Føler du deg grunnleggende ensom?

Mange som har opplevd en kollektiv bevissthet, har fått kontakt med en dyp følelse av kjærlighet. Den amerikanske legen Larry Dossey tar for seg temaet.

Jacob Needleman, filosofiprofessor ved San Francisco State University, støtte på problemet med ensomhet heller uventet. Han spurte en av klassene sine hva de mente var de største samfunnsproblemene våre. Han fikk de vanlige svarene – familiens sammenbrudd, atomkrig, miljøet osv. Så sa en av studentene «ensomhet», og Needleman spurte: «Hvor mange her føler seg grunnleggende ensomme?»

Alle løftet hånden i været. «Jeg var forbløffet», sa han. Han spurte så en annen, større klasse med et mye bredere spekter av mennesker, og alle utenom to rakk opp hånden. En 35 år gammel student fra Nigeria sa følgende: «Vet du, første gang jeg kom til England fra Nigeria, skjønte jeg ikke hva folk mente når de sa de var ensomme. Det er først nå, etter å ha bodd i USA i to år, at jeg skjønner hva det betyr å være ensom.» Han forklarte at i hans kultur var ensomhet noe som rett og slett ikke fantes. Det fantes ikke engang et ord for det. Han sa at selv om det fantes nok av smerte, lidelse og sorg, så fantes det ikke ensomhet.

«Så hva er denne ensomheten vi opplever?» spør Needleman. «Mennesker er avskåret ikke bare fra hverandre, men også fra en viss harmoniserende kraft i seg selv. Det handler ikke bare om at ’jeg er ensom’, men om at ’jeget’ er ensomt. Vi mangler et grunnleggende harmonisk forhold til en type universell kraft.»

Dette «grunnleggende harmoniske forholdet» som vi mangler, er ikke et vi kan bygge via Twitter, Facebook eller noen av alle de hundrevis andre sosiale mediene. En slags universell kraft som kan binde oss sammen, er Den Ene Bevissthet. Den krever verken medlemskontingent, PC eller smarttelefon. Den Ene bevissthet er allerede installert som en del av vår opprinnelige utrustning.

Filosofen Neal Grossman, tidligere professor ved universitetet i Illinois, Chicago, har brukt tiår på å analysere nær-døden-opplevelser (NDO). NDO tyder på at et element av bevisstheten eksisterer utenfor hjernen, og at det muligens fortsetter å eksistere etter fysisk død. De som kommer seg igjen etter NDO, forteller ofte at de hadde en opplevelse som overskrider den individuelle bevissthet. Denne formen for bevissthet følges alltid av en dyptgripende følelse av kjærlighet som vedvarer etter nær-døden-opplevelsen.

Grossman skrev: «Det ligger et skjult budskap i all denne (NDO-) forskningen … Budskapet er universell kjærlighet. Enhver som har hatt en nær-døden-opplevelse, er overbevist om at vårt mål i livet er å forbedre vår evne til å gi og motta kjærlighet.»

Opp gjennom historien har kjærlighetens forrang blitt bekreftet talløse ganger av de som har opplevd forskjellige versjoner av Den Ene Bevissthet – gjennom endrede tilstander, mystiske opplevelser, dagdrømmer, åpenbaringer eller svært kreative øyeblikk. Psykologen Carl Rogers kalte disse opplevelsene en «fintfølende og sensitiv ømhet overfor andre».

Forsøk på å rense livet for kjærlighet kan føre til situasjoner som ville vært komiske hadde de ikke vært så alvorlige. Dette er særlig åpenbart i helsevesenet. På et større sykehus, som jeg kjenner til personlig, var det en gruppe sykepleiere som var interessert i å tilføre sin faglige kompetanse en ekstra dimensjon. De reiste ut av byen en helg for å delta på et kurs i terapeutisk berøring, en healingteknikk som bygger på kjærlighet og empati. Da sjefen til sykepleierne fikk nyss om dette, ble hun rasende. Da de kom tilbake på jobb på mandag, var det det hengt opp en stor plakat på avdelingen hvor det stod: «HEALING ER IKKE TILLATT PÅ DETTE SYKEHUSET!»

På et annet stort sykehus hadde sykepleierne forbud mot å berøre pasientene utenom vanlige prosedyrer som å måle puls og blodtrykk. «Urimelig berøring», som rygg- og fotmassasje, var forbudt. Formålet med denne regelen var å forhindre sykepleierne i å utøve praktiske healingteknikker, noe som blir stadig mer populært i amerikansk sykepleie.

Det gleder meg å kunne si at amerikanske sykepleiere går i front for en gjeninnføring av healing i helsevesenet. Var det ikke for deres standhaftige mot og klokskap, ville helsestellet i USA vært enda mer begredelig enn det er nå.

Teksten er et utdrag fra Larry Dosseys bok «Ett med alt».