom levende kreativitet og forestillingsevne. På en del måter er også frihet noe som må oppdages, erkjennes og foredles. For meg handler frihet først og fremst om valgfrihet, vet at frihet er knyttet opp til eksistensen av ulike muligheter. Men hvor kommer disse mulighetene fra? Forut for enhver handling eller hendelse, eksisterer det en mulighet for denne, et frø som denne er blomsten av, slik at alt vi ser og erfarer engang har vært et frø, et latent potensiale. Men det er først når vi er kreative at vi avdekker de ulike potensialene, og at det er først da de blir virkelige for oss.  Poenget er å inkludere disse potensialene i vår daglige bevissthet, ellers blir man lett styrt og formet av uidentifiserte krefter. Nøkkelen er en bevissthet som inkluderer både det manifesterte og det umanifesterte, både det transcendente og det immanente, både det realiserte og det urealiserte.