Den nye våren – 2084

En solskinnshistorie om livet ved et skogstjern om 58 år, og noen betraktninger om årsaker til at naturen med alt liv gjenoppstod.

Skrevet av Per Ivar Jaksland i år 2026.

Prolog – år 2023

Jeg glemmer aldri den dagen da min kone og vår hund kom nedtrykte hjem til hytta vår fra løpeturen sin. Fortvilet fortalte kona mi at store deler av skogen ved tjernet var flathogd. Området var ikke til å kjenne igjen. Det meste av skogen opp mot berget var borte. Bare noen hundre meter med skog av furutrær var bevart, der hvor hønsehauken vekslet fra år til år mellom to forskjellige reir.

I over femten år hadde skogen ved tjernet, bare en kilometer fra hytta vår, vært et paradis for alt levende liv. Her plukket vi markjordbær i juni, blåbær i juli, molter i august og flotte tyttebær i september. Vårens vakreste eventyr var orreleiken på myra i sørenden av tjernet og tiurleiken på knausen i nord mellom to store furuer. Ved bekken så vi en gang en mink som hadde tatt en stor glinsende ørret.

Frosk og firfisle var ikke et sjeldent syn på varme sommerdager. Bier, humler, fluer og andre insekter surret rundt på de vakre markblomstene. Mang en gang så vi en grevling, rev, hare, hjort, elg eller et rådyr trekke seg hastig unna når vi kom gående til tjernet. Mer sjelden rakk vi å se en mår eller en røyskatt. De morgener vi kom før soloppgang, kunne vi se beveren svømme rolig inn til sin hytte i nordenden av tjernet. Meiser og andre småfugler sang i vilden sky og flaggspetten trommet; velkommen skal dere være!

Ekornet, vår nære trofaste venn kom ned fra furua og fikk sine hasselnøtter og solsikkefrø til frokost. På våren hørte vi trompet-liknende lyd fra et tranepar som hvert år la inn et par hviledager ved tjernet, før de fløy videre nordover til sin hekkeplass. Dyr og fugler var svært sky og redd for mennesker for tretti år siden, så film og bilder ble tatt fra kamuflasje eller med viltkamera.

Gleden var stor når jeg fikk lengre opptak av et dyr eller en fugl i stillhet og fred. Selve dronninga, gaupemor som hadde yngleplass oppunder berget fikk vi bare se et kort øyeblikk, på et viltkamera. Flatehogsten forstyrret alt levende som hadde skogen og tjernet som sitt leveområde. Her hadde de levd, trivdes, funnet mat og formert seg i lang tid. Generasjon etter generasjon. Nå hadde skogen fått seg en trøkk. Sorgen var Dyp.

Gjenoppstandelsen – år 2084

På denne nydelige vårdagen i 2084, tok mitt godt voksne barnebarn på 68 år med seg sin hund, sin sønn og hans datter Silva inn til skogen ved tjernet. De satt seg ned ved vår families faste bålplass og minnelund, en halv time før solrenningen. Akkurat når de første solstråler traff dem hadde naturen falt tilbake til sin naturlige rytme. Skogen har vært vernet for flatehogst og all jakt i over 50 år nå og alle levende skapninger lever her i stillhet og fred.

Tjernet ligger blikkstille, på myra i sørenden har orreleiken falt til ro. I nordenden stuper en bekk ned fra berget. Sola skinner på den store beverhytta som skogens naturlige tømmermester har bygget på i årtider. Beveren har aldri gitt opp selv om den før ble skutt og drept så fort den prøvde å etablere seg. Ja, tro det eller ei, selv når bevermor var høydrektig eller hadde små unger ventende i hytta ble den likvidert av kaldblodige jegere med den dyre-fiendtlige viltloven i hånden.

Noen få mennesker sine særinteresser styrte i sin tid naturforvaltningen i Norge. Heldigvis forandret dette seg fra 2030 og fullstendig i år 2050, når Naturloven ble forpliktende for norske politikere og embetsmenn. Grunneieren driver nå naturrestaurering og plukkhogst i skogen. Det er en lykke at det nå lønner seg også rent økonomisk, grunnet statlige tilskudd, å la skogen med alt liv utfolde seg mest mulig i fred. Beveren og den store hjortedyrstammen i området hjelper gladelig til ved at skogen ikke vokser seg for tett.

Så satt mine etterkommere der med utsikt over hele området, mens småfuglene sang sine første vakre strofer for dagen. Beveren gled stille inn mot hytta si, klar for å hvile ut etter nattens arbeid. På den andre siden spankulerte traneparet stolt med sine to unger. De hørte hønsehauken kalle på ungene sine fra reiret i den store furua under berget.

Hønsehauken kom også heldigvis tilbake etter flatehogsten i 2023 og nå er det flere reir i området. Den forsvant selv om grunneieren av miljøhensyn lot skogen stå i 150 m omkrets fra reiret. Det var ikke nok. Nå har skogen vokst seg tett og stor igjen og den fasinerende lappugla har også etablert seg. Men sannelig, der kom gaupemor med sine to årsunger og la seg på sin faste plass i knausen under berget. Gaupa tittet fredelig ned på menneskene der nede. Frykten var forsvunnet fra gaupeblodet.

Nesten all jakt ble forbudt i 2030 og Statens naturoppsyn gir nå ikke fellingsvedtak med rund hånd på rovdyr og bare unntaksvis lov til felling av hjortedyr. De gir bare vedtak om jakt på hjortedyr, når rovdyrbestanden ikke greier å holde antall hjortedyr på et nivå som er gunstig for å holde skrapesykdom og andre sykdommer på avstand. Alle hjortedyr er i en mye bedre tilstand i dag enn tidligere, da rovdyra stort sett tar de syke og svakeste individene.

