Skyld og skyldfølelse i selvrealiseringens tid
Vi er i dag «vår egen skyld» på godt og vondt, og søker stadig oftere psykologhjelp for å bli kvitt skyldfølelsen. Men kan psykologen fjerne skylden? Gi tilgivelse?
En passende mengde alternativer
Kriminaliteten gir oss noe å skylde på, men vi løser den ikke ved å si «fy». Professor i kriminologi Nils Christie mente at vi måtte ofre økonomisk vekst for å fremme evnen til å si unnskyld.
Den nye våren – 2084
En solskinnshistorie om livet ved et skogstjern om 58 år, og noen betraktninger om årsaker til at naturen med alt liv gjenoppstod.
Når terapeuten blir et speil
All forskning på psykoterapi viser at relasjonen mellom klient og terapeut er helt grunnleggende for endring. Astri Hognestad skriver om denne relasjonen i jungiansk terapi.
Ubevisste mønstre fra fortiden
Traumer lagres i vårt ubevisste som fragmenter av minner, følelser og kroppslige fornemmelser, og kan senere trigges i hverdagen. Freud kalte det «repetisjonstvang» og Jung mente at ubevisste mønstre former vår skjebne, skriver Mark Wolynn.
Åtte stadier av moralsk intelligens
En bestemt giverhandling, som å spandere øl på en kamerat, kan ha minst åtte ulike begrunnelser, skriver Odd Inge Forsberg, hentet fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.
Lommegivere og søkkrike barn i Afrika
Noen kloke mennesker bestemte at det viktigste heretter skulle bli å gi, ikke å ta. Etter hvert begynte folk å konkurrere om å kunne gi mest, skriver Egil Hamnes i denne teksten fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.
Tenk at jeg skulle treffe på meg her!
Da Daniel Ofman ble bedt om å skrive en ny bok om Kjernekvadranten i 2013, som svar på et ønske fra hans forlegger om en enkel innføringsbok i den populære modellen, kalte han den på engelsk «Fancy meeting me here».
Sublimering på landeveien
Hvorfor blir tilsynelatende helt vanlige menn plutselig besatt av landeveissykling midt i livet? Forklaringen kan ligge dypere enn både helseangst og treningsglede – i sublimering, skriver Hans Christoffer Aargaard Terjesen.
Når fromhet fortrenger kroppen
Når kropp og sjel skilles for skarpt, risikerer mennesket å miste kontakten med helheten i sitt eget liv, skriver Astri Hognestad.
Arbeider jeg?
For F. David Peat var ikke arbeid nødvendigvis en åtte-til-fire-jobb, men noe organisk, meningsfullt og ofte uavhengig av lønn. I samtale med Flux i 2004 reflekterte han over hva som driver oss, og hvordan kultur former vår forståelse av arbeid.
The end of work – samtale med Bernard Lietaer
Informasjonsteknologien gjør det stadig lettere for oss å få økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i arbeidsplasser. Hva betyr det for vårt forhold til arbeid og penger?
Innsikten som endret alt
Kevin hadde makt, status og karriere, men var overbevist om at han ville miste alt. Først da han så sin egen frykt i lys av farens liv, skjønte han hvorfor, skriver Mark Wolynn, fra boken «Det startet ikke med deg».
Rus som regulering
Rusavhengighet blir ofte forstått som svakhet, umoral eller manglende selvkontroll. I lys av polyvagalteorien må vi forstå det annerledes, skriver Stephen W. Porges og Seth Porges i boken «Vagusnervens betydning».
Når du forsvarer deg ved å være sur på lur
Psykologien har klassifisert en rekke forsvarsmekanismer – strategier vi bruker for å beskytte oss mot det som er for vondt, for skamfullt eller for nært. Her presenterer vi passiv-aggresjon, hentet fra boken «Forsvarsmekanismer».
Strategier mot passiv aggresjon
Når vi ikke tør å si fra om krenkelser, kan vi bli passiv-aggressive. Det tærer på både relasjoner og selvrespekt. Astrid Hognestad hjelper til med løsninger på problemet, fra boken «Følelser».
Den polyvagale forståelsen av trygghet
Polyvagalteorien gir en ny forståelse av hvordan kroppen vår registrerer trygghet og fare – og hvordan sosiale signaler fra andre kan regulere både hjertet, pusten og følelsene våre. Bessel van der Kolk forklarer.