– Det finnes ikke noe gjemmested i universet

Jack Falao (1948-2013) var en psykolog med stor kjærlighet til fysikk. I boka «Det store eventyret om virkeligheten» gjorde han kvantefysikken til forståelig og fascinerende lesning.

Jack Falao i samtale med Kari Bu, fra tidsskriftet Flux nr. 17 i 1999.

Det er en kjent sak at kvanteteorien er revolusjonerende. Kan du si noe om hvorfor?

– Den raserer det klassiske virkelighetsbildet som Newton og Einstein forsynte oss med. Teoriene fungerer utmerket for teknikere og ingeniører, men klassikernes feilgrep var at de begrenset seg til de tekniske aspekter. Selv om kvanteteorien er hentet fra den hardeste fysikken, er den en oppdagelse av at materien er utilstrekkelig for å få puslespillet på plass. Man må ta hensyn til det mentale og dets rolle som en sterk, innvirkende kraft i universet.

For mange av oss er det vanskelig å sortere ut hva som er ’klassisk’ og hva som er nytt i disse teoriene.

– Tidligere mente man at verden er uavhengig av de som opplever verden, av sine observatører, det vil si at objektivitet finnes som noe absolutt. Partikkelfasthet er en annen klassisk tro – hvis materien ble spaltet opp vil man ende opp med uknuselige grunnpartikler. Lokaliteten fikk sitt banesår med Aspect-forsøket i Frankrike – fotoner som har vært forbundet påvirker hverandre uavhengig av tid og rom.

– En annen gammel brikke er determinismen, at noe med sikkerhet kan sies å føre til noe annet – det vil si at man kan forutsi 100% hvis man har full oversikt over årsaker og virkninger. Dette er feil. Vi kan regne ut sannsynligheter, og noen sannsynligheter er så overveldende at det kan se ut som forutbestemt kausalitet.

– Men dreier du et bilratt mange nok ganger til høyre, kan det før eller senere – selv om vi nærmer oss uendeligheter – svinge til venstre, uten at det skyldes mekaniske feil. Verden slingrer. Heissenberg kalte dette for materiens usikkerhet eller ubestemthet. Bohr sa at materien viser bølgeansikt den ene dagen, og partikkelansikt den andre.

– Du er med på å skape et fenomen der du retter oppmerksomheten. Kvanteteorien er fremdeles en hodepine for mange etablerte vitenskapsmenn fordi den er så grunnleggende forskjellig fra alt man er blitt oppdratt til å tro på. Teorien fungerer i fullt monn for alle praktiske formål, samtidig snur den opp ned på grunnleggende gamle forestillinger om hva virkeligheten er.

Den skadeskutte determinismen er interessant med tanke på psykologien. Finnes det ikke noen sikkerhet der heller?

– Nei, i enda mindre grad. Materien er det maksimalt fortettede, det hardeste stoffet i Universet, og selv det er ikke upåvirkelig av at det blir observert, at det befinner seg i en subtil sammenheng. Sosiale eller psykologiske fenomener vil være tilsvarende mer formbare.

Betyr dette at determinismen blir sann i den grad vi tror den er sann?

– Svært enkelt sagt, ja. Det ser ut som om tro og overbevisning er en skapende kraft i universet. Da media begynte å kalle noe for vinterdepresjoner, ble det straks flere depresjoner om vinteren. Gjør vi noen oppmerksom på deres utilstrekkelighet, i beste mening selvsagt, er vi altså med på å gjøre dem utilstrekkelige – hvis vi får dem til å tro på det.

– Selve tanken på at vi er styrt av noe utenfor oss selv stammer fra det klassiske vitenskapssynet. Dette er en veldig passiviserende tanke. Straks vi erfarer eller tror at vi er aktive deltagere i dannelsen av vår virkelighet og vår skjebne, får vi en helt annen ansvarsfølelse og dermed mulighet til å flytte fjell med vår tro.

Ser du noen vei fra kvanteteori til kjærlighet?

– Aspect-forsøket viser for meg til et kjærlighetsprinsipp. Det dreier seg om å tenke helhetlig. Verden er ikke splittet, selv om vi i vår utilstrekkelighet har splittet den. Vi kan ikke anvende kvanteteori som psyko-terapeutisk metode, men vi kan snakke om visse implikasjoner på et grunnleggende plan.

– Vi kan snakke om betydningen av visdom og utvikling av kjærlighetsevner. Fellesskapsopplevelser som man tidligere var blind for kan bli forsterket hvis man hinter inn resultatet av Aspect-forsøket. Man kan for eksempel si at det ikke er noe gjemmested i universet. At alt er forbundet med alt. At ensomhet ikke finnes i egentlig forstand.

All viten kan misbrukes. Er du skeptisk til sider ved moderne overtro og New Age?

– Ja. Sjarlataneri og økonomiske profitthensyn kan ødelegge mulighetene for positiv handling. Synske personer som begynner å lage show, ser ut til å miste sine evner. To virkeligheter kolliderer. Fortaper man seg i en materialistisk, individualistisk virkelighet, vil jeg kalle det fiktiv alternativitet. Det er den genuine alternativiteten vi trenger.

– Fysikeren David Bohm prøvde å bruke det alternative til noe positivt, en slags verdensomspennende dialog hvor virkeligheten skulle få lov til å være flytende. Et fritt møte mellom mennesker som tenkte høyt uten å følge bestemte strategier, slik at deres indre kunne slippe til innenfor et fellesskap.

