Sammenfiltrede følelser ved seksuelle overgrep

Terapeuter må være spesielt oppmerksomme på de komplekse forviklingene som oppstår ved seksuelle overgrep, skriver Franz Ruppert, fra boken «Forstå dine sår i sjelen».

Disse hendelsene har et så sterkt tabu knyttet til seg at selv i psykoterapi er det mer fristende å velge å fokusere på andre, tilsynelatende lettere håndterlige symptomer som det sentrale for terapien enn å ta tak i de seksuelle overgrepene klienten har vært utsatt for.

Klienter, som ofte allerede er usikre på sine undertrykte minner, kan da dessverre få inntrykk av at hennes opplevelser av overgrep ikke har noen betydning fordi de ikke nevnes eller blir skjøvet til side selv av erfarne terapeuter. Ved å redusere betydningen av misbruk på denne måten ser terapeuten bort fra hvor traumatiserende det er, og skaper dessuten illusjoner om at det er lett å overvinne de alvorlige konsekvensene av misbruket.

Hvis terapeuten er redd for å bli viklet inn i den dynamikken som er knyttet til seksuelle overgrep, vil klienten bli redd for å åpne seg. På den andre siden er overdramatisering av misbruk også uheldig og viser at terapeuten mangler forståelse for problemstillingene.

Hvor nødvendig det er å ta opp seksuelle overgrep åpenlyst, må vurderes opp mot skadene klienten har fått på sine grenser i forhold til skam og hvilke ressurser hun kan ha for å få integrert sine traumer. For eksempel bør terapeuten ikke øve press dersom overgrep ikke har vært nevnt av klienten, selv når hun har velfunderte grunner til å tro at en opplevelse av misbruk er problemet.

Det aktuelle steget mot helbredelse er å finne og bekrefte sannheten, om seksuelle overgrep fant sted eller ikke. Hvis noe slikt skjedde, må klienten kunne si åpenlyst hva som var forferdelig med det. Det mishandlede offeret er alltid uten skyld for hendelsen, selv om misbrukte barn kan føle seg skyldige. Deres kjærlighet til foreldrene må også respekteres, og deres angst og bekymring for familiesystemet må anerkjennes.

Sammenfiltrede følelser trenger tid for å løses opp gjennom en erkjennelse av realitetene i hele familiesystemet. For en klient kan dette bety at han må anerkjenne at han som barn ubevisst ble innviklet i et traumatisert forhold mellom foreldrene. Ansvaret for misbruk av et barn ligger selvfølgelig fortsatt hos gjerningsmannen. Hans handlinger kan ikke unnskyldes eller reduseres selv om de kan spores tilbake til hans egen traumatisering. Dette må også klienten forstå fullt ut, selv om han kan ha medfølelse og kjærlighet overfor både overgriperen og andre som lot misbruket skje.

Det tar en enorm vekt av skuldrene til et misbrukt barn hvis overgriperen tar ansvar for sine handlinger, spesielt når det er barnets egen far. Dessverre er få personer som har begått seksuelle overgrep i stand å innrømme sine ugjerninger og si til barnet: «jeg beklager, og du er ikke ansvarlig på noen måte.»

Dersom dette er mulig, kan det muligens være en sjanse for at forholdet mellom overgriper og offer kommer på rett kjøl igjen. Dersom overgriperen er i stand til å avklare at han selv har en forstyrret tilknytning til sin mor, noe som sannsynligvis vil være en del av en underliggende årsak, er det større sjanse for at han klarer å ta ansvar for sine handlinger.

Et offer er ikke alltid bare et offer. Misbruk fører til splittinger i et barns indre, og det kan være personlighetsdeler hos barnet som unnskylder overgrepene eller selv aktivt bidrar til dem. Nettopp denne lojaliteten til overgriperen må bringes frem i lyset i terapi for at klienten skal kunne klare å få ryddet den av veien. Bare på den måten kan en klient oppnå følgende:

Å gi avkall på sin feilaktige skyldfølelse overfor gjerningsmannen.
Å gi avkall på sin tendens til å straffe seg selv.
Å trekke seg vekk fra personer som ikke er bra for henne.
Å utvikle sunn kontakt med andre mennesker litt etter litt.

Ofte ligger det ytterligere traumer bak seksuelle overgrep innenfor familier. Når innviklinger i traumatiske prosesser gjennom generasjoner avsløres i konstellasjoner, skaper det en bedre forståelse av disse ubevisste dynamikkene. Seksuelle overgrep kan dermed plasseres der de hører hjemme i helheten av det som har skjedd i en familie.

Forholdet mellom menn og kvinner og mellom foreldre og barn har ofte vært voldelige og forvirret i generasjoner. Det er barn fra incestforhold og barn som er født i hemmelighet og blitt gitt bort eller drept. Barn har ofte ikke visst hvem som er deres egentlige mor eller far. Ingen er på sin rette plass i tilkytningssystemet. Foreldre blir barn og barn blir foreldre. Det fins ingen sunne grenser, bare symbiotiske fusjoner på sjelenivå i et virvar av angst, sinne, skam, skyldfølelse og maktesløshet. ut av slike tilstander vokser overgripere, som igjen skaper nye ofre.

Å overvinne de mangefasetterte fysiske, mentale og emosjonelle konsekvenser av seksuelle overgrep krever som regel intensivt psykoterapeutisk og traumeterapeutisk arbeid, og prosessen tar vanligvis flere år. Klienter må lære å snakke åpent om overgrep og å akseptere at de mangfoldige problemene de har opplevd i livet henger sammen med at de har vært misbrukt. Dermed lærer de, skritt for skritt, å sette sine fysiske og psykiske symptomer og vanskelighetene de har ført med seg, i sammenheng med seksuelle overgrep.

Det kan være svært smertefullt for klienter å gjenvinne en sterkere følelse av selvtillit etter hvert som de anerkjenner i hvor liten grad de har vært i kontakt med følelsene sine, kroppen sin, andre mennesker og omgivelsene sine i sitt tidligere liv. Klienter som allerede har egne barn, begynner å få en fornemmelse av hvor altfor mye de har forventet av sine barn og fortsatt venter av dem i form av å hjelpe foreldrene i deres forsøk på å undertrykke minner om seksuelle overgrep. Bekymring for egne barns velvære kan være en sterk motivator for å konfrontere sin smertefulle fortid.

Når klientene lærer å behandle seg selv med mer kjærlighet, fører dette til at kjærligheten også kan strømme mot barna deres. Oppløsningen av angst og energiblokkeringer i kroppen kan bli støttet av egnede fysiske behandlinger som massasje og yoga. På denne måten lærer klientene gradvis å tåle å vende tilbake til og se på gamle mønstre av innvikling. Den energien som blir frigjort når traumene ikke lenger må undertrykkes, kan brukes til videre arbeid.

Les mer om boken «Forstå dine sår i sjelen», som teksten er hentet fra.