Åtte stadier av moralsk intelligens

En bestemt giverhandling, som å spandere øl på en kamerat, kan ha minst åtte ulike begrunnelser, skriver Odd Inge Forsberg, hentet fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Moralsk intelligens handler om graden av intensjonell godhet i våre handlinger, og vår kapasitet til å vise barmhjertighet, medfølelse og vennlighet overfor andre levende vesener.

Forskning har vist at menneskets moralske kapasiteter utvikler seg og modnes med alderen. Hvordan ser da den moralske utvikling ut? Og hvordan er sammenhengen mellom vår moralske intelligens og våre intensjoner om å dele av våre ressurser med andre?

Menneskets moralske evne til å utvise godhet er ikke en konstant størrelse, men er noe som kan vokse og modnes med alderen. Den amerikanske psykologen Lawrence Kohlberg tenker seg at menneskets moralske utvikling fra barn til voksen gjennomgår åtte ulike stadier eller faser.  

Første stadium. Bana lærer å oppføre seg i forhold til sosiale normer og autoriteter som foreldre og lærere har satt.  Lydighet i forhold til slike adferdsnormer belønnes, og brudd medfører en form for straff.  Denne fasen finner man oftest hos barn frem til tidlig skolealder.  

Andre stadium. Individet lærer å handle i selvinteresse.  Handlinger foretas for å få noe tilbake i form av gaver, penger, respekt, eller status.  Denne fasen er nødvendig for at barnet skal utvikle et velfungerende ego.  

Tredje stadium. Individet strekker seg mot sin nærmeste familie og venner og har et inderlig ønske om å gjøre sine nærmeste godt, for derved å få deres glede, ros og anerkjennelse.  Denne fasen finner man oftest blant eldre barn og tidlig ungdom. 

Fjerde stadium. Her utvikles fellesskapsfølelsen, og fokus på hvordan jeg kan bidra til samfunnet.  Dette gjøres gjennom å respektere skrevne og uskrevne lover og sosiale normer i familien, vennegjengen og i storsamfunnet for øvrig.  Denne fasen handler om å fungere i et større fellesskap bundet av sosiale normer.

Femte stadium. Individet er opptatt av å balansere selvstendighet, frihet og rettigheter mot fellesskapets krav til ansvar, omsorg og plikter.  Individet inngår en sosial kontrakt med storsamfunnet, med bidrag til utvikling av fellesskapet gjennom arbeid, barneoppdragelse, lovlydig adferd, militærtjeneste, politisk engasjement etc.  Fellesskapet vil til gjengjeld gi individet noe verdifullt tilbake i form av arbeidslønn, trygdeytelser, veier, rettsvesen, utdanning, barnehageplasser etc. 

Sjette stadium. Individet har integrert i seg selv et sett av velfungerende moralske prinsipper for at storsamfunnet skal fungere best mulig.  Individet søker å bidra til størst mulig lykke for flest mulig, og har en genuin interesse i å være til nytte for andre. Her utvikles også sensitivitet og empati overfor andre følende vesener. Denne fasen handler mye om gjensidighet og tillit, og en forening av moralske prinsipper som kan styrke fellesskapet.

Sjuende stadium. Her anerkjennes verdien av alle perspektiver, ideer og moralske prinsipper. Individet erkjenner at ulike typer moral må tilpasses den enkeltes utviklingsstadium.  Men ikke alle syn har lik verdi, og velutviklede moralske stadier (fx stadium 6) verdsettes høyere enn lavere (fx stadium 3) siden disse har større dybde og omfatter en større del av menneskeheten.  Her vil det være akseptert å bryte lover eller sosiale normer dersom det fremmer en større sak.

Åttende stadium utviser en genuin empati og emosjonell resonans med alle følende vesener – ikke bare mennesket. Den moralske tenkningen tar utgangspunkt i at alle følende vesener på jorden er født frie, og at de har lik verdighet og krav på respekt. Individet lever autentisk, etter universelle etiske prinsipper som ærlighet, respekt for andre, vennlighet, medfølelse, ydmykhet og barmhjertighet, og menneskets handlinger flyter spontant, utvungent og naturlig ut fra et åpent sinn.  Her er individet ansvarlig for alt som strømmer gjennom bevisstheten.

Utviklingen kan stoppe

En slik utvikling av moralsk intelligens viser to interessante trekk. Fra bare å være opptatt av oss selv, utvider vi naturlig vår moralske kapasitet til å dele oppmerksomhet, omtanke, omsorg og solidaritet med flere og flere mennesker; fra meg selv til min familie, til slekt og venner, til mitt lokalsamfunn, til min nasjon, til hele verden.

Dernest utvikler vi stadig dypere relasjoner til de skapninger vi inkluderer i vårt fellesskap. Men det er ikke slik at alle mennesker ender opp med en moral på stadium åtte etter et langt liv. Vi ser et spekter i voksne menneskers moralske utvikling som kan spenne fra stadium 1 – 8. 

Den individuelle, moralske utviklingen kan stoppe opp på et lavere stadium dersom individet ikke gis næring og stimuli i et fellesskap basert på høyere moralske verdier. Vi blir alle sosialisert inn i ulike kulturer som stimulerer oss til å innta et moralsk standpunkt felles for den gruppa vi identifiserer oss med.

Eksempelvis synes mange gjenger å handle etter moralsk stadium 1 og 2. Næringslivet opererer vanligvis fra stadium 2 eller 5 avhengig av hvilket samfunnsansvar bedriften tar. Den konservative del av Kirken stimulerer menneskene frem til stadium 3 og 4, mens deler av miljø- og fredsbevegelsen samt den radikale del av Kirken synes å handle ut fra moralsk stadium 6. Genuin åndelig  praksis søker å kultivere mennesket inn i det åttende moralske stadium.

