En dyreart bør være mer hellig enn kronjuvelene
De store verdensreligionene setter mennesket i sentrum. For å redde jorden fra miljøkatastrofer må vi skifte mentalitet, skriver Jens-André P. Herbener.
«Våre myter, religioner, filosofier og overbevisninger har sviktet oss … Skal vi overleve, trenger vi en ny historie, en ny myte og en ny religion. Vi må erstatte antroposentrisme med biosentrisme. Vi må skape en religion som omfatter alle arter, og som etablerer naturen som hellig …»
Sitatet stammer fra kanadieren Paul Watson (1950-), en av den moderne miljøaktivismes gudfedre. Allerede som femtenårig «sverget han troskap ikke til Canada, kirken eller menneskeheten, men til naturen». I 1972 var han med på å stifte Greenpeace.
Selv er Watson pinlig bevisst på at miljøaktivisme og andre konkrete miljøtiltak ikke er tilstrekkelig i seg selv. Skal man for alvor vende den vekstideologiske supertankeren som har bestemt Jordens kurs i mange år, trengs det mentalitetsendring. Ifølge Watson er de dominerende religionenes største problem at de er antroposentriske. Det betyr at de setter menneskene i sentrum.
Ikke bare bygger de på et menneske, som Jesus og Muhammed, og ikke bare blir gudene deres ofte fremstilt i menneskeskikkelse. Deres forestillinger og ritualer er også konsentrert om mennesker. Det har medvirket til at mennesket har tedd seg som en megaloman herskerart, som har utryddet utallige andre arter. Det har medvirket til de illevarslende klimaendringene. Og det har ført til at verdens befolkning har fått lov å eksplodere de siste 200 årene: Fra en milliard i 1804 til over syv milliarder i dag.
De antroposentriske religionenes selvforherligelse kommer blant annet til uttrykk ved at det «betraktes som blasfemi å spytte på Den Svarte Steinen i Mekka, å gjøre hærverk mot Klagemuren i Jerusalem eller å skjende en marmorstatue i Vatikanet». Hvis noe slik skjedde, ville nidkjære tilhengere kreve strenge straffer. Formodentlig med det internasjonale samfunnets aksept. Men når uerstattelige arter utryddes og eldgamle økosystemer ødelegges hvert år, holder de fleste munn. Hvor mange prester, imamer og rabbinere har følt seg kallet av sin gud til å forbedre levekårene for de millioner av kyllinger, griser og kyr som i dag lever som i en konsentrasjonsleir?
Kort sagt: Ifølge Watson er de antroposentriske religionene snarere en oppskrift på kollektivt selvmord enn en billett til evig liv. Derfor må en ny, biosentrisk religion på banen. En religion som så langt det er mulig likestiller alt som lever, og setter levende vesener over døde ting. Ifølge den skal et amerikansk kjempefurutre være «mer hellig enn et menneskeskapt religiøst ikon» og en fugleart «fortjene mer respekt enn en nasjons kronjuveler».
Religionen skal basere seg på ’økologiens lover’. De inkluderer blant annet «loven om diversitet», da et økosystems overlevelse er betinget av dets mangfold; «loven om gjensidig avhengighet», da alle arter er forbundet med hverandre; og «loven om begrensede ressurser», da alle økosystemers bærekraft er begrenset. Dessuten foreslår han å erstatte den kristne treenighet Gud, Sønnen og Den hellige ånd med en ny treenighet av Jord, Vann og Luft. Uten dette er liv nemlig ikke mulig.
Teksten er hentet fra Jens-André P. Herbeners bok «Naturen er hellig».