Når fromhet fortrenger kroppen

Når kropp og sjel skilles for skarpt, risikerer mennesket å miste kontakten med helheten i sitt eget liv, skriver Astri Hognestad, fra boken «Alene».

Avholdenhet og sublimering er blitt fremhevet som dyder i kristne miljøer, men holdningen har en skyggeside. Det åndelige og det kroppslige er blitt atskilt. Som Ursula Wagner påpeker, har inndelingen i et «kroppsløst» åndelig liv og et verdensnært nytelses- og kroppsbetont liv en lang tradisjon.

I Vesten har skillet mellom kropp og ånd vært fremhevet siden Descartes’ tid, både med hensyn til synet på seksualitet og vitenskap. Også i østlige religioner har det vært lagt vekt på disiplinering av både kroppslige og tankemessige impulser for å kunne avstå fra å leve dem ut. I dag vet vi basert på nyere fysikk at verden ikke lar seg inndele slik. Og i psykologien er man oppmerksom på at en slik inndeling kan føre til store problemer for den enkelte.

En tidligere nonne beskrev den manglende likevekten mellom det åndelige og det kroppslige på denne måten: «Jeg hadde opplevelsen av å være et tre med to halvdeler. Den ene halvdelen, den sjelelige grenen, blomstret. Den andre halvdelen, den kroppslige grenen, ble mer og mer forkrøplet». Hennes opplevelse hadde ikke bare med seksualitet å gjøre, men også med mangel på kroppslig aktivitet generelt.

Avholdenhet har i mange tilfeller «ført inn i et skyggeland av fornektelse, eller også ført til dobbeltliv i splittelse. Avholdenhet er blitt det samme som fortrengning, og sublimering har blitt forstått som å bruke energien på noe annet, for eksempel løpe i skogen, mens det skulle legges lokk på seksuelle fantasier og følelser».

I dag snakker vi mer om forbindelsen mellom kropp og sjel, eller mellom kropp og psyke. I den tibetansk-tantriske buddhismen finnes både rituelle måltider og rituell seksualitet, som også er kjent innenfor hinduismen. Og innenfor kirken blir det i større grad lagt vekt på å ivareta helheten i livet.

Ursula Wagner fremhever betydningen av avholdenhet og, samtidig, viktigheten av å oppøve sine sanser på alle områder av livet uten å gjøre seg til slave av sansene. Avholdenhet gjelder ikke bare seksualitet, men også avholdenhet fra de daglige stimuli vi blir utsatt for, kanskje spesielt vi som bor i de store byene.

Ved å skjerme seg fra synsinntrykk fra reklame, fra diverse elektroniske innretninger, fra lyd og støy, fra mennesker, kan vi etter hvert oppleve sanseinntrykk fra naturen sterkere. Det kan være som en «ny fødsel».

I et fjernsynseksperiment ble en familie fra Berlin plassert på en bondegård i Schwarzwald der de skulle leve som om det var år 1900. I begynnelsen var det vanskelig å finne seg til rette, spesielt for barna som var i puberteten, men etter hvert ble de veldig tilfredse med dette livet.

Det ble mye vanskeligere å vende tilbake til det 21. århundre. All støyen, det hektiske livet, alle inntrykkene i hverdagslivet i storbyen skapte problemer i lang tid fremover. Det som gjorde dem tilfredse, var ikke alt de kunne få, men å bruke kroppen, ta inn sanseinntrykk fra naturen, leve et enklere liv.

Les mer om boken «Alene», som teksten er hentet fra.