Bevissthetens illusjon
Vi tror vi er enkeltindivider med hver vår bevissthet, mens sannheten er at det finnes bare én bevissthet. Det mente fysikeren Ervin Schrödinger, og Larry Dossey utforsker denne ideen i boken «Ett med alt».
Selv om det finnes milliarder av tilsynelatende atskilte sinn, har mennesket stort sett et sammenfallende syn på verden. Det finnes bare en dekkende forklaring på dette, skrev Schrödinger, «nemlig en forening av sinn eller bevissthet. De er bare tilsynelatende mangeartet; i realiteten finnes det bare én bevissthet.»
Schrödinger mente at vi lider av en konsensustranse, en kollektiv illusjon, hva angår bevissthetens natur. Han sa det slik: «Vi har henfalt til utelukkende å tenke på personligheten til et menneske … som noe som er lokalisert i kroppen. Kunnskapen om at den i realiteten ikke kan finnes der, er så fantastisk at den blir møtt med skepsis og nølen, vi er svært uvillig til å innrømme det.
Vi har blitt vant til å lokalisere den bevisste personlighet inne i hodet på et menneske – noen centimeter bak øynenes midtpunkt, vil jeg si … Det er svært vanskelig for oss å feste lit til det faktum at plasseringen av personligheten, av det bevisste sinn, i kroppen, kun er symbolsk, kun et hjelpemiddel for praktisk bruk.»
Sinnets udødelighet var en viktig faktor i Schrödingers grunnsyn. Han skrev: «Jeg drister meg til å kalle det [sinnet] uforgjengelig ettersom det har et særegent tidsskjema, nemlig at sinnet alltid er nå.
Det finnes egentlig ikke noe før eller etter sinnet. Det finnes bare nået, som omfatter minner og forventninger … Vi kan, etter hva jeg tror, hevde at den fysiske teori på sitt nåværende punkt på det sterkeste taler for at sinnet ikke kan ødelegges av tiden.»
For mange i Vesten kan omfanget av Schrödingers holisme virke sjokkerende. Han innrømmet det, men holdt ikke tilbake. Han holdt fast ved at «hvor utenkelig det enn er for vanlig fornuft, så er du – og alle andre bevisste skapninger – ett i alt.
Følgelig er det livet du lever, ikke bare en del av hele eksistensen, men i en forstand helheten, bare at denne helheten er slik formet at den ikke kan måles med ett enkelt blikk. Dette, som vi vet, er hva brahminene uttrykker i den hellige, mystiske formelen: Tat tam asi, dette er deg. Eller også i slike ord som ’jeg er i øst og i vest, jeg er under og over, jeg er hele denne verden.»
For Schrödinger var ikke dette synet bare luftig filosofi, det var gjennomgripende praktisk. Han gjenspeilte Schopenhauer da han erklærte at den enheten vi deler med andre, «ligger til grunn for all moralsk verdifull aktivitet», inkludert altruisme og heltemot.
Når man går inn i fellesskap med andre, vil individet risikere sitt eget liv for et formål det anser som godt, det vil satse sitt eget liv for å redde noen andres og gi for å lette en fremmeds lidelser selv om det vil øke dets egne.
Les mer om boken «Ett med alt», som teksten er hentet fra.
