The end of work – samtale med Bernard Lietaer

Informasjonsteknologien gjør det stadig lettere for oss å få økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i arbeidsplasser. Hva betyr det for vårt forhold til arbeid og penger? Bernard Lietaer var fem år i Belgias sentralbank, hvor hans første prosjekt var å bygge opp Europas nye pengesystem. Senere har han hatt ledende stillinger i internasjonal finans. Her snakker han med Sarah van Gelder i magasinet Yes!

Bernard Lietaer i samtale med Sarah van Gelder, hentet fra tidsskriftet Flux nr. 35 i 2004.

SARAH van GELDER: Hvorfor tror du så sterkt på lokale pengesystemer?

BERNARD LIETAER: Penger er som en jernring vi har stukket gjennom nesen. Vi har glemt at det er vi som laget den, og nå lar vi oss lede rundt. Jeg mener det er på tide vi finner ut hvilken vei vi ønsker å gå – etter min mening må det være i retning av fellesskap og bærekraft – og så lage det pengesystemet som kan få oss dit.

SARAH: Du mener at det er selve pengesystemet som ligger til grunn for andre ting som skjer eller ikke skjer i samfunnet?

BERNARD: Det stemmer. Lærebøker i økonomi sier at mennesker og bedrifter kjemper om markeder og ressurser. Jeg hevder at de i virkeligheten kjemper om penger – og at markeder og ressurser er noe de bruker for å oppnå dette. Hvis vi velger å bygge et nytt pengesystem, betyr det at vi kan rette mye av våre krefter helt andre veier.

Jeg tror heller ikke at grådighet og konkurranse er resultat av en innebygget menneskelig natur. Jeg er kommet til den konklusjon at grådighet og frykt for knapphet i virkeligheten er noe vi løpende skaper og forsterker, og da som et resultat av måten vi anvender penger på. Det er fx klart at vi kan produsere mer enn nok mat til alle jordens mennesker, men det er like klart at det ikke finnes nok penger til å betale for den. Knappheten ligger i våre nasjonale valutaer.

Det er faktisk sentralbankens jobb å skape og opprettholde knapphet. Den direkte følge av dette er at vi må slåss med hverandre for å overleve. Penger skapes når banker låner dem ut i samfunnet. Når en bank gir deg et pantelån på 100.000 kroner til huset du kjøper, skaper den disse pengene og knytter dem til verdier som tilsvarer det banken må cashe ut til selgeren av eiendommen.

Dette er penger som på rimelig fornuftig vis sirkulerer rundt i økonomien. Men over de neste 20 år krever banken tilbake et helt annet beløp, la oss si 200.000 kroner – uten at den har fremskaffet disse siste 100.000, som utgjør rentene. I stedet sender banken deg ut i den harde verden for å slåss med alle andre om å skaffe disse ekstra pengene tilveie.

SARAH: Og det betyr at noen må tape for at andre skal vinne? Noen må misligholde lånet for at andre skal kunne være i stand til å betale lånet med renter?

BERNARD: Sånn er det. Dette skjer alltid når banker låner ut penger, når de så å si virkeliggjør pengene i samfunnet. Rentene utgjør en merverdi det ikke er dekning for. Dermed får vi knapphet. Det er også derfor sentralbankenes beslutninger er så viktige. Økte renteomkostninger virker direkte inn på en større andel av konkurser og mislighold.

Når banken sjekker din ’kredittverdighet’, sjekker den i virkeligheten hvorvidt du er i stand til å konkurrere og vinne over andre deltagere i spillet – om du er i stand til å trekke til deg de ekstra 100.000 som aldri ble skaffet tilveie. Klarer du det ikke, mister du huset eller hva du måtte ha stilt som sikkerhet.

SARAH: Og det virker også på arbeidsledigheten.

BERNARD: Det er en vesentlig faktor. Men det er noe mer. Informasjonsteknologien gjør det stadig lettere for oss å få økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i arbeidsplasser. Jeg tror vi snart kommer til å se den siste oppgangstiden i USA drevet av etterspørsel etter jobber. Som Jeremy Rifkin sier i boken The End of Work, det kommer ikke til å være noen jobber der ute, selv ikke i ’gode tider’.

Det internasjonale metallarbeiderforbundet i Geneve gjorde en undersøkelse som viser at i løpet av de neste 30 årene vil 2 eller 3 prosent av verdens befolkning være i stand til å produsere alt vi trenger på denne planeten. Vi kan legge til og trekke fra, men vi slipper ikke unna spørsmålet om hva 80 eller 90 prosent av menneskeheten skal drive med i fremtiden. Jeg forestiller meg da at lokale pengesystemer vil bli et viktig verktøy for sosial virksomhet i det 21. århundre, om ikke for annet enn for arbeidsledighetens skyld.

Jeg mener ikke at lokale pengesystemer vil eller skal erstatte nasjonale valutaer – det er derfor jeg kaller dem ’komplementære’ valutaer. Konkurransedrevne nasjonale valutaer vil fortsatt spille en rolle i det globale markedet. Men jeg tror at komplementære lokale pengesystemer er mye bedre egnet til å utvikle samarbeidende og bærekraftige lokale økonomier.

Vil du lese mer om alternative måter å tenke økonomi på? Sjekk bøkene «Økologisk økonomi» av Ove Jakobsen og «Penger og sjel» av Per Espen Stoknes.