Arbeidsplassen vil aldri bli den samme igjen

Hva kjennetegner arbeidstakerne som ble født mot slutten av forrige årtusen? Anne Rød kaller dem «milennierne», og de stiller andre krav til lederne sine enn tidligere generasjoner.


For mange arbeidstakere er den nye hverdagen, der teknologi, tilgjengelighet og tempo står i sentrum, vanskelig å forholde seg til. Noen tilpasser seg og prøver å henge med etter beste evne, mens andre motsetter seg endringene og risikerer å ende opp på sidelinjen. I tillegg får vi en ny gruppe kollegaer, millennierne, som stiller helt andre krav til sitt arbeid og sine ledere.

Arbeidsplassen vil aldri bli den samme igjen. Med denne gruppen må vi sette til side det vi til nå har forbundet med ledelse, og tenke nytt. Født mellom 1980 og årtusenskiftet er «alltid på»-generasjonen som digitalt innfødte å regne. De aner lite om livet før wi-fi, og stiller spørsmål ved det meste.

Millennierne er blitt båret på gullstol fra vugge til videregående, og de er vant til å forhandle, involveres og bli sett. Implikasjonene for både ledere og kollegaer er store. Å lede denne generasjonen innebærer mye bredere forankringsprosesser der eierskap og innflytelse i mye større grad avgjør både motivasjon og engasjement. I tillegg krever de gjensidige regelmessige, detaljerte og konstruktive tilbakemeldinger.

Jevnlig må de forklares og overbevises om hvorfor de i det hele tatt skal ledes. Millennierne løfter forståelse for mangfold og engasjement til uante høyder. De bruker sin digitale kunnskap og sitt brede nettverk til å se nye muligheter og kombinasjoner. For dem eksisterer ikke skillet mellom privatliv og jobb, og de forventer å bli involvert for å forbedre verden vi lever i.

Balansen mellom individuelt ambisjonsnivå og tilhørighet og fellesskap er hårfin. «Nei» vil ikke være et tilfredsstillende svar, og frihet foretrekkes. I et utviklingsperspektiv er millenniernes tilpasningsevne, vilje til forbedring og nyskaping, en spennende berikelse for enhver organisasjon. 

Les mer om boken «Systeminspirert ledelse i praksis», som teksten er hentet fra.

Forrige
Forrige

Fem typer destruktiv ledelse

Neste
Neste

De gode spørsmålene – nøkkelen til innsikt og transformasjon