Kan atomer føle?

Er bevissthet begrenset til mennesker og kanskje andre livsformer på Jorden, eller fins det også andre steder i kosmos? spør Ervin Laszlo, fra boken «Revolusjon i vitenskapen».

Utviklingen av karbonbasert liv på egnede planeter er nødt til å ta millioner om ikke milliarder av år. Under særlige gunstige forhold vil det kunne lede til høyt utviklede organismer med godt utviklet hjerne og nervesystem. Da vil organismene trolig også ha en utviklet bevissthet. Det foreløpige svaret på spørsmålet vårt blir derfor ganske greit: overalt hvor livet har nådd et visst nivå i evolusjonen, vil det trolig være knyttet til bevissthet – og hvis det er tilfelle, finnes bevissthet mange steder i kosmos.

Men spørsmålet er ikke uttømt med dette. Bevissthet kan også eksistere på dypere og mer omfattende nivåer. I motsetning til hva man ofte tror er bevissthet ikke begrenset til mennesker. Det finnes ikke noe godt empirisk grunnlag for å hevde at bevissthet er et produkt av hjernen.

Klinisk og eksperimentelt materiale forteller oss bare at hjernefunksjon og bevissthetstilstand er korrelert, det vil si tilknyttet hverandre, slik at når hjernefunksjonen opphører, opphører også bevisstheten – vanligvis. (Det finnes unntak: i en del veldokumenterte tilfelle har pasienter – blant dem pasienter med hjerteinfarkt – hatt detaljerte og nøyaktig gjenfortalte opplevelser mens deres EEG viste fullstendig opphør av hjernevirksomhet).

Forskningsmaterialet sier ingenting om hvordan menneskehjernens nettverk av nevroner skulle være i stand til å skape de kvalitative inntrykk og fornemmelser som utgjør vår bevissthet! Forsøk med MRI (magnetic resonance imaging) og andre teknikker viser at når visse tankeprosesser finner sted, er de assosiert med stoffskifteforandringer i bestemte områder i hjernen. Men de viser ikke hvordan hjernecellene, som produserer proteiner og elektriske signaler, også kan produsere fornemmelser, tanker, følelser, bilder og andre elementer av bevissthet.

Kort sagt: når observasjoner viser at hjernefunksjonen er korrelert med bevissthet, betyr ikke det at hjernen produserer bevissthet. Vi kan trygt assosiere en høy grad av bevissthet – det vil si meningsfylte bilder, tanker, følelser og rike ubevisste elementer – med komplekse nevrale strukturer, men dette er ingen garanti for at slik bevissthet faktisk er blitt til gjennom disse strukturene.

I filosofiens historie har materialisme, idealisme og dualisme dominert som innfallsvinkler til forholdet mellom hjerne og bevissthet. Men vi har flere alternativer. En fjerde og kanskje mer overbevisende tilnærming er ko-evolusjonisme: det vil si at materie og bevissthet har sin rot i samme virkelighet – og at de begge er utviklet fra denne dypere virkeligheten til hva de er i dag. I dette vitenskapelig aktuelle bildet er det ikke lenger nødvendig å redusere hele virkeligheten til strukturer laget av byggeklosser som i seg selv er passive og ufølende (som i materialisme).

Heller ikke er det påkrevet å la alt gå opp i en kvalitativ, ikkemateriell verdensbevissthet (som i idealisme). Både materie og bevissthet er grunnleggende elementer i virkeligheten, men (til forskjell fra et dualistisk syn) er de ikke radikalt separate; de er forskjellige aspekter av samme virkelighet.

Hva vi kaller ‘materie’ er det aspektet vi trekker ut når vi betrakter et menneske, en plante eller et molekyl fra utsiden; mens bevissthet, eller sinn, er det som fremkommer når vi ser det samme fra innsiden. Begge perspektiver er tilgjengelige via hjernen og nervesystemet. Men det er innsideperspektivet som gir oss den bevissthetsstrømmen vi opplever, med lys og lyd, med følelser og intuisjoner og hele registret av underbevisste elementer.

Når innside-perspektivet er knyttet til hjernen, betyr det ikke at det ikke finnes hos andre mennesker og andre ting. Disse to synsvinkler, innside og utside, tilhører ikke bare mennesker, men også kvarker og partikler, atomer og molekyler, celler og organismer. Alle ting i universet har et internt bevissthetsaspekt såvel som et eksternt materieaspekt. Denne måten å se det på ble utviklet i en moderne vitenskapelig sammenheng av filosofer som Alfred North Whitehead.

Senere er den understreket av kvantefysikeren Freeman Dyson. «Materie i kvantefysikken,» sier Dyson, «er ikke en passiv, uvirksom substans, men en aktiv handlende kraft som uopphørlig velger mellom alternative muligheter... Det synes som om bevissthet (mind), tilkjennegitt ved en evne til å foreta valg, i noen grad er tilstede i hvert eneste elektron.»

Det kan virke overraskende, men det er fullt ut rimelig å hevde at enhver partikkel og ethvert atom ‘føler’ det felt og de krefter som virker på dem. (I fysikkens språkdrakt blir atomene anslått eller ‘eksitert’ (stimulert, hisset opp) ved tilførsel av energi. Sollys er den stråling som følger av hydrogen-helium syklusen i solen, når eksiterte hydrogenatomer sender fra seg det potensialet som ligger i eksitasjonen). Universet – og dermed Metaverset, slik vi tenker oss det – er noe både fysisk og mentalt. Kosmisk evolusjon innebærer at både de fysiske og de mentale potensialer blir realisert og utviklet i samspill.

Les mer om boken «Revolusjon i vitenskapen», som teksten er hentet fra.