Er det bevisstheten som skaper virkeligheten?
Tenk om verden ikke egentlig er der – før du ser den. Tenk om du, med blikket og bevisstheten din, er med på å danne virkeligheten rundt deg. Kvantefysikken åpner for denne muligheten, skriver Astri Hognestad.
Hver eneste dag brytes 50 milliarder celler ned og blir erstattet av nye celler, men vi opplever at kroppen er den samme. Hvor kommer denne opplevelsen av kontinuitet fra?
Og hvordan kan vi forklare langtidshukommelse når molekylsammensetningen i nevronenes cellemembran blir fornyet hver annen uke? Cellemembranen omslutter cellen, den kontrollerer alt som går inn og ut av cellen, og den regulerer hvordan celler kommuniserer både med andre celler og med kroppen for øvrig.
Helt siden kvantefysikken ble utviklet tidlig på 1900-tallet, har fysikerne hatt en teori om at bevisstheten spiller en rolle i prosessen som fører til at potensialet i et vakuum blir til materie, til de fysiske tingene vi ser og benytter oss av. Men hva slags rolle bevisstheten spiller, har ingen foreløpig funnet et endelig svar på. Det finnes ulike teorier om hva som skjer.
‘Noe’ (en måling eller kanskje bevissthet) fører til at fluktuasjonene opphører og blir fastlagt som noe konkret. Det kalles kollaps av bølgefunksjonen. Noen mener at det er en resonans som påvirker denne prosessen. Resonans gjør at energi blir mottatt og i neste omgang forsterket og omdannet til krefter som, gjennom en komplisert prosess, fører til dannelse av materie.
Det fører for langt å beskrive denne nærmere her, men poenget er følgende: I denne prosessen er mennesket med sin bevissthet en avgjørende faktor, slik Warnke ser det. Dette synspunktet vil det nok være forskjellige oppfatninger om avhengig av hvilken fagdisiplin man kommer fra.
Fysikeren Shantena Sabbadini viser til at nyere forskning avviser kollaps av bølgefunksjon, siden dette ikke er i overensstemmelse med kvantefysikkens grunnleggende prinsipper. Det skapes et inntrykk av kollaps, men det er noe annet som skjer. Og dette henger sammen med at vi, menneskene, observerer dette som fysiske vesener, innenfra universet.
Vi er ikke en gud som kan beskrive alt objektivt, men vi beskriver det ut fra en erfaring innenfra, og all erfaring etterlater seg spor. Det dannes spor i observatørens hjerne, og informasjonen er lagret på lignende måte som man lagrer dokumenter og bilder i en computer. Informasjonen som er lagret, er alltid tilgjengelig. Og nettopp fordi den er tilgjengelig, fører det til opplevelsen av kollaps.
Bakenfor alt som er i universet, er alt i superposisjon og inneholder alle mulige erfaringer. jeg ser verden gjennom mine øyne og kan aldri se den gjennom andres. Og all min erfaring skjer ut fra et spesielt objekt, som er min kropp. Vi eksisterer som embodied observers. Det er det springende punkt som gjør at verden virker objektiv for oss. Dette er en svært komplisert prosess, og den har mange trinn.
Selv om forskerne diskuterer hvordan overgangen fra vakuum til konkret virkelighet skjer, inviterer kvantefysikken oss til å gi slipp på hva vi tror verden er. Bevissthet er uansett det kvantefysikken er bygget på, og utgjør det primære faktum.
Uten bevissthet hadde ikke noen kunnet forske og fremsette teorier. Det eneste vi kan stole på, er erfaringene. Og kvantefysikken er ett mulig utgangspunkt for å forstå at forskjellige observatører opplever de samme tingene tilnærmet likt. Det skaper inntrykket av at verden har struktur og sammenheng, og kvantefysikken er en måte å forstå denne strukturen på.
Les mer om boken «For at vi skal kjenne livet», som teksten er hentet fra.