Jegerblodet har roet seg ned i de fleste mennesker sine årer. Det tok bare en generasjon for jordas farligste rovdyr å forandre holdningene til sine medskapninger på jorda. Jegere som før tok liv, foreviger nå liv.  Det var en del strid i tiåret etter 2030. Det tok sin tid å få jegere til å tro på at fotojakt var like spennende og mer utfordrende enn dødelig jakt. Det ble også mer vanskelig å opprettholde jegerkulturen.  Stadig flere barn født inn i jeger-kulturen spurte sine foreldre om hvorfor de skulle lære å skyte ekorn og småfugler, når de heller kunne få dem til å spise av hånden deres.

Grunneiere som før solgte jaktrettigheter fikk tilskudd dersom de etablerte steder for å observere og fotografere levende dyr og fugler i sine naturlige leveområder. Bønder fikk også hjelp i en overgangsperiode i å avvikle beiting av sau, geit, og storfe i utmarka uten tilsyn. Frivillige fra rovdyrforeninger hjelper nå bønder med gjeting av husdyr i inngjerdede områder.

Naturloven påvirket alle områder i samfunnet vårt. Spesielt grunnskolen, men også den videregående skole fikk fra 2030 et mer dannet preg med respekt for alt liv i naturen. Det nye faget NaturGlede ledet av NaturvegGledere fikk en sentral plass. 12 elever med en NaturvegGleder har faget ute i Naturen to timer hver dag i grunnskolen. Elevgruppen er delt opp i firer-grupper og de bytter hovedgruppe annenhver måned slik at alle i klassen får relasjoner til hverandre som sosiale individer. 

Faget er basert på fri bevegelse, erfaringsbasert læring, dybdelæring, kunnskapsinnhenting og felles undring gjennom dialog som metode. De første årene på grunnskolen blir faget styrt av NaturvegGlederne. Etter hvert bestemmer elevene tema selv hvor alle i gruppen bidrar med individuell innhentet kunnskap og sine egne erfaringer. Elevene bruker mye tid på å reflektere over kunnskap og de får forståelse om komplekse temaer. Formålet med faget NaturGlede er at de skal lære seg hvordan og hvorfor det er viktig å handle vakkert i forhold til alt liv i naturen.

Det er mange årsaker til at naturen kunne gjenoppstå og varme tanker kan sendes til mange organisasjoner som Naturvernforbundet og Foreningen for Våre Rovdyr, for sin langvarige og utrettelige innsats for Naturen og alt liv. Flere rettsaker omkring forvaltning av våre rovdyr på 2020-tallet hjalp Norge til å overholde Bernkonvensjonen. Den ble ratifisert i 1986, og skulle sørge for vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. 

Norge var ikke i starten flinke til følge gode føringer fra internasjonalt hold. Aichi-målene som de fleste land undertegnet i 2010 for å ta vare på det biologiske mangfoldet og Naturavtalen vedtatt av FN i 2022, som la vekt på vern og restaurering av natur samt stanse utryddelse av truede arter, ble ikke fulgt.

Forskeroppropet i 2024 for å redde naturskogen, med kritikk av regjeringens svake handlingsplan for naturmangfold gjorde det til slutt umulig for norske politikere å unngå sine internasjonale forpliktelser på hjemlig grunn. Så endelig fikk vi vår nasjonale Naturlov som ble gradvis innført fra 2030 til 2050. Norge gikk endelig fra tomme ord til å vise handlingskraft for naturen,

Naturloven er i dag styrende for alle politiske beslutninger på alle nivåer. Fra internasjonale handelsavtaler til kommunal arealplanlegging. Ingen beslutninger blir tatt på bekostning av naturtap.  Alt liv i naturen skal få utvikle seg naturlig med minst mulig forstyrrelse av menneskelig virksomhet. Det var på høy tid at alt liv fikk en Naturlov på linje med Røykeloven, som Norge innførte gradvis fra 1988 til 2004.

Ved innføring av Naturloven var de fleste mennesker endelig enige om at det er helseskadelig og like lite smart å fortsette med å forurense og belaste miljøet mye mer enn absolutt «nødvendig», som det er å røyke. Det var jorda sin helse og derved alt liv, iberegnet oss mennesker, sin helse som stod på spill.

Tenk at filosofen Arne Næss sine dypøkologiske plattformen i åtte punkter fra 1984, sådde viktige frø, og ble viktig for at det ble en ny vår her, i akkurat denne skogen, ved dette tjernet i 2084. Tenk at mitt tippoldebarn Silva skulle få oppleve at gaupemor ikke lenger frykter oss mennesker.

Jorda trengte bare hundre runder rundt Sola før alt falt naturlig på sin plass. Endelig følger vi prinsippet «Wu Wei», den viktigste doktrinen i taoistisk filosofi. Nå handler vi minst mulig og uten anstrengelse. Vi har forstått at vi er en del av naturen og vi kjemper ikke lenger mot Naturen.

Gleden er Dyp.

5.mars 2026.

Sva Marga, Lifjell Telemark

Per Ivar Jaksland

Blant kildene som inspirerte meg til å skrive «Den nye våren – 2084» er boken «Dyp glede – inn i dypøkologien» av Arne Næss og Per Ingvar Haukeland.