Arbeider jeg?

Hva betyr det egentlig å arbeide? For F. David Peat var ikke arbeid nødvendigvis en åtte-til-fire-jobb, men noe organisk, meningsfullt og ofte uavhengig av lønn. I samtale med Flux i 2004 reflekterte han over hva som driver oss, og hvordan kultur former vår forståelse av arbeid. Samtalen publiseres til minne om Peat, som døde i 2017.

F. David Peat i samtale med Gerd Holmboe-Ottesen og Henrik B. Tschudi, fra tidsskriftet Flux nr. 35 i 2004.

Vi leter etter et underliggende rasjonale for det å arbeide. Hvordan skal vi gjøre det vi faktisk ønsker å gjøre? Du sa i går at du ikke arbeider…

— Jeg mener at jeg har arbeidet to uker i hele mitt liv. Jeg var student og solgte programmer for en Ideal Homes-utstilling i Liverpool. Etter den første uken satte jeg i gang en streik, fordi de ikke ville betale for annet enn antall solgte programmer. Dette var altså arbeid i betydning av å gjøre noe, for meg temmelig uinteressant, innenfor et bestemt tidsrom  og bli betalt for det.

Du tenkte ikke på det som arbeid, da du begynte på universitetet?

— Nei, tanken om arbeid innebærer at det er en bestemt tid på dagen du gjør noe som er forskjellig fra hva du gjør til andre tider. Du holder på til klokken fem eller seks, så kopler du fra og gjør noe annet. En bekjent i Canada snakket bestandig om pensjonsalderen, hele livet var rettet mot det.

Plutselig ble virksomheten han jobbet i nedlagt, han fikk en haug med penger og det var det. Han var knust. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Han ville gjerne spille tennis, men hvor mye tennis kan en mann spille? Vi har denne forestillingen om en bestemt struktur i livet, og utenfor den strukturen er du fri. For meg har det aldri vært slik.

Hva når du skriver bøker?

— Det er fascinerende, dere kommer her til meg og vi sitter og snakker og det fører meg bort til computeren og jeg skriver noe eller går inn på websidene mine og lager en artikkel – alt dette foregår organisk.

Der har vi kanskje en nøkkel.

— Når jeg skriver bøker, legger jeg stor innsats i research, fokus, oppmerksomhet for å få det gjort. Du må ha en meget sterk disiplin. Folk drar til kontoret, arbeider til klokken seks og går ut av kontoret igjen. Men hva er det som driver deg opp om morgenen for å skrive en bok? Du følger det som virkelig fascinerer deg, det som engasjerer deg så du mobiliserer alle energiene dine.

På den annen side, hvis jeg skal være ærlig så har jeg temmelig lite penger –  unnskyld, kanskje jeg heller skulle si at jeg var litt uærlig den gang jeg gikk med på å skrive en bestemt bok som jeg egentlig ikke hadde lyst til å være med på, bare fordi jeg fikk en god del penger for det. Der har du arbeid forbundet med penger. Med de pengene kunne jeg gjøre andre ting, kanskje ta meg en ferie. Jeg var ikke særlig happy med dette, det var et slags offer, og jeg tror ikke det kom noe godt ut av det.

Det betyr at arbeid stort sett ikke er særlig morsomt.

— Noe i den retning ja. Det andre du gjør kommer naturlig til deg, det er organisk og det er morsomt. Kanskje blir du betalt for det, kanskje ikke, det er vanskelig å si. Det er bare noe du gjør. Se ut av vinduet. På den andre siden av dalbunnen ser du en bakketopp med et temmelig stort jordstykke. Vi har en mann her i sytti-årene som går dit hver dag. Først går han ned fra landsbyen og så opp på den andre siden.

Nede ved utspringet fyller han beholdere med vann og bærer dem opp til jordstykket for å vanne vekstene. Mange vil si at det må være hardt arbeid. Men er det arbeid? For ham? Dette er noe han alltid har gjort, det bringer ham i kontakt med naturen, han bryr seg om naturen, han er i pakt med den. Vekstene trenger vann. Du vanner. Det er noe du bare gjør. Det er noe estetisk støtende å tenke på arbeid som løsrevet fra det som kjennes mentalt eller organisk naturlig.

