Simple Living: Pengene eller livet

Fra Flux livsfilosofisk magasin #37 (2004)

Framtiden i våre hender har snakket om det i 30 år, men først da amerikanerne på 1990-tallet døpte det Simple Living ble det trendy. Å forenkle livsstilen handler ikke lenger bare om å ta vare på miljøet, men i høy grad om å ta vare på seg selv. Nå er fenomenet på vei til Skandinavia.

Mens Simple Living har tatt helt av i Danmark, er det enda bare en kuriositet i Norge.
Boken simple-living.dk, med fem kvinnelige redaktører, har fått danskene til å slå seg sammen i nettverk for et enklere liv. Morten Grønborg, prosjektleder ved Institutt for Fremtidsforskning i København, mener Simple Living er en av de store tendensene som vil prege arbeidsliv og privatliv de nærmeste årene. Selv bruker han ordet OFF om denne motreaksjonen. Det handler om å si nei til krav om økt forbrukermentalitet. OFF-tendensen vil medføre at flere bevisst lever billigere for å kunne arbeide mindre. Det handler også om å redusere komplikasjonene i livet så man får bedre oversikt over hva man egentlig vil.
- Jeg ser OFF som et grunnleggende oppgjør med vår måte å organisere samfunnet på, sa Grønborg til Aftenposten i mai i år, i en av de få artiklene som er skrevet om Simple Living i Norge.

Fra lønnsarbeid til livsarbeid

Som mye annet, startet Simple Living-bevegelsen med en amerikansk bestselger som satte ord på noe mange kjente seg igjen i. I Your Money Or Your Life hevdet forfatterne Joe Dominguez og Vicki Robin at penger er noe vi bytter vår livsenergi mot. Vi betaler for pengene vi tjener med den begrensede tiden vi har til rådighet på jorden. Ved å klare oss med mindre penger kan vi spare opp og frigjøre livsenergi. Slik kan vi overføre livskraft fra lønnsarbeidet til det livsarbeidet vi virkelig brenner for. Formålet med sparsomheten er altså ikke å tømme livet for fornøyelser, men å få kontroll over tilværelsen for å kunne leve mer bevisst – i samsvar med våre dypeste verdier. Forfatterne råder oss til å betale ned lån raskt og begynne å spare, slik at vi selv kan bestemme hvor mye vi vil arbeide, hva vi vil arbeide med og dermed hvilken betydning arbeid skal ha i vårt liv. Boken har nærmest skapt en religiøs begeistring blant dem som har fulgt de mange rådene, og Simple Living-bevegelsens webside har 200 000 abonnenter fra hele verden på sitt månedlige nyhetsbrev.

Det som skiller Simple Living fra tidligere, lignende bevegelser, er fokuset på alt man vinner ved denne livsstilen. Det er ikke snakk om asketisk forsakelse, men om ”produktiv nøysomhet” og ”frivillig enkelhet”. Hovedbudskapet er ikke at vekst er umoralsk, men at det finnes andre og bedre former for vekst enn den som måles i økt produksjon og forbruk. Samtidig er det ikke snakk om å slutte å jobbe, men om å utvide begrepet arbeid slik at det blir et uttrykk for våre dypere verdier. Vanlige folk oppfordres til å stille seg noen grunnleggende spørsmål: Hva er mine dypeste mål og verdier i tilværelsen? Hvordan kan jeg tilpasse mitt liv så det i høyere grad avspeiler disse målene og verdiene? Your Money or Your Life har gjort mange amerikanere mer oppmerksomme på omkostningen deres livsstil har for miljøet og deres egen mentale helse.

Balansert flow

I fjor skrev de danske journalistene Ranvita La Cour, Marie Kraul, Anne Christine Petersen, Kirsten Stendevad og Gitte Jørgensen boken simpe-living.dk. ”Glem ikke at vi er godt på vei inn i et nytt århundre, hvor de vaner og normer som rådet i det 20. århundrets økonomiske paradigme kanskje ikke lenger passer,” skriver Stendevad, og videre: ”En annen måte å arbeide på kunne kalles en ’balansert flow’: En arbeidsstil hvor man nok er målbevisst, men samtidig oppmerksom på forbindelsen mellom en indre og en ytre karriere, og hvor man nok er ute etter å skape resultater, men også er oppmerksom på å arbeide langsommere for til gjengjeld å skape bedre kvalitet.” Jørgensen siterer fra en amerikansk rapport: ”Fundamentalt sett er vi iferd med å runde et hjørne i vårt samfunn, og før eller senere er vi nødt til å forandre vår måte å leve på. Vi vil bryte sammen eller bryte gjennom – enten vil vi gå sammen om å løse problemene i fellesskap eller gå fra hverandre i konflikt.”

Simple Living handler altså om å fjerne det overflødige i tilværelsen, så man får tid og overskudd til å holde på med det vesentlige. Ofte innebærer det å skru ned forbruket og det karrieremessige ambisjonsnivået. Det som på begynnelsen av 1990-tallet var smal intellektuell ’luksushippie’-trend tiltrekker seg nå mange næringslivsfolk. De som selv har opplevd utbrenthet, kronisk stress og andre livsstilssykdommer har få problemer med å skjønne poenget med Simple Living. Fremtidsforsker Morten Grønborg forklarer i Ugebrevet A4 noe av bakgrunnen for at Simple Living er blitt et motefenomen: Å bare jobbe er ikke lenger så prestisjefullt. En overfylt time-manager er ikke in, derimot ligger det prestisje i å signalisere at man har tid og overskudd til annet enn arbeidet.

En ny feminisme

Jørgen Goul Andersen, professor i Statsvitenskap ved Aalborg Universitet, forsker på sammenhengen mellom arbeids- og familieliv og er medforfatter til en EU-rapport om emnet. Han opplever at dagens yngre generasjon er blitt mer oppmerksomme på hvor mye de burde arbeide:

- Flere vil stoppe opp og tenke over hvordan de lever. Men jeg tror ikke vi i Danmark vil se like mange som girer så ekstremt ned som i USA. Det skyldes i høy grad også at man i USA har økt arbeidstiden, mens vi her hjemme allerede har utnyttet en god del av den økonomiske veksten til å kunne ha mer fri, sier han til Ugebrevet A4.

Et flertall av Simple Living-tilhengerne er kvinner, kanskje fordi de opplever ’tidsklemma’ mest dramatisk. En norsk dame som har fått øynene opp for fenomenet er Anna Milford i Framtiden i Våre Hender. I vår startet hun en studiesirkel for Simple Living i samarbeid med Fivh Bergen, kalt ”Økologi, samfunn og livsstil.” Ellers venter vi spent på flere norske initiativ – eller som Øystein Dahle sier i Visjoner for Norge: ”Det må være en større gruppe som er bærer av forandringsidéen, det kan ikke være noen få som romsterer med dette. Den gruppen tror jeg må være kvinner.” Dahle mener at det neste skrittet i den moderne feminismen er å erstatte den maskuline tankemodellen – som overkjører miljø og helse – med en mer feminin tilnærming til problemstillingene.