De som lever av frykten vår
Frykt er ikke bare en følelse – det er et effektivt maktmiddel. I vår tid dyrkes og forsterkes den av aktører som tjener på at vi opplever verden som farlig og splittet. Det går hardt utover nervesystemet vårt, skriver Stephen W. Porges og Seth Porges, fra boken «Vagusnervens betydning».
For en autoritær leder eller en med ambisjoner om å bli tyrann er det viktig å overbevise mange mennesker om at de står overfor en trussel, for å beholde makten. Dette ser vi når politiske aktører ikke bare er høflig uenige med sine motstandere eller med ulike grupper, men også stempler dem som outsidere og umenneskelige monstre.
Når velgerne manipuleres til å tro at en person eller en gruppe utgjør en betydelig trussel mot deres livsstil eller kan erstatte dem i samfunnet, kan de bli villige til å godta nesten hva som helst. Dette skaper en «oss mot dem»-mentalitet der tyranni, ekstrem nasjonalisme og politisk vold lett kan blomstre.
Å skape en følelse av utrygghet kan også gi store økonomiske gevinster. Ingenting limer mennesker til TV-nyhetene eller klikkagn-innlegg på Facebook som følelsen av å være truet. For sosiale medieselskaper som mater oss med innhold basert utelukkende på datadrevne engasjementsmålinger, er det nærmest uunngåelig at det som skremmer oss, stiger til toppen – helt til det overskygger nesten alt annet. Når vi er redde, blir vi aktivert og engasjert, og vi fortsetter å stirre på skjermene våre.
Disse kyniske motivene bidrar lett til å skape en verden der budskapene og mediene rundt oss – ja, hele vår opplevde virkelighet – domineres av en følelse av eksistensiell frykt. For helsen og livsgleden vår er dette selvsagt katastrofalt. Men for de individene og institusjonene som tjener på å kontrollere oss eller holde oss engasjert i innhold som gir dem makt og profitt, er dette ofte nettopp hensikten.
Mange av oss opplever stress, angst og følelser av trusler nærmest kontinuerlig. Et av de viktige spørsmålene vi håper du som leser reflekterer over etter å ha lest denne boken, er hvem eller hva som sender deg meldinger som gjør at du føler deg utrygg, og hvem eller hva som drar fordel av at du har det slik.
Det finnes et gammelt motto i tabloidjournalistikken: «If it bleeds it leads», noe som betyr at vi tiltrekkes av historier og bilder som skremmer oss og bekrefter vår største frykt. Når kroppen vår er redd, blir vi oppmerksomme, opphissede og fokuserte. Når vi føler oss truet på livet, blir vi villige til å følge hvem som helst som lover å redde oss fra denne faren – selv om trusselen er oppdiktet eller overdrevet. Det er lett å utløse raseri, og det er et mektig verktøy for dem med dårlige hensikter.
Derfor, neste gang du ser en nyhetssending som fremstiller en person eller gruppe som monstrøse skurker, oppfordrer vi deg til å spørre hva motivet bak fortellingen er – spesielt hvis det virker som en gjentakende historie med ensartede fortellinger, som om de alle leser fra samme manuskript. I mange tilfeller leser alle bokstavelig talt argumenter fra det samme notatet.
Med dette perspektivet er det vanskelig å ikke tenke at mange av våre negative følelser, det være seg frykt, sinne, raseri eller angst, er kynisk og bevisst konstruert – på bekostning av vår personlige helse og livsglede. Dette hindrer oss også i å finne felles grunnlag på tvers av tilsynelatende uoverstigelige ideologiske, etniske eller kulturelle skiller. Vi er sikre på at noen lesere nikker og føler støtte for sitt hat mot media, visse politikere eller grupper de oppfatter som spesielt skurkaktige.
I stedet for å stoppe der oppfordrer vi deg til å gå dypere og spørre hvem som egentlig får deg til å føle frykt og avsky for disse menneskene. Og med dette mener vi hvem i det offentlige rom fremmer frykt og sprer disse budskapene via TV og sosiale medier. Hvem oppfordrer deg til å være sint? Hvilke politikere sier at det er greit å hate eller til og med skade de som de fremstiller som rivaler?
Kort sagt: Hvem er det som utnytter nervesystemet ditt og svekker din fysiske og psykiske helse for egne kyniske formål? Enten målet er å holde på makten eller bare å holde deg fokusert og engasjert gjennom reklamepausen. Ved å fremkalle slike følelser hos deg utnytter de deg og gir deg reelle helseskader. Samtidig fratar de deg den grunnleggende tryggheten som er nødvendig for å opprettholde et balansert nervesystem, noe som hindrer deg i å stille kritiske spørsmål til deres budskap og motiver.
Les mer om boken «Vagusnervens betydning», som teksten er hentet fra.