OK, en organisk form for aktivitet. Likevel for de fleste en form for arbeid.

— I en eller annen forstand kan du godt kalle det hardt arbeid (labour). Veldig hardt arbeid.

Fysikken definerer det som arbeid (work) når du bærer tungt opp en bakke…

— Javel, men jeg tror ikke han vil definere det som arbeid. Det er bare noe han gjør. Men hvis han så en dag sier at nå er han for gammel til å gjøre dette og nå vil han betale noen fra Siena for å komme og gjøre dette, da vil det kanskje bli arbeid også for ham.

Kanskje det fantes helt andre forestillinger om arbeid før i tiden.

— Her i landsbyen sier de: den gang vi var fattige og arbeidet ute på markene pleide vi å synge på vei til arbeidet, og vi sang mens vi arbeidet på marken. Nå har vi penger, men vi synger ikke lenger.

Det burde fortelle oss noe.

— Hvis du er politisk korrekt i Canada, sier du at du er en homemaker. En person som steller hjemme, lager mat, gjør rent, passer barna og gir dem verdier og lærer dem ting er ikke husmor lenger, hun er homemaker (I Norge er du ikke lenger husmor, du er hjemmearbeider). Og hun burde være betalt for det. Burde hun det? Betalt av staten? 

Flere og flere aktiviteter belegges med penger.

— På en vakker liten øy utenfor Vancouver sitter en mann som redaktør og lager et tidsskrift over internett og blir betalt for det. Her i Pari sitter sønnen min og lager websider, og datteren min er gift med en italiener som er grafisk designer. De gjør jobben hjemme og sender regning hjemmefra. Eldre folk i landsbyen har vanskelig for å se dette som arbeid, det er ikke fysisk eller strukturert, som det en elektriker eller rørlegger driver med.

Ser vi på Norge over de siste tredve-førti år har det vært liten arbeidsledighet, og arbeidstagere har vært mer opptatt av å skaffe fritid enn å skaffe arbeid. Du skal ikke lenger tilbake enn til våre mødre som satt der og stoppet strømper eller gjorde annet arbeid like til leggetid. Nå vil folk ha mer fri, men de ender med bare å sitte der.

— I Liverpool, hvor jeg vokste opp, var mesteparten av arbeidet knyttet til shipping. Nå er havnen tom, shippingen er havnet på museum. Arbeidsledigheten er stor. På skolen lærer barna å forholde seg til et liv uten arbeid, de får penger, men går gjennom livet uten arbeid. De kommer seg opp om morgenen, går til pub’en, kjegler litt med noen, går hjem igjen. Ganske deprimerende. Der har vi et annet aspekt ved arbeidet, det graderes i verdi av samfunnet rundt deg.

Arbeidet gir deg identitet. Men ikke uten dobbeltstandard. Det er ille å være uten arbeid. Men så snart du har fått deg arbeid, slåss du for mer fritid, ferie og tidlig pensjonering. Det blir litt annerledes å skrive bøker.

— Du gjør faktisk deg selv til noe mer når du skriver en bok, samtidig som det er fokus og disiplin. Det er to bøker jeg har lyst til å skrive, den ene er en bok om fysikeren Wolfgang Pauli og hans forhold til Carl Jung, den andre er om noe jeg kaller Myk eller Vennlig Handling (Gentle Action). Men det er blitt vanskeligere å få avtale med et forlag. Skal du skrive, må du gå til USA, fordi markedet er mye større. Forlaget mitt i San Francisco har redusert staben og spesialisert seg i retning New Age.

Det andre forlaget mitt har begynt å gå etter ren stram vitenskap. Så kanskje jeg skriver en ny bok og kanskje ikke. Jeg skriver mye for internett, uten at jeg vet hvordan det skal bringe inn penger. Men så har jeg denne landsbyen og dette sentret, og det blir noe helt annet. Det tar mer og mer av tiden min, så vi får se hvordan det går. Det er vanskelig å kalle det arbeid. Kanskje det er mer en katalyse, at jeg virker som katalysator. For øyeblikket aner jeg ikke om det kan bringe inn penger. Poenget er at jeg må gjøre noe som er fascinerende, interessant, meningsfylt.

