Virus kan fungere som en gen-taxi

Virus kan spille flere roller enn vi tenker over. Horisontal genoverføring ved bakterier og virus kan i prinsippet krysse alle artsgrenser, skriver Trond Skaftnesmo.

Det viser seg at naturen, faktisk siden tidenes morgen, har hatt sin egen naturlige genteknologi. Virus og bakterier som invaderer en organisme kan plukke med seg et gen fra denne og overføre det til en annen organisme i samme art eller i en annen art. 

Retrovirus med fremmed genmateriale kan sluse seg inn i andre organismers genom, og slå seg til der som såkalte hoppe-gener (mobile elementer eller transposons). Dette genmaterialet kan til slutt ende opp som en varig del av artens genom.

Forskning viser at det også har skjedd HGT (horizontal gene transfer) mellom planter eller alger og sopp, faktisk begge veier. Men ellers er det virus og bakterier som fungerer som gen-taxi. Og de kan kjøre til hvilken som helst destinasjon! I prinsippet kan HGT skje mellom hvilke som helst arter i hvilke som helst riker. I et evolusjonært genperspektiv bindes hele biosfæren sammen.

For høyerestående organismer – som for eksempel pattedyr – er HGT ingen daglig hendelse, idet de har utviklet en sterk «genetisk immunitet». Ikke desto mindre har det skjedd ofte nok i løpet av vår egen evolusjon til at vi har mer enn 100.000 retrovirus i vårt genom. Det tilsvarer rundt 8% av det totale genomet, mens de regulære proteinkodende genene kun utgjør drøyt 1%.

Nyere forskning tyder på at vi også har mye å takke dette genetiske tilskuddet for, som for eksempel utviklingen av morkaken eller vår evne til å bryte ned stivelse ved hjelp av enzymet amylase i spyttet. Noen går så langt som å si at «virus skapte mennesket».

Det ligger et mektig budskap i dette faktum: De genetiske barrierene er opprettet innenfor en opprinnelig livets enhet. Skjønt livet har differensiert seg i en rekke separate arter, ligger denne livets enhet fortsatt i bunn. Det er snakk om et kryptisk biosfærisk supergenom, et fenomen vi ennå ikke helt forstår rekkevidden av.

Les mer om boken «Evolusjonens kilder» av Trond Skaftnesmo, som teksten er et utdrag fra.