Hvordan påvirker traumer oss, og hvilken rolle kan kreativitet og symboler spille i arbeidet med heling? Astri Hognestad utforsker sammenhengen mellom traumer og vår kreative kilde.

Linda bar på en følelse av å være feil. Først da hun malte bestemoren som et giftig monster, begynte de indre stemmene fra barndommen å miste grepet, skriver Astri Hognestad, fra boken «Livskriser, traumer og vår kreative kilde».

Bak sektens religiøse fasade levde barna i konstant frykt for kultleder David Koresh. Men det var først da de begynte å tegne, at den skjulte virkeligheten i Waco begynte å tre frem for psykiater Bruce D. Perry.

April Rinne hadde levd et helt liv i beredskap, alltid på vakt mot det som kunne gå galt. Så fant hun en vei ut av frykten ved å snu et velkjent spørsmål på hodet.  

Vi er i dag «vår egen skyld» på godt og vondt, og søker stadig oftere psykologhjelp for å bli kvitt skyldfølelsen. Men kan psykologen fjerne skylden? Gi tilgivelse?

All forskning på psykoterapi viser at relasjonen mellom klient og terapeut er helt grunnleggende for endring. Astri Hognestad skriver om denne relasjonen i jungiansk terapi.

En bestemt giverhandling, som å spandere øl på en kamerat, kan ha minst åtte ulike begrunnelser, skriver Odd Inge Forsberg, hentet fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Noen kloke mennesker bestemte at det viktigste heretter skulle bli å gi, ikke å ta. Etter hvert begynte folk å konkurrere om å kunne gi mest, skriver Egil Hamnes i denne teksten fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Når kropp og sjel skilles for skarpt, risikerer mennesket å miste kontakten med helheten i sitt eget liv, skriver Astri Hognestad.

Ett av de mest stabile personlighetstrekkene våre er det å være utadvendt eller innadvendt, skriver Pål Johan Karlsen.

Leger utdannes i liten grad til å undre seg over pasientenes livserfaringer, skriver Gabor Maté, fra boken «Myten om det normale».

Den amerikanske «diagnosebibelen» DSM har fått en enorm makt, og det er ikke uproblematisk, skriver Bessel van der Kolk.

Maté belyser det som går tapt i alle vrangforestillinger om avhengighet. Han baner seg vei bakenfor selve fenomenet, og fokuserer på det han beskriver som en grunnleggende avhengighetsprosess.

Vi føler lett for et barn som lider, men vi klarer ikke å se barnet i den ensomme og skadeskutte voksne som må kjøpe og selge dop for å overleve, skriver Gabor Maté.

Tilpasning til traumer kan etter hvert komme i veien for funksjonsevnen, men det er ikke snakk om permanente funksjonstap, skriver Bessel van der Kolk.

Det sårede sinnet kan være en tyrann, men denne tyrannen har en skjult lengsel etter å bli avsatt, skriver Gabor Maté.

Hva skal læreren gjøre med den ene eleven som får med seg alle de andre på å skape uro? Gunnar Jakobsen skjønte at han måtte tenke nytt. 

Hvorfor har noen mennesker blitt høysensitive? Antakelig har de bidratt til en positiv utvikling i menneskeheten. Det fins altså en evolusjonsmessig forklaring, skriver Åse Dragland.