Vi må gjøre pidestallen større
Er et økosentrisk paradigmeskifte i verdenssamfunnet realistisk? Svaret er at det er nødvendig, skriver Jens-André P. Herbener.
De fleste av dagens liberale demokratier representerer store fremskritt i forhold til tidligere styreformer og samfunn de siste 500 årene. Men fremskrittene har primært vært forbeholdt én art, oss mennesker, og har ofte vært forbundet med et voldsomt forhøyet forbruk av Jordens goder. Den større friheten og innflytelsen og den langt høyere materielle levestandarden som utallige mennesker har opplevd i nyere tid, har i stor grad gått på bekostning av Jordens andre arter.
Her tenker jeg både på den kolossale tilbakegangen for vill natur og på den industrielle dyreproduksjonen og dens omfattende dyremishandling som kjennetegner vår antropocene tidsalder. Våre liberale demokratier er med andre ord utpreget antroposentriske. Vi er like flinke til å ta vare på andre arter som rever er til å ta vare på gjess.
Her er et nøkkelpoeng at et økokrati skal gjøre opp for våre demokratiers maktmisbruk i forhold til Jordens andre livsformer. Det skal ha et ufravikelig fokus på å sikre at også de overlever og trives, at de representeres og beskyttes av våre parlamentariske systemer, forfatninger, lover og samfunn ellers på en radikalt annerledes og bedre måte enn nå, og at de får langt mer og sammenhengende plass hvor de selv styrer livet sitt, i størst mulig grad.
Det er samtidig et nøkkelpoeng at et økokrati ikke skal svekke menneskenes stilling, men derimot styrke den: Dels skal det sette en stopper for de livsfientlige plutokratiene som mange liberale demokratier i større eller mindre grad er blitt forvandlet til. Dels skal det fordele Jordens goder langt bedre mellom mennesker, slik at sult og fattigdom blir avskaffet. Dels skal det sikre at det fins en verdig verden for mennesker også i fremtiden.
Forskerne Eleanor Shoreman-Quimet og Helen Kopnina har oppsummert økokratiets grunnidé på denne måten: «Vi trenger ikke å fjerne menneskene fra deres pidestall, men heller gjøre pidestallen større for å gi plass til miljøet og ikke-menneskelige arter.»
Mange vil kanskje spørre: Er et økosentrisk paradigmeskifte i verdenssamfunnet realistisk? Svaret er at det er nødvendig for å sikre at livet i alt sitt mangfold overlever og blomstrer på Jorden. Bare én ting er sikkert: Den voldsomme økningen i antall mennesker og vårt forbruk som har skjedd siden andre verdenskrig, kan ikke fortsette på en begrenset planet.
Tar vi ikke snart tak i dette, er det bare et spørsmål om tid før denne hybrisen vil resultere i en nemesis av verdenshistoriske dimensjoner: En helt eller delvis kollaps av våre sivilisasjoner. Mennesker har i moderne tid skaffet seg egenskaper som har gitt dem enorme krefter, på linje med guder og helter i religionenes myter og legender. Men de har kommet ut av kontroll.
Med den industrielle revolusjonen har vår teknologiske kompetanse kommet ut av kontroll. Med kapitalistiske og konsumeristiske revolusjoner har vår grådighet kommet ut av kontroll. Og med revolusjonene innen medisin og landbruk har vår befolkning blitt for stor. En ekstremt farlig cocktail.
Faktisk tyder mer og mer på at vårt målrettede arbeid med å omforme Jorden til et paradis, kan ende opp med å forvandle den til et helvete. Baksiden av menneskenes store fremskritt innen vitenskap, teknologi og medisin har vært store tilbakeslag for Jordens klima og natur. Men med det, er vi også i gang med å sage av den greinen vi selv sitter på.
Les mer om boken «Slik skaper vi en bærekraftig verden», som teksten er hentet fra.