Arbeid. Fritid. Du synes å si at dette er kunstige oppdelinger.

— Fetzer Foundation i Michigan har et svært fond med penger som de deler ut til spesielle formål. De har tre ord skrevet foran inngangen – matter, mind and spirit. Så har de har lagt inn et meditasjonsrom og et trimrom. Bruk av disse rommene er integrert med arbeidet foran PC’n. Dermed har de fjernet noe av oppdelingen.

Arbeid er også knyttet til produksjon. Vi må arbeide hardere for å produsere mer. Stadig mer.

— Vi hadde besøk her av sjefen for et verdensomspennende kaffekonsern. Han tenkte på å sende konsernets ledere til Afrika en viss periode for å arbeide sammen med Leger uten grenser, rett og slett for å lære mer om forholdene i andre land, andre levemåter. Det synes jeg var interessant. Han betalte også mer for kaffen til produsentene, men da for at produsentene skulle betale mer til arbeiderne så de kunne skaffe seg utdannelse.

Det bidrar til å utvide forestillingen om hva det er å arbeide.

— Vi finner eksempler på det samme i England, industriskapere som bygget veier og hus for arbeiderne og insisterte på at de skulle skaffe seg utdannelse.

Synes du holdningen til arbeid er forskjellig i Italia fra England og Canada?

— Italia imponerer med en hel måneds ferie, hele august. Italienere ble ofte sett på som litt late, men de arbeider utrolig hardt, spesielt de som reiser til Nord-Amerika. Og de er stolte av hva de gjør. Skal du har gjort noe med huset ditt i Canada, gå til en italiener! Men når folk kommer hit fra Nord-Amerika, synes de alt er så lite effektivt. Går du på postkontoret eller til butikken, må du kanskje vente fordi det er intense samtaler om et eller annet som blir mye viktigere enn å få ekspedert kunder.

I Nord-Amerika er folk anonyme, nå kommer supermarkeder uten folk ved kassen. Alt er kodet, og du gjør det selv. Vi gjør alt for deg, var slagordet før. Nå blir det snudd til: Du gjør alt for oss. Du ringer et telefonnummer, og det er ikke et menneske i den andre enden av linjen, bare en haug med taster du skal trykke på. Relasjonene dunster bort.

Italia henger ennå litt etter. Folk synes å være mer tilstede med hverandre. Det er skapende på en annen måte å kommunisere med mennesker, du blir sett på en annen måte, du kan være stolt av det du gjør på en annen måte.

— Min kone drev tidligere og lærte engelsk til italienske immigranter i Canada, også til en italiensk prest. Han fortalte at nå måtte han bruke mye av tiden på å få italienerne til å sette seg ned og spise sammen, noe de sluttet med da de kom til Canada. Det forteller litt om utviklingen. La meg til slutt nevne to ting.

Det ene er tanken om The Long Now, jeg tror den oppstod med en popmusiker i New York som så hvordan beslutninger tas på løpende bånd, med virkninger langt inn i fremtiden, samtidig som gatene rundt ham ble fylt av kriminalitet, søppel og skitt. Derfor dette lange nå’et, denne lange pausen. Og det var her i Italia vi først fikk Slow Food bevegelsen, som reaksjon på Fast Food. Slow Food og The Long Now. Tegn på at vi ikke gir oss så lett.

VIl du lese mer om arbeidslivets skyggesider, og hvordan man kan tenne gnisten igjen etter å ha blitt utbrent? Sjekk boken «Tatt av jobben» av Torill Larsen.

Fakta:

F. David Peat (1938-2017) ble født i Liverpool. Forsket i teoretisk fysikk i Canada. Samarbeidet med fysikeren og filosofen David Bohm. Arbeidet med ideene til C. G. Jung.

Organiserte dialoger mellom forskere og nordamerikanske indianere, og mellom forskere og kunstnere. Utgitt et tyvetalls bøker, deriblant Quantum Implications (med Basil Hiley), Science, Order and Creativity (med David Bohm), Synchronicity, Blackfoot Physics and Infinite Potential (biografi over David Bohm). 

Etablerte seg i landsbyen Pari, syd for Siena i Toscana i 1996, hvor han drev Pari Center for New Learning. Se også www.fdavidpeat.com