En blakk kamerat

Det store spennet i individuell moralsk utvikling gir tilsvarende stor variasjon i intensjoner og hensikter når vi deler av våre ressurser med andre mennesker. Det være seg materielle eiendeler, en hjelpende hånd, gi av sin tid, erfaring, ideer og tanker samt gi av sin emosjonelt helbredende kapasitet – med tilgivelse, fremtidshåp, medfølelse og kjærlighet. Intensjon om å dele ressurser er koblet mot vedkommendes moralske stadium. En bestemt giverhandling, som for eksempel å spandere øl på en blakk kamerat, kan dermed ha minst åtte ulike begrunnelser. 

Jeg kan spandere for å unngå at han blir sur på meg (S1), fordi jeg forventer en vennetjeneste tilbake (S2), fordi jeg fryder meg når kompisen min blir glad for gratis øl (S3), for det er min plikt å spandere på en kamerat som ikke har penger (S4), fordi jeg regner med at å spandere øl forsterker det gode kameratskapet vårt (S5), fordi jeg er glad i ham og ønsker ham alt godt (S6), fordi en kald øl gir ham godt humør, og han vil spre dette videre til kona og ungene som virkelig trenger en glad og fornøyd mann (S7) og fordi jeg i dette øyeblikket av dyp medfølelse overfor kameratens situasjon føler det riktig å spandere øl på ham (S8).  Vi ser at en handlings moralske impuls ikke kan utledes av en analyse av handlingen i seg selv. Den må studeres i intim dialog med innsiden av det andre mennesket.

Etiske teorier

Individets ulike moralske impulser eller intensjoner om å dele med andre, kan støttes opp av ulike etiske teorier.  Etikk, eller morallære, undersøker hva som er rett og galt, og setter normer og prinsipper for hvordan mennesket bør opptre i forhold til omverden.  Eksempelvis vil en stadium 4 respons støttes opp av en pliktetikk. Det er selve handlingen som er sentral, mindre hvem som nyter godt av den.

Et slikt syn innebærer at individet ikke er fullt ut i stand til å kunne foreta gode moralske vurderinger og handlinger på egen hånd. Allmenngyldige moralske normer, regler og prinsipper satt av en høyere moralsk instans er nødvendig for å veilede menneskene i å gjøre det gode. I motsats til pliktetikken står konsekvensialismen. Denne ser mest på konsekvensene av en handling, og kan brukes til å begrunne handlinger ut fra moralsk stadium 5.

Her vurderes strategier og handlingsvalg ut fra de kalkulerte, framtidige konsekvensene av et valg. Konsekvensetikken er dermed resultatorientert, og overlater til individet å tenke gjennom ulike følger av sine handlinger og vurdere om disse er ønskelige eller ikke.  Utilitarismen er en variant av konsekvensialismen som innebærer at man bestemmer en handlings moralske verdi med referanse til den samlede lykke, eller nytteverdien, som handlingen skaper.

Sinnelagsetikken er en teori sprunget ut av moralsk stadium 6.  Denne innebærer at man bestemmer en handlings moralske verdi ut fra de intensjoner og det sinnelag var underliggende motiv for handlingen. En handling er etisk god hvis den springer ut av et godt hjerte der jeg har intensjoner om å være til nytte eller gjøre andre mennesker lykkelige.

I motsats til konsekvensetikken og utilitarismen vurderes ikke handlingens moralske verdi etter hvorvidt handlingen faktisk har ført til økt nytte eller lykke. En annen etisk teori fra stadium 6 er altruismen, som hevder at ethvert menneskes moralske mål er å tjene et større fellesskaps velvære på bekostning av egne behov eller nytteverdi.

Den etiske teori som best støtter opp under det universelle, moralske stadium 8 er nærhetsetikken, utviklet av blant andre Emmanuel Levinas og Knud Løgstup.  Sentralt i Levinas' etikk står forestillingen om "møtet med Den andres ansikt". Når vi møter et annet menneske ansikt til ansikt, på et likestilt nivå av felles menneskelighet, våkner vår etiske bevissthet.

Ansiktet eksponerer nakenhet, sårbarhet og nød hos Den andre, som uvegerlig gir meg et ansvar. Nærhetsetikken er lite opptatt av normer og regler i den betydning at den ikke gir konkrete anvisninger for hvordan vi skal handle.

Det eneste den slår fast, er at det som skal gjøres, skal jeg gjøre for Den andres skyld. De konkrete handlingene skal springe ut som mine autentiske, spontane livsytringer – i form av empati, tillit, barmhjertighet, åpenhet, kjærlighet, oppriktighet, troskap, medfølelse, håp og indignasjon.

Høy moralsk kapasitet kommer ikke rekende på ei fjøl ved å delta på et etikkseminar eller gjennom kortvarige holdningskampanjer. Den må kultiveres gjennom livet – på samme måte som vår matematiske, språklige, logiske og romlige intelligens (=IQ) utvikles gjennom utdanningssystemet og videre erfaring.

I dag trenger verden kulturer som kan utvikle og foredle de høyere moralske stadier 7 og 8.  Slike kulturer vil kunne være små kraftsentre for dyp, intensjonell godhet; ikke bare overfor oss selv og våre nærmeste, men overfor alle de myriader av skapninger som lever i sameksistens på kloden.

Utvikler mennesket seg til et mer moralsk vesen gjennom historien? Forfatter Dag Andersen mener i hvert fall at vi vil bli flinkere til å bygge hverandre opp – fordi vi innser at det er smartest. Mer om hans spennende visjoner kan du lese i boken «Det 5. trinn».