– Det er åpenbart mange mennesker som aner at det er noe banebrytende i kvantevirkeligheten. Det må nok tenkes en del for å se dette, men ikke så abstrakt som mange frykter. Man kan kjenne igjen mange av kvanteteoriens beviser i hjertet. Folk har lenge følt dens sannheter intuitivt, men det har ikke vært gyldig kunnskap før det fikk vitenskapelig stempel .

Mange vil si at filosofering og bevissthet om åndelige spørsmål er både upraktisk og virkelighetsfjernt.

– Det finnes ikke noe så praktisk som en tanke, i den forstand at ingen ting har større skapermulighet og potensiale for forandring i seg. En gjerning utgår ikke bare fra en muskel. En tenkt tanke har direkte implikasjoner i universet, mye større enn en liten muskelbevegelse. Den påvirker materien.

«Pappa» i boken din vil ikke påtvinge sønnen en «ferdig tenkt virkelighet». Hva er så viktig med å tenke selv?

– Virkeligheten blir ikke virkelig for deg før den er blitt din egen. Det å lære noe utenat er å utvendiggjøre. Den gamle, klassiske virkeligheten er en utvendig, materialistisk og splittet virkelighet. Kvantevirkeligheten er indre, mentalt levende og samlende. Det kommer til å bli svære omveltninger i teoriens kjølevann.

– Vi må forstå at det som duger – det som virkelig er virksomt – kun er det helhjertede, det alvorlig mente som man virkelig kan stå for. Dit når man ikke gjennom en utenat-lekse, men gjennom frihet og indre forståelse. Denne friheten kan hjelpes fram av veileder og dialogpartner. Spørsmålene kan stilles av andre, men svarene må bli dine egne. Skoleeleven som passiv mottaker er en arv fra den klassiske vitenskapen.

Du etterlyser en ny type skole. Men det stiller høyere krav til individet når frihet skal være utgangspunktet og individet skal være sin egen læremester. Hva med alle de som ikke har dekket sine grunnleggende behov – hvordan skal de begynne å jobbe med tankene sine?

– Vi er kastet inn i kropper, og vi må spille på kroppens premisser. Vi må dekke de grunnleggende behovene for å kunne ta neste trinn på Maslows behovspyramide. Derfor er det så viktig å få brakt mat og frihet fra krig til dem som ikke har det. Vi må til en viss grad bygge på materien for å kunne frigjøre oss fra den, men når vi overgir oss til det materielle, hemmer vi verdens utvikling.

Markedet skal være fritt, og det sies at markedet er uskyldig. Men du mener at vi må skifte fokus når visse materielle behov er dekket?

– Når den nødvendige tryggheten er oppnådd, er det lett å sette seg fast i en naiv tro på at hva vi har godt av i det små har vi også godt av i det store. Når man har nok penger til å overleve bra vil man tjene mer penger, fordi dette etter formelen skulle gi mer trygghet, mer av det gode.

– Alternativet, som jeg i boka mi kaller slippe-seg-på-dypet-veien, krever at vi tar en større risiko. Samtidig skaper det frihet og uavhengig tenkning. Først da kan vi føle: her er jeg fri, jeg er ikke utrygg her. Kjærligheten tjener på at vi velger denne veien, for den trives ikke i ufrihet. Kjærligheten både forutsetter og avler frihet.

– Den fordrer at man er istand til å forlate snevre behovsdekkende perspektiver og våger å være naken. Materialismen, eller klamre-seg-til-livet veien, blir en slags mental sovemedisin som utarmer individets vekstmuligheter. Den mentale døden er livets virkelige katastrofe.

– Som psykolog ser jeg likegyldigheten, sløvheten og selvdestruktiviteten. Men jeg ser også en dyp protest. En voldsom leting etter mening. Jeg ser mye i New Age bevegelsen som et positivt uttrykk, likedan salgstallene til "Sofies Verden". Men en kniv kan brukes både til drap og til å lage vakre kunstverk. Slik kan også elementene i New Age brukes positivt og negativt

Hvordan kan religion bli det motsatte av kjærlighet – når kjærlighet var intensjonen?

– Religionen dras ut av sine egne forutsetninger og settes inn i et snevert, egosentrisk og maktstyrt verdisystem. Dermed blir religionen like lite egnet til å formidle kjærlighet som et lovverk eller et sett av husordensregler. Den materielle verden med våre samfunn er full av maktsystemer.

– Kvantefysikken spiller inn i moderne kosmologi. Og der leter man stadig etter en skjult materie som kan gi en forklaring på de synlige virkningene i universet. De kaller det sort materie. Selv kaller jeg det hvit mentalitet. Det gjør samme nytten. Materien er ikke så finmasket at den går til bunns. Den har så mange hull og sprang.

– Det sies at "ingen ting" ligger i mellom materiepunktene. Vi kan like gjerne finne forklaringen i det mentale. For rundt 15 milliarder år siden fantes det ikke materie. Når vi snakker om intet-heten, forteller dette mye om vårt syn på virkeligheten: hvis det ikke er materie, finnes det ikke.

– De som vender tilbake fra en nær-døden opplevelse sier det samme: det er viten og kjærlighet overlever. Ingen ting annet. De filosofiske implikasjonene av kvanteteorien kan tyde på at det som var før Big Bang og det som kommer etter døden, er en harmonisk enhetstilstand. I et kosmologisk perspektiv vil også materien til slutt fordampe.

Vil du lese mer om kvantefysikk og bevissthet? Psykoterapeut Astri Hognestad har skrevet bok om dette i samarbeid med fysiker Øyvind Grøn. «Livet trives best på kanten av kaos» finner du både som papirbok, e-bok og lydbok.