Sublimering på landeveien
Hvorfor blir tilsynelatende helt vanlige menn plutselig besatt av landeveissykling midt i livet? Forklaringen kan ligge dypere enn både helseangst og treningsglede – i sublimering, skriver Hans Christoffer Aargaard Terjesen, fra boken «Forsvarsmekanismer».
Du har muligens undret deg over hva som skjer med disse gutta som sent i 40- eller 50-årene forvandles fra ganske ordinære slappfisker til sykkelfantomer. Selvfølgelig kan svaret være at de bare har fått seg en ny hobby. Eller at de har blitt bitt av treningsbasillen og velger sykling som sin foretrukne treningsform fremfor løping, kulestøt, CrossFit, folkedans eller karate.
Det er også fullt mulig at de har fått streng beskjed av legen om å begynne å trene for å få bukt med den stadig esende midjen, slik at de unngår livsstilssykdommer og tidlig død. Eller det kan hende at de endelig har fått tid til å gjøre noe de har hatt lyst til lenge. Årsakene kan være så mange.
Men det kan også være en mer subtil forklaring på transformasjonen fra vanlig mann til sykkelfantom. En forklaring som verken den nyfrelste syklisten selv eller du som kjenner eller observerer ham, har tenkt på – nemlig at det som har satt hjulene i gang, er forsvarsmekanismen sublimering.
Sublimering betyr at potensielt uheldige eller uønskede drifter, følelser eller atferd blir kanalisert til andre aktiviteter eller arenaer som vedkommende selv og/eller kulturen og samfunnet anser som mer sosialt akseptable.
Innenfor den psykoanalytiske tradisjonen som Sigmund Freud (1856–1939) grunnla, ble sublimering knyttet direkte til driftene og ble gjerne definert som en omdirigering og omforming av utilfredsstilte eller urealiserte seksuelle lyster og behov. Opprinnelsen er det latinske ordet sublimare, som betyr å løfte opp, i betydningen å forfine.
Tenker man i slike baner, kan supermosjonistsyklist-atferden til den middelaldrende, tidligere ganske så ordinære mannen altså forklares med at det er erotisk tørke på hjemmebane; etter 30 års samliv med kona har det muligens blitt slutt på sprell på soverommet, og etter flere år med fånyttes forsøk på å lokke kona med på galopp i sengehalmen fremstår mer lokking eller masing om dette omtrent like produktivt som å forsøke å selge saft til deltakere på Roskildefestivalen.
Dette gjør mannen svært erotisk frustrert, men for ham er det likevel uaktuelt å kompensere for det uønskede sølibatet ved å ta ut skilsmisse, få seg en elskerinne, oppsøke prostituerte eller foreta seg andre mer eller mindre moralsk og sosialt uglesette sprell. Rett og slett fordi bare tanken på disse alternativene skaper en følelse av frykt og angst for negative konsekvenser og sanksjoner og et liv han ikke vil ha.
Dermed «velger» den seksuelt frustrerte, ja, kanskje til og med desperate, mannen å kanalisere all sin ubrukte seksuelle energi over til prosjektet sykling. Nettopp fordi det er legitimt og lovlig – og fordi det er mye ubrukt seksuell energi det er snakk om, så sykler denne mannen dermed bokstavelig talt for livet!
Les mer om boken «Forsvarsmekanismer», som teksten er hentet fra.
