En bestemt giverhandling, som å spandere øl på en kamerat, kan ha minst åtte ulike begrunnelser, skriver Odd Inge Forsberg, hentet fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Noen kloke mennesker bestemte at det viktigste heretter skulle bli å gi, ikke å ta. Etter hvert begynte folk å konkurrere om å kunne gi mest, skriver Egil Hamnes i denne teksten fra tidsskriftet Flux nr. 45 i 2006.

Ett av de mest stabile personlighetstrekkene våre er det å være utadvendt eller innadvendt, skriver Pål Johan Karlsen.

Leger utdannes i liten grad til å undre seg over pasientenes livserfaringer, skriver Gabor Maté, fra boken «Myten om det normale».

Den amerikanske «diagnosebibelen» DSM har fått en enorm makt, og det er ikke uproblematisk, skriver Bessel van der Kolk.

Maté belyser det som går tapt i alle vrangforestillinger om avhengighet. Han baner seg vei bakenfor selve fenomenet, og fokuserer på det han beskriver som en grunnleggende avhengighetsprosess.

Vi føler lett for et barn som lider, men vi klarer ikke å se barnet i den ensomme og skadeskutte voksne som må kjøpe og selge dop for å overleve, skriver Gabor Maté.

Tilpasning til traumer kan etter hvert komme i veien for funksjonsevnen, men det er ikke snakk om permanente funksjonstap, skriver Bessel van der Kolk.

Det sårede sinnet kan være en tyrann, men denne tyrannen har en skjult lengsel etter å bli avsatt, skriver Gabor Maté.

Hva skal læreren gjøre med den ene eleven som får med seg alle de andre på å skape uro? Gunnar Jakobsen skjønte at han måtte tenke nytt. 

Hvorfor har noen mennesker blitt høysensitive? Antakelig har de bidratt til en positiv utvikling i menneskeheten. Det fins altså en evolusjonsmessig forklaring, skriver Åse Dragland.

Å være ekstra sensitiv kan være et klassisk tveegget sverd, skriver Gabor Maté.

Da Toril Larsen startet i ny jobb som avdelingsleder, tok det ikke lang tid før hun ble «lederen som tenkte på alt». Her følger et utdrag fra starten på hennes bok «Tatt av jobben».

Kanskje greier vi å rømme fra de krevende valgene våre en god stund. Men ingen kan rømme fra seg selv, skriver Bjørnar Berg.

«Å være» dialogisk endringsleder utgjør et sentralt fortrinn som leder, i form av økt kapasitet og evnen til å forstå individenes behov.

Daniel J. Siegel og Tina Payne Bryson gir tips til hvordan du kan hjelpe barna med å huske og forstå viktige hendelser fra fortiden.

Å snakke om traumer er ikke alltid helbredende, skriver Bruce D. Perry og Maia Szalavitz.

Fysikere flest blir ved sin lest og holder seg til fysikken. Men også fysikere er etter hvert mindre redde for å spørre etter meningen med livet, om for eksempel Gud har noen plass i et fysisk univers. Les Fred Alan Wolf i samtale med Flux i denne artikkelen fra arkivet.