Hvorfor skal vi lære dette, da?

Hun er en oppegående elev, og trakk litt oppgitt på skuldrene da vi skulle starte å gå gjennom programmering. «Jeg skal bli politi», sa hun. «Hvorfor må jeg egentlig lære programmering? Når er det meningen jeg skal få bruk for det?»

Som fylkeskommunalt ansatt er det min plikt å svare så godt jeg kan og forsvare regjeringens og skoleverkets ære. Så jeg kommer med en halvslapp utgreiing om det å lære seg å løse problemer, tenke logisk og vite hva en algoritme er; det er algoritmene (og nerdene) som styrer verden! Hun smiler overbærende, denne type argumentasjon har hun hørt av velmenende lærere før gjennom et langt liv i skolen. Så dreier samtalen over på helt andre, mer interessante ting. For hva skal egentlig til for å bli god i politiyrket? Hun svarer uten å nøle: God på relasjoner, evne til å se mennesker, bry seg og gjøre en forskjell for de svake.  

Men slike ting lærer vi ikke på skolen, sukker hun (og jeg) idet klokka ringer. 

Lærernes hverdag i skolene er kampen for å vinne elevenes oppmerksomhet og putte så mye fag som mulig inn i hodene deres når dette vinduet er åpent. Men dessverre taper fag forholdsvis greit mot elektronisk stimuli, så åpningstidene er mildt sagt begrensede. Lange, virkelighetsfjerne og kjedsommelige resonnementer i estetisk sparsommelige klasserom gir automatisk en livstrett holdning blant de unge. Evnen til å holde fokus over tid og stå i det kjedsommelige er etter hvert blitt eksotiske egenskaper. Læreren som tryllekunstner, komiker og sterk, men omsorgsfull leder er idealet for å kunne konkurrere med digital underholdning og jakten på de sedvanlige, umiddelbare stimuli. 

Men det er kanskje ikke så rart om dagens ungdom er litt livstrett? Stadig mer av oppmerksomheten deres er styrt. Enten mot fag og arbeidsoppgaver i timene, eller mot skjerm. Skjermbruk hos ungdom øker stadig, og er nå gjennomsnittlig på rundt fire timer – og det er utenom skole. For jammen sitter de ikke mye foran PC der også, om det er faglig, spilling eller det å oppdatere seg på Paradise Hotel. Og i friminutter tas mobilen fram. 

Jada, elevene må absolutt bli digitalt dyktige. Det å kunne bruke PC er avgjørende for å fungere i mange jobber. Men:

Lite er sagt om hva et menneske, som biologisk vesen, takler av en slik livsstil. Evolusjonsmessig er det jo bare sekunder siden vi flyttet inn i møblerte hjem og begynte å se på Skal vi danse. Vi er tilpasset et liv i aktivitet og ikke minst med mye mindre styrt oppmerksomhet enn vi har i dag.  

Forskningen er utvetydig på viktigheten av å la oppmerksomheten hvile. Denne typen hvile får man mest av i nærkontakt med naturen og i stillhet. Da viser forskningen at nærkontakt med naturen styrker selvrefleksjonen, intern og ekstern informasjon settes sammen – som hjelper oss å forstå verden og vår plass i den. Blant annet. Å ramse opp alle positive effektene av det å være i naturen er en umulig oppgave i dette formatet, men det er uhorvelig mange.

Samtidig er opplevelse av stillhet kanskje det sterkeste virkemiddelet av alle for å styrke hjernen, stimulere læring og bedre konsentrasjonsevnen. Men det virker som om dokumenterte argumenter for hva som fungerer taper kampen mot digital- og mengdekjøret.

Men med stillhetsforskning i hånd er det kanskje ikke rart at den ene tingen som mine gamle elever prater om når vi møtes, er: «Jeg husker veldig godt de der første fem minuttene da vi satt helt stille i starten av timen, sånn mindfulness. Det var veldig fint og jeg ble liksom klar for fag da!»

Dessuten lurer også jeg på – egentlig – hva ungdommene skal med programmering.