Urfolks nøkkelrolle
Urfolk spiller en viktig rolle for å bevare Jordens biodiversitet, skriver Jens-André P. Herbener.
370 millioner mennesker verden over betegner seg som innfødte. Selv om de utgjør knapt fem prosent av verdens befolkning, forvalter eller besitter de minst 38 millioner kvadratkilometer. Dette utgjør minst 28 prosent av Jordens landareal.
Samtidig omfatter innfødte folks landområder og territorier 37 prosent av planetens gjenværende naturområder og hele 80 prosent av dens gjenværende biodiversitet. Med andre ord er det et spektakulært sammenfall mellom urfolks landområder og Jordens gjenværende, ville natur.
Den amerikanske professoren i geografi Bernard Q. Nietschmann (død 2000) kalte det «regelen om urfolks miljøer – der det er urfolk med et hjemland, finnes det fortsatt biologisk rike miljøer.»
Dette henger sammen med at urfolks levesett, kunnskap og kultur tradisjonelt er tett knyttet til bevaring av naturområdene de bor i. Ofte i slik grad at de nærmest ikke kan eksistere utenfor. En mangfoldig natur er ikke en luksus de kan velge til eller fra, men en sentral eksistensbetingelse.
Riktignok fins det alvorlige eksempler på at urfolk gjennom historien har vært (med)skyldige i artsutryddelser, deler av megafaunaens utryddelse i forhistorisk tid er et velkjent eksempel. Og ganske visst er det nå økende press på deres områder fra moderne industri, avskoging, landbruk, forurensning, misjonærer m.m., iblant med aktiv medvirkning fra de innfødte selv.
Men sammenligner man med andre typer områder i verden, er presset på innfødtes områder stadig mindre (og i noen tilfeller unngått). Det skyldes blant annet at samfunnene deres er betydelig mer direkte avhengige av og knyttet til naturområdene de lever i. Naturbevaring er også selvbevaring.
Derfor er det misforstått miljøpolitikk når man har tvangsflyttet urfolk for å etablere nasjonalparker, naturreservater og lignende, og når enkelte land forbyr menneskelig bosetting i beskyttede naturområder. På sitt vis er det en videreføring av den vestlige kolonialismens overgrep mot urfolk. I stedet for å være et hinder for naturvern, er de tvert imot en av de avgjørende nøklene til det.
Det internasjonale biodiversitetspanelet fremhever dette poenget i sin stausrapport fra 2019. Derfor gir det glimrende mening å la dem bli boende, og samarbeide med dem når det skal avsettes langt mer plass til artsrik natur over hele verden. Det er vanskelig å finne naturforvaltere som er billigere, bedre egnet og mer motiverte enn dem.
Les mer om boken «Slik skaper vi en bærekraftig verden», som teksten er hentet fra.