Vår filosofi
Om dialog som metode
Det er mange som bruker ordet dialog, men det er ikke alle som definerer eller er tydelige på hva de legger i begrepet og hva de forstår med dialog. Dialog er på mange måter et moteord – det signaliserer demokrati, respekt og likeverd. Men det må mer til enn å klistre begrepet på en samtale, og i Flux prøver vi å være tydelige på hva vi mener med det.
Flux sin forståelse av dialog er hovedsakelig inspirert av David Bohm: Dialog er en kollektiv observasjon av hvordan skjulte verdier og intensjoner kan styre oppførselen vår, og hvordan ubemerkede kulturelle ulikheter kan kollidere uten at vi skjønner hva som skjer.
Vi legger vekt på praksis og ressurser som bruker sirkelarbeid som metode for å utvikle tydelig kommunikasjon med seg selv og samfunnet. Det er erfaringsbasert læring. Læring gjennom kropp, egen erfaring og relasjoner. Vårt fokus er å jobbe med dialog som metode for å endre hvordan organisasjoner og lokalsamfunn fungerer og samarbeider. Endring av denne typen er bærekraftig over tid fordi det føles riktig og er basert på kollektiv fornuft og mening.
Et av målene med dialog slik vi jobber med det, er det Bohm og andre kalte tankens propriosepsjon. Propriosepsjon i denne sammenhengen er bevisst oppmerksomhet om det som skjer i tankene våre – samtidig som tenkningen pågår. Ved å løfte frem flere perspektiver på et tema, samtidig som vi følger med på hvilke antakelser vi legger til grunn i våre resonnement, kan vi klare å forene det som tidligere har vært adskilt. På denne måten kan det som tidligere har vært fragmentert, bli satt sammen til en større helhet.
Vi lever i en stadig mer kompleks verden der flere aspekter ved livet er sammenfiltret, men som likevel kjennetegnes av splittelse, polarisering og økte motsetninger. Dermed blir det mer viktig enn noen gang å lære å respektere hverandre, anerkjenne ulikheter og innse at vi er gjensidig avhengige av hverandre.
Mer enn noensinne trenger vi dialog. Den gode dialogen, profesjonalisert gjennom erfaring og engasjement, legger til rette for dypere innsikt, bedre felles forståelse, mer meningsfylt kommunikasjon og dermed et bedre liv på tvers av all verdens ulikheter.
Prinsipper for dialogen
Viktige elementer i vår måte å jobbe med dialog på er gjensidig velvilje, åpenhet og nysgjerrighet. Ferdigheter vi øver på i dialogen er å lytte, møte med respekt, utsette vurderinger og uttrykke/utforske antakelser. Disse fire ferdighetene blir introdusert fra start i alle dialogprosjekter og gjentatt hver gang det kommer opp noe som gjør at vi må tilbake og se om det som skjer i gruppen er i tråd med dialogens enkle, men ofte utfordrende spilleregler. Tid er også en viktig faktor; dialog trenger tid for å kunne gi virkelig gode resultater.
Dialog er en gruppeprosess som gir viktige bidrag til hva som faktisk foregår, og til at alle blir hørt. Gjennom å praktisere lavt tempo, anerkjenne alle som likeverdige og at alle sitter på en del av sannheten, samtidig som vi øver på å utsette vurderinger, opplever mange å snakke med hverandre på en ny måte. I tillegg til å uttrykke ulike synspunkter oppfordres gruppen til å respektere, undre seg over og ta på alvor alle synspunktene som kommer frem. Synspunktene skal ikke dømmes, vurderes eller argumenteres mot. Derimot kan man bygge videre på det som er sagt, legge til nye perspektiver og gjerne uttrykke at man opplever å bli overrasket.
I overraskelsen ligger gode muligheter til å avsløre antakelser vi mer eller mindre ubevisst legger til grunn – her kan vi få tak i de skjulte verdiene og intensjonene som kanskje styrer oppførselen vår. Der man normalt ville argumentert eller protestert, ligger muligheten til å se hvilke kulturelle ulikheter som kolliderer, og hvorfor det skjer. Slik styrkes det metakognitive perspektivet: Man kan få øye på mønstre i egen og andres tenkning, og man styrker muligheten til å se sammenhenger og ulike perspektiver på et gitt tema.
Alle kan delta
Synes du det høres krevende ut? Du tenker kanskje at man må være spesielt glad i å filosofere eller flink til å uttrykke seg presist og velformulert. Sannheten er at alle kan delta i dialog. Et tema kan dukke opp spontant i gruppen, og om det ikke dukker opp noe, introduserer fasilitatoren et tema.
Dialog er først og fremst en form – en måte å snakke på, en måte å forholde seg til den andre på der det ikke er viktig å bli enige. Dette kan virke overraskende og kanskje frustrerende. Denne overraskelsen eller frustrasjonen kan bli din beste venn – ingen er så gode til å avsløre antakelser og det som er tatt for gitt, som overraskelsen og frustrasjonen.
Overraskelsen og frustrasjonen kan fungere som et spett: med gode spett kan du komme til der det ellers er vanskelig, og du kan lirke løs det som sperrer, ligger i veien, og som gjerne har vært der lenge. Dialog er kanskje først og fremst en holdning preget av undring og nysgjerrighet.
Dialog er bra når vi ønsker
å få tak i det usagte, kulturen som sitter i veggene, antakelsene alle legger til grunn.
å få opp flest mulig perspektiver på en sak før det skal tas en beslutning.
å få opp flest mulig perspektiver på en sak – for undringens del.
å få folk til å forholde seg til hverandre på en likeverdig måte, når vi ønsker økt forståelse for hverandre og hverandres synspunkter.
å bygge tillit i en gruppe.
å bygge nærhet i en gruppe.
Enighet er ikke et mål for dialogen, men dialogen kan brukes som en fase på veien til å ta viktige beslutninger.
Les mer om våre prosjekter her. Flux tilbyr også kurs til ulike aktører og enkeltpersoner som ser viktigheten av dialogarbeid eller trenger å kommunisere bedre og mer inkluderende. Les mer om hva vi kan tilby her.