Bybøndene er her

Urbane dyrkere tar makten over maten tilbake. Noen steder er forlatte områder omgjort til flotte parsellhager, som også beriker bomiljøet, skriver Åse Dragland.

Urban dyrking er betegnelsen på hager i byer eller dyrking av grønnsaker og urter i plantekasser i bydeler. Rundt omkring i hele verden er dette etter hvert blitt et kjent konsept. Årsakene er litt ymse. For noen er det et reelt behov for mat. For andre ligger miljømessige forklaringer eller behovet for bærekraftig dyrking til grunn.

Urban dyrking i Oslo og andre norske byer er i startgropa og begynner å få oppmerksomhet. 65 sameier og borettslag som søkte om penger til grønne tiltak i 2017, har fått støtte. Det har blitt nærmere 1500 dyrkingskasser i byen samt flere drivhus og hønsehus.

Ved operahuset i Bjørvika er det sådd en kornåker med ni forskjellige sorter urkorn, og hundre parseller er delt ut til «bybønder» gjennom loddtrekning. Bønder fra gårder fra helt nord i Troms og til sør i Stokke har hatt med seg matjord fra eget sted til driften.

Også Trondheim kommune har invitert lag og foreninger til å søke tilskudd til tiltak som fremmer dyrking av mat i byen, og et titalls velforeninger og borettslag fikk støtte til parsellhager i 2015.

Urban dyrking skjer også andre steder i Norden. Midt i København, i Kongens Have, kan innbyggerne dyrke grønnsaker, urter og frukt. I Århus står mer enn tusen små pallekarmer på kommunal grunn og passes på av 250 «bybønder», og i Fredericia har danskene helt siden 2012 hatt en 7000 kvadratmeter stor byhage på et tidligere verftsareal med cirka 700 plantekasser.

Det har også vært en eksplosiv utvikling av andelslandbruk. Denne utviklingen har spesielt skutt fart i Norge etter 2014. Andelshager eller andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvar og avlinger deles. Forbrukerne, som ofte bor i byer, forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år om gangen. Når de deltar, får de også et ansvar for sin egen matforsyning.

Andelslandbruk på verdensbasis blir hovedsakelig drevet etter økologiske prinsipper, og slik er det også i Norge. Internasjonale grunnprinsipper ligger til grunn for driften.

I Buenos Aires, som er en av verdens største metropoler, startet aktiviteten rundt urban dyrking i forbindelse med nedgangstidene i 2001. Da begynte folk å organisere seg og dannet hager for å dyrke mat i byen.

I andre byer har man gjort om forlatte områder til flotte parsellhager, og dermed beriket bomiljøet. I Barcelona utveksler unge husokkupanter og pensjonister kunnskap gjennom arbeidet i parsellene. Her finnes det både parsellhager, skolehager og til og med geriljahager.

I England er kommunene pålagt ved lov å tilrettelegge for at områder kan brukes til urban dyrking, hvis det er interesse for dette hos befolkningen. Flere byhager er startet med hjelp fra kommuner, byggeselskaper eller lokale sponsorer.

Les mer om boken «Slik påvirker naturen oss», som teksten er hentet fra.