Frykt selger, kroppen betaler

Traumer er ikke bare noe som rammer krigsveteraner og overgrepsofre. I en verden som kontinuerlig aktiverer fryktsystemet vårt, lever mange av oss i en kropp som aldri helt føler seg trygg, skriver Stephen W. Porges og Seth Porges, fra boken «Vagusnervens betydning».

Vi lever i en verden som er skapt for å skremme oss. Politikere og medieprofiler som pisker opp frykt og sinne. Digitale algoritmer som får hvert besøk på nettet til å føles som et glimt av verdens undergang. Timevis i frustrerende trafikk-kaos eller tidspress på jobben. Arbeidsgivere som bruker regneark fulle av tall for å vurdere og rangere oss. Og alt det som følger med å ha opplevd en global pandemi.

Enten slike ting skjer tilfeldige eller – som dessverre ofte er tilfellet – med hensikt, utsettes vi for en konstant strøm av signaler og tegn som kroppen og hjernen vår tolker gjennom de samme nervebanene som tidligere var forbeholdt sjeldne, livstruende hendelser. Så selv om vi i evolusjonens løp utviklet oss til å være sporadiske turister i fryktens og angstens verden, har mange av oss blitt fastboende der.

Den ubehagelige sannheten er at mange av oss nå lever med en gjennomgripende frykt, kronisk angst og traumer, noe som ikke bare er ubeleilig, men som har reelle konsekvenser for helsen og livskvaliteten vår. For mange – kanskje de fleste av oss – har traumer blitt en del hverdagen, selv om vi ikke nødvendigvis forstår det. Noen hevder selvsikkert at traumer bare rammer krigsveteraner og overgrepsofre. Det stemmer rett og slett ikke.

Tenk på kroppens systemer og organer som motorer som kan overbelastes – til de går i stå. Når dette blir den nye normalen, blir vi engstelige, overveldet og utbrent. Vi blir også mindre friske i helt konkret forstand og mer utsatt for nær sagt enhver fysisk og psykisk helseplage som finnes.

Å leve i frykt er å leve i en kropp som er i utakt med helse, vekst, restitusjon, glede og sosial tilhørighet. Livet blir kortere og tyngre. Denne tilstanden er en stille kraft som gradvis bryter oss ned – den tærer på både kropp og sinn, skader organene våre og virker samtidig som en bedøvende kraft som frarøver oss evnen til å glede oss over livet.

Det endrer også hvordan vi opplever verden – og som regel ikke til det bedre. Når vi føler oss utrygge, forandrer selve sansene våre seg. Ting smaker, ser, lukter og høres annerledes ut. Opplevelser vi tidligere elsket, mister glansen. Vår evne til å leve, lære og tenke kritisk forsvinner i møte med det umiddelbare behovet for overlevelse. Vi blir lettere å manipulere og mer mottakelige for å følge de meste kyniske og skruppelløse blant oss.

Kort sagt: Når vi aldri føler oss trygge, blir alt rett og slett verre enn det kunne vært. Den fysiske og psykiske helsen vår svekkes, og en slags nummenhet legger seg som et slør over hverdagen.

Men det finnes en lysere side i alt dette mørket: Akkurat som en vedvarende følelse av trussel forvandler kroppen vår, skjer det noe nesten magisk når vi føler oss trygge.

Kroppen og hjernen fungerer bedre. Organene våre og kroppens systemer går inn i en fysiologisk tilstand som fremmer heling, og som gjør oss i stand til å komme oss bedre og raskere etter nesten alle fysiske og psykiske utfordringer. Evnen til å leve, le og elske (for å låne et uttrykk fra klisjéfylte motivasjonsplakater) slås liksom på. Vi blir mer kreative, nysgjerrige, intelligente, sosiale – og morsomme å være sammen med.

Når lagene av forsvar er fjernet, får kjernen i oss – den medfølende, kjærlige, skapende og gode delen – mulighet til å skinne gjennom. Et trygt liv er et godt liv, og det gjør også livet bedre for dem rundt oss.

Polyvagalteorien forklarer både den helsebringende og transformerende kraften i det å føle seg trygg og den farlige, traumatiserende virkningen av å stadig føle seg truet. Den gir også mening til mange av traumets mysterier og viser hvordan flyktige hendelser kan sette dype spor og forandre kroppen på måter som mange opplever, men få forstår.

Les mer om boken «Vagusnervens betydning», som teksten er hentet fra.